første gang

 

 

Følelsen av at det er første gang du opplever det,
selv om du har opplevd det år etter år
Når bjørka spretter
Fra den ene dagen til den andre har den blitt grønn
De vakre museørene har strukket seg mot lyset
Fuglekvitter
Et hav av hvitt, gult og blått, sammen med det grønne
Sola som skinner og himmelen som er blå
Det er vår,
og du smiler for deg selv, med lykkefølelse som sprer seg gjennom hele kroppen
Denne følelsen, så herlig!
Smilet er som om det er første gang du har smilt på lang lang tid
Lykken har satt seg fra topp til tå, og det bruser i kroppen
Og uansett om det skyer til,
regnet faller,
og vinden rusker i toppene,
så står bjørka der,
stolt og grønn
Det hvite, gule og blå teppet er der
For når sola igjen kommer frem,
åpner alt seg opp mot himmelen og lyset
Og enda en gang føler du på at det er første gang du opplever det,
igjen
Fordi det er så vakkert

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. april 2025

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

 

Inspirert av bloggeren Pensjonistgunna sitt innlegg: Som om det var første gang i livet

 

bobillivet – vi klarte det – bildespam

Bobilen har fått navnet Olga
Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀

Hytte på hjul er bare lekkert  🚍

 

P Å S K E T U R

Og hvor drar vi?
Njaaa vi har endt opp med retning Hareid Sulesund – Åndalsnes og…. Så ser vi  😀

Så er vi plutselig på Åndalsnes, funnet parkering, og pakket kvikklunsj i sekken, og er klare for Rampestreken. Gå opp og ta gondolen ned igjen 😀

Jepspepsi!

🚶🚶‍♀️

Det er jo søren meg tungt å gå oppover!
Hyggelige folk som passerer oss både på oppover og nedover
Ei sprek dame kom nedover og jeg sa til C at dette er stor inspirasjon 🙂 Vi vekslet noen ord med den flotte “eldre” damen, før vi suset videre oppover.

Noen ungdommer passerte oss og vi traff de igjen ved Rampestreken. Hyggelige gutter fra Østerrike som var på tur med bobil, og hadde vært ute på Runde dagen før 🙂

Så er vi oppe!
Yohooooo!
Jeg klarte det!
Siste meterene etter rampestreken var tunge og min høyre fot var ikke helt samarbeidsvillig. Men sånn er det, og den er med på turen den også, uansett 🙂

Her er bildene fra den herlige turen vår:

Tenk at du og jeg, Inguna, var der oppe!
Rampestreken og Nesaksla – 17. september 2020
Like fantastisk da!

Og du Margrethe Utifriluft var der også, i fjor 😀

Yohoooo vi er helt rå!

Vann må man ha 😁

fotograf Charles

fotograf Charles

 

Det er bare sånn vakker tur og utsikt 👏

Vi tok gondolen ned igjen – og godt var det, for jeg tror ikke vi hadde klart nedturen 😃🙈

Kvikklunsj med utsikt 💛

 

Vi er superfornøyd med utført tur 👍

Mestring hundre prosent 🤩

Flott temperatur på Åndalsnes 🌼

paint

Huset på prærien

Husker du den serien fra din barndom
Dette er ikke DET huset
Men det fikk meg til å tenke på akkurat den serien
Laura og Mary og….

eit heilt liv

 

 

Frå dei fyrste stega du tok,
og fram til no
Eit heilt liv levd
Sakte men sikkert veks du fram, oppdregen av di familie, på godt og vondt
Ingen velger heimen dei kjem til, heller ikkje du
Var det ein god heim, eller ikkje så god
Eit lite hjarte født inn i verda,
utan å velge framtida sjølv
Moglegheitene er unike,
eller ikkje
Du veit ikkje om noko anna før nokon viser deg det, eller fortel deg det
Då byrjar du sjå på deg sjølv og dine og alt rundt
Og du undrast
Eller, du ser ikkje, for ingen seier noko, og ingen påpeikar noko

