Følelsen av at det er første gang du opplever det, selv om du har opplevd det år etter år Når bjørka spretter Fra den ene dagen til den andre har den blitt grønn De vakre museørene har strukket seg mot lyset Fuglekvitter Et hav av hvitt, gult og blått, sammen med det grønne Sola som skinner og himmelen som er blå Det er vår, og du smiler for deg selv, med lykkefølelse som sprer seg gjennom hele kroppen Denne følelsen, så herlig! Smilet er som om det er første gang du har smilt på lang lang tid Lykken har satt seg fra topp til tå, og det bruser i kroppen Og uansett om det skyer til, regnet faller, og vinden rusker i toppene, så står bjørka der, stolt og grønn Det hvite, gule og blå teppet er der For når sola igjen kommer frem, åpner alt seg opp mot himmelen og lyset Og enda en gang føler du på at det er første gang du opplever det, igjen Fordi det er så vakkert
Bobilen har fått navnet Olga Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀
Og hvor drar vi? Njaaa vi har endt opp med retning Hareid Sulesund – Åndalsnes og…. Så ser vi 😀
Så er vi plutselig på Åndalsnes, funnet parkering, og pakket kvikklunsj i sekken, og er klare for Rampestreken. Gå opp og ta gondolen ned igjen 😀
Jepspepsi!
🚶🚶♀️
Det er jo søren meg tungt å gå oppover! Hyggelige folk som passerer oss både på oppover og nedover Ei sprek dame kom nedover og jeg sa til C at dette er stor inspirasjon 🙂 Vi vekslet noen ord med den flotte “eldre” damen, før vi suset videre oppover.
Noen ungdommer passerte oss og vi traff de igjen ved Rampestreken. Hyggelige gutter fra Østerrike som var på tur med bobil, og hadde vært ute på Runde dagen før 🙂
Så er vi oppe! Yohooooo! Jeg klarte det! Siste meterene etter rampestreken var tunge og min høyre fot var ikke helt samarbeidsvillig. Men sånn er det, og den er med på turen den også, uansett 🙂
Frå dei fyrste stega du tok, og fram til no Eit heilt liv levd Sakte men sikkert veks du fram, oppdregen av di familie, på godt og vondt Ingen velger heimen dei kjem til, heller ikkje du Var det ein god heim, eller ikkje så god Eit lite hjarte født inn i verda, utan å velge framtida sjølv Moglegheitene er unike, eller ikkje Du veit ikkje om noko anna før nokon viser deg det, eller fortel deg det Då byrjar du sjå på deg sjølv og dine og alt rundt Og du undrast Eller, du ser ikkje, for ingen seier noko, og ingen påpeikar noko
Urett eller rett, noko legg du merke til og anna ikkje Men berre fordi du ser at nokon har det betre enn du, eller verre enn du Om ikkje hadde du ikkje sette det Draumen og gleda vart tråkka på Eller du tok alt som ei sjølvfølge, fekk det i hendene eller på gullstol, eller født med sølvskje i munnen Forskjellene laga brått eit hav imellom Eit lite hjarte, født inn i verda, utan å velge verken familie eller framtida sjølv Draumen brast Framtida brast Lykka brast Verda brast Eller alt surra rundt på eit lykkehjul
Herskapelig på en måte Selskap Drømmen om en lang steintrapp – inn i lyset med vakre lysekroner hengende fra taket Ballkjolene glitrer Du glitrer Musikk Hesten mangler, men, du er der, i den vakreste ballkjole Kanskje finner du din prins når masken faller
Sosieteen Om du er velstående nok, er det dette som er livet Lysekroner, høyt under taket, og vakre kjoler Alt hva en jente kan drømme om Noen annen virkelighet er fremmed Den sees bare på avstand
Sosieteten er personer som tilhører den høyere selskapsverden, og som deltar i det finere selskapsliv. [1] Sosietetsdame er en dame som tilhører sosieteten. kopiert fra nettet
Denne evindelige runddansen Hvor hører du egentlig til Hjemme – her eller der Ingen steder I grenseland Og bekymringen sitter som en slange rundt halsen, og strammer til Hvor hører du til Hvor kan du få hjelp Ikke her og ikke der Pust med magen, slapp av og det går seg til Du sier det, men det går ikke Slangen strammer grepet – snirkler seg rundt nakke og hals mens hjertet sakte prøver å holde en slags takt I grenseland – det går – så vidt Til det ikke går lenger – men da er det for sent Fottrinn subber gulvet, så vidt Bra nok, sier du, og gir et klapp på skulderen Den evindelige runddansen, hvor hører du egentlig til Ikke her og ikke der Det er ikke rom Det er ikke nødvendig Du klarer deg bra du Slangen strammer ikke så mye lenger – du er slukt i en jafs – uten å merke noe av det
En spennende dag for en venninne av oss! Vi er på vei til en fotoutstilling i Fosnavåg
Morsomt i heisen 😀
Gratulerer, kjære Inguna! Fy flate så dyktig fotograf du er! Så mye flott du har fremkalla, forstørret, rammet inn, og hengt opp
F A N T A S T I S K rett og slett
Enda en gang G R A T U L E R E R ! Og tusen takk for velkomstdrink og alt annet som du hadde satt frem til alle som ville komme innom Og gjett om det kom mye folk da! Og all blomster du har fått! Vel fortjent Jepp!
