lydane som kjem

 

 

du tek deg i det..
lydane som kjem heilt ut av det blå
usynlege lydar
når du røyser deg frå ein stol
når du set deg i ein stol
skal gå ut av bilen
inn i bilen
bøye deg ned
lydane
åh!
uh!
mhm!

før eller etter ein bevegelse
har du tenkt over det
lagar du slike lydar plutselig
det er visst noko med alderen å gjere
eller er det det
berre noko som har skjedd
vane eller uvane

åh!
røyste deg visst frå stolen….
så kom den igjen
den lyden du ikkje vil lage
uh!
kanskje fordi det har blitt tyngre å bevege seg
ja svaret heng i lufta
det er vel slik det blir
mhm!

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
14. januar 2025

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

 

søndagsbad, tur og vi har fortsatt vinter

OSNESSANDEN
09.30
Pluss 2 grader på land og pluss 4 grader i sjøen
Jepsipepsi!

Men i dag var det kaldt ja…
og jeg måtte hive etter pusten litt –
og det blei ikke mange svømmetaka – men et bad blei det, sammen med Ruth-Linda
Frisk start på dagen!

Blide og fornøyde!
Det er godfølelse og blodet bruser gjennom kroppen!

Det satt en dame og såg utover havet da vi ruslet mot stranda – og jammen meg kom hun og badet, like ved siden av oss 🙂
Hun var nok hakket tøffere enn meg i alle fall – for hun holdt ut lenge i sjøen før hun ruslet på land.

Det er sol og snø om en annen – og vi tar sjansen på en tur til
HASUNDHORNET
før middag


Gode pust i bakken på veien mot toppen

Sola varmer godt!

 

 


Den steinen ser ut som et menneske i profil?

Og snur jeg litt på bildet og skjærer av litt – så er det et ansikt der, til høyre?

 

 

Vi er på toppen!

 

Frisk vind mot toppen, og en snøbyge kom og for like fort
På toppen slappet vi av med en kopp varm kakao og en appelsin på deling

Herlig når toppen er nådd, og vi har klart det sammen

Tipp topp lolipopp!

Fin tur nedover – og ikke var det glatt heller – heldigvis – for vi hadde ikke med brodder 🙂

Vi kjørte over fjellet, ned Ringstaddalen og til Haddal –
der stod to utegangere med vakre horn, og studerte oss 😀

Fine!

 

 

Og hjemme hadde
BACALAO
putret i et par timer –
så middagen den var klar!
Oppskrift på min hjemmelagede supergode Bacalao,
finner du HER

helgeutfordring

“noe som kan fly”

det er stikkordet fra bloggeren Utifriluft`s helgeutfordring denne gangen 🙂

 

 

Noe som kan fly… er tiden
Du ser den ikke slik fysisk – men den er der, og du vet den er der,
og den flyr av gårde, av og til uten at du i det hele tatt er oppmerksom på den

Solstrålene flyr over himmelen
Flyr og leker og erter
Kitler deg i ansiktet, og gjør deg varm
Likeså skyene, flyr i raskt tempo, med vinden
Flyr forbi sola, lager skygger og fantasifigurer

Vinden flyr i raskt tempo
Rusker deg lett i håret
Fuglene kan fly høyt der oppe, og vi så en vakker ørn seile med vinden
Noe som kan fly, det er mye det

 

lytte til kroppen

 

 

 

Skal skal ikkje
Av og til skulle ein ynskje å krumme ryggen litt ekstra og gå på
Men det er ikkje som før
Før, når ein ikkje lytta til kroppen, og stanga inn mål både her og der,
heilt til det ikkje gjekk, måla stanga utanfor – og møtte veggen med eit smell
Det kjem dei dagane ein veger for og i mot
Er det viktig
Må eller må ikkje
Sjølv om kanskje samvitet seier at ein bør og vil

Av og til er det godt å setje seg godt til rette i stolen og berre ta det med ro
Det ein hadde lyst til å gjere, må passere
Det kjem andre moglegheiter
Å lytte til kroppen har vorte betre
Viktigare
Det er ei meistring å klare akkurat det, å lytte til kroppen
Det var ei tid då den kom i både andre og tredje rekke, kroppen
No er den komt i fyrste rekke
Kropp og hode treng meir ro

Super-kvinna finnes der, men ikkje så tydelig lenger, på utsida
Innvendig herjar ho vilt omkring seg, med alt som skulle vore gjort
Diskusjonane for og imot –
skal skal ikkje – klarar klarar ikkje – vil og vil ikkje – kan og kan ikkje
Det er mest av vil og kan
Det som var skal – er ikkje så mykje av
Det er mykje å ynskje – også er det det med å være realistisk opp i alt
Slik har det vorte
Ein dag om gongen
Det er noko det også – å møte dagen