Urett eller rett, noko legg du merke til og anna ikkje
Men berre fordi du ser at nokon har det betre enn du, eller verre enn du
Om ikkje hadde du ikkje sette det
Draumen og gleda vart tråkka på
Eller du tok alt som ei sjølvfølge,
fekk det i hendene eller på gullstol,
eller født med sølvskje i munnen
Forskjellene laga brått eit hav imellom
Eit lite hjarte, født inn i verda,
utan å velge verken familie eller framtida sjølv
Draumen brast
Framtida brast
Lykka brast
Verda brast
Eller alt surra rundt på eit lykkehjul

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. februar 2025

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt #lykkehjul

paint

Herskapelig på en måte
Selskap
Drømmen om en lang steintrapp – inn i lyset med vakre lysekroner hengende fra taket
Ballkjolene glitrer
Du glitrer
Musikk

Hesten mangler, men, du er der, i den vakreste ballkjole
Kanskje finner du din prins når masken faller

Sosieteen
Om du er velstående nok, er det dette som er livet

Lysekroner, høyt under taket, og vakre kjoler
Alt hva en jente kan drømme om
Noen annen virkelighet er fremmed
Den sees bare på avstand

 

 

Sosieteten er personer som tilhører den høyere selskapsverden, og som deltar i det finere selskapsliv. [1] Sosietetsdame er en dame som tilhører sosieteten.
kopiert fra nettet

slangen

 

 

 

Denne evindelige runddansen
Hvor hører du egentlig til
Hjemme – her eller der
Ingen steder
I grenseland
Og bekymringen sitter som en slange rundt halsen, og strammer til
Hvor hører du til
Hvor kan du få hjelp
Ikke her og ikke der
Pust med magen, slapp av og det går seg til
Du sier det, men det går ikke
Slangen strammer grepet – snirkler seg rundt nakke og hals
mens hjertet sakte prøver å holde en slags takt
I grenseland – det går – så vidt
Til det ikke går lenger – men da er det for sent
Fottrinn subber gulvet,  så vidt
Bra nok, sier du, og gir et klapp på skulderen
Den evindelige runddansen, hvor hører du egentlig til
Ikke her og ikke der
Det er ikke rom
Det er ikke nødvendig
Du klarer deg bra du
Slangen strammer ikke så mye lenger –
du er slukt i en jafs –
uten å merke noe av det

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19. februar 2025

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

utstilling dagen før – og palmesøndag

Vakre tulipaner hos Siv 🙂

 

En spennende dag for en venninne av oss!
Vi er på vei til en fotoutstilling i Fosnavåg


Morsomt i heisen 😀

 


Gratulerer, kjære Inguna!
Fy flate så dyktig fotograf du er!
Så mye flott du har fremkalla, forstørret, rammet inn,  og hengt opp

F A N T A S T I S K
rett og slett

Enda en gang G R A T U L E R E R !
Og tusen takk for velkomstdrink og alt annet som du hadde satt frem til alle som ville komme innom
Og gjett om det kom mye folk da!
Og all blomster du har fått!
Vel fortjent
Jepp!

Du kan være stolt av det du har jobbet deg frem mot, og satset på her
Du er rå!

👏👏👏

Dette seier ho om seg sjølv:
Mitt navn er Inguna Abuce. Jeg er opprinnelig fra Latvia, men har nå i mer enn 20 år bodd og jobbet rett ved storhavet på den lille øya Runde på Sunnmørskysten, hvor det magiske lyset og naturen påvirker meg som fotograf. Jeg har ingen formell utdannelse i fotografi, men har lært veldig mye i workshops med de norske fotografene MORTEN KROGVOLL og RAGNE K. SIGMOND, som har gitt meg mye inspirasjon.
Jeg jobber med flere prosjekter. Et av dem er ”Dreamscapes” – bilder av landskap hvor fantasi og virkelighet flyter sammen. Et annet fotoprosjektet er ”Lys og mørke”, om planter og vekster i lyse og mørke omgivelser i naboen sitt drivhus.
Fotografering gir meg stor glede og mening med livet, og gjennom mine bilder ønsker jeg også å vise andre alt det vakre som finnes rundt oss. Noen ganger må en ikke gå eller reise veldig langt for å finne skjønnhet!
VELKOMNE TIL OPNING!
kopiert fra nettet/sida til Herøy kunstlag


Dette endte opp som en av mine favoritter blant alle de spennende bildene i temaet “DRIVHUS”
For meg er dette nattsvermere – feer eller engler (som Inguna nevnte)  som søker opp mot lyset
Det er HÅP!