Du kan være stolt av det du har jobbet deg frem mot, og satset på her Du er rå!
👏👏👏
Dette seier ho om seg sjølv:
Mitt navn er Inguna Abuce. Jeg er opprinnelig fra Latvia, men har nå i mer enn 20 år bodd og jobbet rett ved storhavet på den lille øya Runde på Sunnmørskysten, hvor det magiske lyset og naturen påvirker meg som fotograf. Jeg har ingen formell utdannelse i fotografi, men har lært veldig mye i workshops med de norske fotografene MORTEN KROGVOLL og RAGNE K. SIGMOND, som har gitt meg mye inspirasjon.
Jeg jobber med flere prosjekter. Et av dem er ”Dreamscapes” – bilder av landskap hvor fantasi og virkelighet flyter sammen. Et annet fotoprosjektet er ”Lys og mørke”, om planter og vekster i lyse og mørke omgivelser i naboen sitt drivhus.
Fotografering gir meg stor glede og mening med livet, og gjennom mine bilder ønsker jeg også å vise andre alt det vakre som finnes rundt oss. Noen ganger må en ikke gå eller reise veldig langt for å finne skjønnhet!
VELKOMNE TIL OPNING! kopiert fra nettet/sida til Herøy kunstlag
Dette endte opp som en av mine favoritter blant alle de spennende bildene i temaet “DRIVHUS” For meg er dette nattsvermere – feer eller engler (som Inguna nevnte) som søker opp mot lyset Det er HÅP!
En flott utstilling – og det er mange dager igjen å nå den på – så det er bare å besøke Fosnavåg og utstillingen til Inguna, i Vågsgata 11 Arrangert av Herøy Kunstlag
🌼
Innom mamma en tur etter utstillingen – og vi handlet litt, sammen og ordnet forskjellig. Godt når alt går på skinner liksom
Takknemlig for det ❤️
🐣🌼🐣
Palmesøndag
kommer fykende – og det er opplett enn så lenge
Varme vinder – og jeg tar meg en gå/joggetur i løypa mi -før jeg suser ned til Ulstein og tar et lite bad 🏊
I farta – og det er godt å kjenne at selv om kroppen ikke er hundre prosent – så klarer jeg en treningsøkt i mitt tempo Å være aktiv er bare så viktig! Å klare det jeg klarer – ferdig snakka liksom
Det var full flod, og en del stein der det bruker være mye herlig sand…. men det var ikke noe problem – bare lekkert rett og slett! Har jo badesko!
Det er jammen meg hele NI grader i sjøen
Du verden så deilig det var å få saltvann på kroppen, og kjenne at det faktisk var ganske så herlig temperatur, når pusten var på plass, og kroppen roet seg i sjøen🩷 Inhale – exhale!
når du ikke føler deg bra nok når alt er svarte natta nesten og mislykketheten er som en orkan innvendig bra nok for hvem bra nok for hva
bra nok er det et godt nok ord å sette foran et annet ord bra nok som du er og hva er bra nok hvem bestemmer det
når du føler deg som mest alene du føler at ingen ser deg ingen hører deg ingen bryr seg og mislykketheten er som en orkan innvendig det er da du trenger varmen
hvem ser deg hvordan å vite hvordan å forstå hvordan å nå frem i tide å si: du er bra nok er det godt nok? det vet du ikke før du har prøvd
Der og då ser du ikkje lenger enn deg sjølv Orkar ikkje Kva er vitsen, livet, dagane, timane…. Så tungt Lyset er nesten borte, du mista det i den beste livsgnisten Mørket har senka seg
Så høyrer du stemmer og byrjar så vidt lytte I fyrstninga ser du ikkje poenget, ingenting kjem til å endre seg Mørket ligg over framtida og det er endelaus fortvilelse Men stemmene gir seg ikkje, og ein dag vaknar du, og kjenner på forandring Eit ørlite lysglimt har teke plass Brått ser du dagen for det den er, ny og ubrukt
Moglegheitene er der fortsatt, og det tok si tid, men no vil du Fram i lyset Sjølv om sorgen sit der, og tårene kjem lett, har ein ny følelse satt seg i kroppen Hjarte og sinn er rolig Lyset skin klarare og klarare, og til slutt åpna du heilt opp Latteren har enno ein gong funne vegen til augene, og smilet kjem utan anstrengelse Du er klar for ein ny vår