Når makta ikkje rår lenger
Alt du klarte
Med bøygd nakke susa du gjennom dagane som den super-kvinna du var
Det er den same super-kvinna som møter dagane no – men på ein annan måte
Meir forsiktig
Du fortjenar det beste, sjølv om du føler det som om det er nest best,
fordi du ikkje maktar lenger
Nest best…
Eller best…
Dei rundt deg synes du er best, uansett kva sjølvinnsikta seier

Å ha gitt hundreogti prosent gjennom eit langt liv – det gir mange stjerner
Kor mange stjerner ein skal ha – eller telle – er kanskje ikkje så viktig når det kjem til stykket
Det er godt å tenkje på at ein har gjort sitt, og det har vore mesta av rein glede
Bidratt
Stått på
Og det er berre slik, at den dagen det ikkje går lenger – då er også det ok
“Stange inn mål med krum rygg”
det er så monge stjerner at dei ikkje går å telle

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
9. januar 2025

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

 

 

Inspirert av bloggeren Kjerringtanker sitt innlegg – “kvelden har kommet”

 

i går

I går var det snø og minusgrader
Den hadde lavet ned – og lå som et teppe over det meste


Ei runde rundt ved lavoen føltes nødvendig – for bevegelse og aktivitet –
ja – dagens trim
Og det gjorde godt, når jeg først var kommet i gang


Noen hadde laget et flott kunstverk like ved lavoen

 

 

Jeg kunne ikke dy meg, når jeg passerte elva – og så figuren som lå der og ropte 😀


Om snøen daler ned og legger seg over alt, smelter sola den når den er fremme

 


Anskaffelse av en slik skinne – prøve og se om det kan avlaste i tommel-leddet….
Så får vi se… et rtg-bilde og samtale med ergoterapeut hjelper nok også på

Det var i går…

I dag er det pluss 2 grader og regnet vasker bort snøen sakte men sikkert

fuglen

 

Blikkfang

Den blei fanget av blikket hennes, fuglen,
og hun stod som frosset til jorden
Den lille fuglen satt der ytterst på grenen rett foran henne, og viste ikke tegn til å ville fly
En vakker liten fugl med de varmeste farger
Den stod der bare, og så henne komme mot seg
Hun turte ikke rette ut hånden, men så påfuglen hele tiden
Den skaket litt på hodet, så på henne, og begynte kvitre
Vagt til å begynne med, men så sterkere

En vakker melodi kom fra strupen på den lille fuglen, og hun stod som trollbundet
Kunne ikke se seg mett på denne lille vakre fuglen
Hva ville den
Ventet den på henne
Hvorfor
Så stilner kvitringen og fuglen flytter bittelitt på seg, og i det hun så vidt klarer røre ved hodet dens, flyr den av sted
Hun står med hånden utstrakt og føler så rart inni seg
Hun rakk å klappe den så vidt i det den fløy av sted
Den melodien – den lille fuglen – den lille kontakten – det var det vakreste blikkfang hun hadde opplevd

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
3. januar 2025

 

 

laget til bloggeren Utifriluft sin helgeutfording første helga i januar


#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

repost mine dikt – nytt nivå

 


fotograf:  @solfure

 

 

Når ein merkar at ein står stødigt i seg sjølv
Føler seg jorda
Har funne tryggheit og ro
Følelsen av å ha åpna opp nye dører
Inn i eit nytt nivå av livet

Åpenheit
Takknemligheit
Klarheit
Uansett fortid, står ein stødigt her og no
Dagen i dag har aldri vore viktigare

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
28. oktober 2023

 

 

#minedikt #tankerblirtilord #repost #etdiktomdagen

venninnetur – skravl – klemme tre osv

HEID TURSTI
Ei runde med trim og skravl og bittelitt fotografering 😀
Klemme et tre og “hjerte” i en sølepytt – alt med godaste Marie  🙂

Snøen som falt i natt…  gradestokken på null-punktet


Men vår-følelsen kommer allikevel, når sola stikker seg frem og varmer
Da smelter snøen !

Klem et tre!

rosa hus

 

“Rosa hus”

Fra “noe” til rosa 🙂

Det er morsomt å tegne og fargelegge hus
Det trenger ikke alltid være de rene og beine linjene, ikke sant?
Det er bare å bruke fantasien!

#rosahus