En flott utstilling –
og det er mange dager igjen å nå den på –
så det er bare å besøke Fosnavåg og utstillingen til Inguna,
i Vågsgata 11
Arrangert av Herøy Kunstlag

🌼

 


Innom mamma en tur etter utstillingen – og vi handlet litt, sammen og ordnet forskjellig.
Godt når alt går på skinner liksom

Takknemlig for det ❤️

 

🐣🌼🐣

Palmesøndag

kommer fykende – og det er opplett enn så lenge

Varme vinder – og jeg tar meg en gå/joggetur i løypa mi -før jeg suser ned til Ulstein og tar et lite bad 🏊


I farta –
og det er godt å kjenne at selv om kroppen ikke er hundre prosent – så klarer jeg en treningsøkt i mitt tempo
Å være aktiv er bare så viktig!
Å klare det jeg klarer – ferdig snakka liksom

Det var full flod,
og en del stein der det bruker være mye herlig sand….
men det var ikke noe problem –
bare lekkert rett og slett!
Har jo badesko!


Det er jammen meg hele NI grader i sjøen

Du verden så deilig det var å få saltvann på kroppen,
og kjenne at det faktisk var ganske så herlig temperatur,
når pusten var på plass,
og kroppen roet seg i sjøen🩷
Inhale  – exhale!

 

💛💛💛

bra nok

 

du vet aldri hva andre bærer på
du kan spørre og du kan få svar
men det er ikke alle du kan spørre
og det er ikke alle som vil svare heller

når du ikke føler deg bra nok
når alt er svarte natta
nesten
og mislykketheten er som en orkan innvendig
bra nok for hvem
bra nok for hva

bra nok
er det et godt nok ord
å sette foran et annet ord
bra nok som du er
og hva er bra nok
hvem bestemmer det

når du føler deg som mest alene
du føler at ingen ser deg
ingen hører deg
ingen bryr seg
og mislykketheten er som en orkan innvendig
det er da du trenger varmen

hvem ser deg
hvordan å vite
hvordan å forstå
hvordan å nå frem i tide
å si: du er bra nok
er det godt nok?
det vet du ikke før du har prøvd

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
februar 2025

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

helgeutfordring

Margrethe Utifriluft, ber om PÅSKE i helgeutfordringen denne gangen

 

 

På tur i fjellet med appelsin og kvikklunsj

Årets første påskeliljer spretter ut

Sola skinner forhåpentligvis fra blå klar himmel

Kjenner temperaturen stiger og bjørka spretter

Endelig er våren her, og påska har starta

 

G O D   P Å S K E !

 

det tok si tid

 

 

Der og då ser du ikkje lenger enn deg sjølv
Orkar ikkje
Kva er vitsen, livet, dagane, timane….
Så tungt
Lyset er nesten borte,
du mista det i den beste livsgnisten
Mørket har senka seg

Så høyrer du stemmer og byrjar så vidt lytte
I fyrstninga ser du ikkje poenget,
ingenting kjem til å endre seg
Mørket ligg over framtida
og det er endelaus fortvilelse
Men stemmene gir seg ikkje,
og ein dag vaknar du,
og kjenner på forandring
Eit ørlite lysglimt har teke plass
Brått ser du dagen for det den er,
ny og ubrukt

Moglegheitene er der fortsatt,
og det tok si tid, men no vil du
Fram i lyset
Sjølv om sorgen sit der,
og tårene kjem lett,
har ein ny følelse satt seg i kroppen
Hjarte og sinn er rolig
Lyset skin klarare og klarare,
og til slutt åpna du heilt opp
Latteren har enno ein gong funne vegen til augene,
og smilet kjem utan anstrengelse
Du er klar for ein ny vår

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
26. februar 2025

 

#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen