LIVET ER HER OG NÅ 
Ku-familien har fått “saudestiren”
“saudestir/sauestir” = du står og stirrer tomt ut i lufta – mot alt og ingenting
Ord fra farne dager kanskje
du rakk det
det suser i hodet
rekke ditt og rekke datt
skulle gjort det og skulle ordnet det
også var det det da….
rekker du det
og det er kaos innvendig
du rakk det du skulle mens du så på alt det andre som skulle vært gjort
gape over for mye
gape over for lite
gape over midt imellom
akkurat sånn passe
å være fornøyd med det
når ikke kroppen klarer holde tritt med hodet
du rakk det du rakk
et lite sukk
men innerst inne er du fornøyd
du rakk noe du skulle rukket så mange ganger før
nå rakk du det
det andre tar du en annen dag
kanskje
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
17. februar 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
restegarnstrikk
Pinne 2,5 og 3
Følge en oppskrift til 1 år og bare putte inn mønster og farge etter som det passer
Rundfelling
Bolen er ferdig
Ermene strikkes på
En liten genser til noen som måtte trenge det, en gang 
Morsomt å strikke noe lite også !
det jeg klarer – 4 HER
Reklame | 4 HER Made by women for women
Jeg gjør det jeg klarer
Det er ikke verre enn det
Når det lander på den konklusjonen
Ikke noe er bedre enn det vel?
Jogge gå jogge gå
Runden jeg har satt meg som mål å en dag kunne klare jogge hele runden uten stopp
Jeg jogger og går – går og jogger
Og når teknikken setter seg litt, for hver gang – går det bedre og bedre
Men jeg går mye
I dag var det ekstra tungt – fordi jeg burde tatt et par dosis med Ventoline inhalasjon pga tung pust og ekkel hals
Årsaken er alt som spretter ut nå
Men jeg klarte økta uansett
Og til slutt en liten uttøying på matta
Med innlagt planke!
Styrke må til – så den holder jeg på å introdusere for kroppen igjen,
sakte men sikkert
Den gode flyten og gode følelsen ved å trene
Jeg bare elsker det!
Når jeg fant ut at jeg måtte gi opp treningssenteret – eller ja… det blei slik – så ser jeg jo mulighetene utenfor treningssenter
Bare jeg klarer motivere meg selv!
Føler også jeg har hjelp av dette tilskuddet
Og ikke minst, sitron-vann!
Renser kroppen
tankespinn
God morgen Norge!
Tanken flagrer…
Jeg er inne i mitt 13ende år som røykfri!
1. januar 2013 stumpet jeg røyken – hadde hakket opp masse grønnsaker – og var klar
Og det skal sies, jeg hadde grønsaker langt opp i halsen noen år etterpå….
Etter mange nederlag
der jeg halvveis hadde ønske om røykeslutt – men var alt for glad i princen min, til å klare gjennomføre det
Men, når jeg til slutt klarte mobilisere all styrke og vilje, gikk det faktisk bra.
Veldig stolt for det.
Av og til nå tenker jeg “ah skulle tatt en røyk nå” – bare for morro skyld – for det VAR godt med EN røyk av og til –
og alle de andre var vane-røyker og avhengighet.
Men, jeg kan IKKE ta EN eneste røyk, for da er jeg tilbake til start
Og det vil jeg absolutt ikke
Røyk stinker – er ikke bra for helsa og ja…
I alle åra jeg røkte, forstod jeg ikke de som klaga over stanken
Men du verden, det stinker!
Så altså; inne i mitt 13ende år som røykfri – og det er bare herlig lekkert!
Akkurat det er jeg stolt over å kunne si jeg har klart
Etter en dag med sol i går, har nå regnet startet ute
Og det skal regne i flere dager
Så da er det greit at hagen er gjødsla!
Da blir det grønt da vettu – og robotklipperen får mye å spise 
Uansett trenger planter i hagen, trær og blomster, litt gjødsling – så det er i boks
Så er det plantet ut bitte litt til påske – foran utgangsdøra
Det er sådd i krukker både inne og ute – så dette er en spennende tid!
Kanskje drar vi på påsketur, hvem vet hvor hytta på hjul ruller….
Om været tillater der.
For, vi kjører IKKE etter regnet, det kan vi møte hjemme
Hmmmm
“hiver inn” en ekstra lottokupong til helga…. hvem vet….
Tipper du lotto eller noe annet – eller synes du er det vekk-kasta pengebruk
Kanskje heller spare de pengene en bruker på tipping?
Njaaa nei jeg tipper jeg, for da er jeg liksom MED om sjansen
DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:
Plass nr. 28 = Kokkengeir
Plass nr. 49 = Happy
Plass nr. 78 = Fullstendigkaos
Tilbakeblikk til samme dato åra før:
10. april 2016 – hjerter – tur til Hornseten i godt lag med mamma
10. april 2017 – hans børli – så lev for pokker
10. april 2018 – det lukter vår – på tur til Muletua i godt lag med min bror Vidar og hunden Rocky
10. april 2019 – “opp å gå” Herøy revmatikerlag – ut på tur til Golleneset fyr
10. april 2020 – ikkje denne gongen – mine dikt
10. april 2021 – og det snør og det er lørdag – spoooky
10. april 2022 – påsketur – over fjell med bobil
Bergtatt – mine dikt
10. april 2024 – sender en bukett – utfordring
Lag deg en fin fin torsdag der du er!
tryggheita
Du kjenner deg trygg
Trygg i eget nærvær
Trygg i andres nærvære
Trygg
Men det er ikkje det same som å føle deg sikker
Sikker på om det er ok
Sikker på om det er bra nok
Du føler deg rett og slett usikker
Det er du heilt sikker på – at du gjer, føler deg usikker
Ingen god følelse, sjølv om du føler deg trygg
Den usikre følelsen som lagar seg plass
Brøyter seg veg forbi tryggheita og sikkerheita og markerar seg
Så veit du ikkje heilt lenger
Det du visste og var sikker på, har vorte til ei usikkerheit du ikkje føler deg trygg på
Du kjenner deg ikkje trygg lenger
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. februar 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
onsdag tjeld, vår og salat
En tur til Gåsneset ved Larsstien mot Flø
Det blåser kald vind – og sånn sett er det greit at turen har valgt å bli kort
Ned til stranda – rusle rundt – og dra hjem
“That`s it” liksom – og fornøyd med det
***
Hjemme har jeg funnet frem yoga-matta igjen
Her må det skjerpings til med styrkeøvelser – det har uteblitt pga så forskjellig
Men nå er det påan igjen!
***
Det er så fint å gå her!
Naturens kunst i tang og tare – sjell og sand
Tjelden stod lenge nok til et lite bilde
Hei på deg!
Lykka er å være ute!
Vel hjemme så lages det en salat for dagen og morgendagen
Helt greit det liksom
Fetaost med tørkede tomater i saus
babyspinat-blader
stekt kyllingbiter
rød og gul paprika
agurk
tomat
fiberpasta
olje
salt og pepper
rødvinseddik
en gang
En gang i mitt liv, har mamma, pappa og jeg, gått på tur helt opp til
Muletua,
sammen 🩷
Det var sensommer eller høsten mellom 1997 og1999 – eller der omkring –
etter at jeg flyttet hjemover – fra Oslo,
desember 1996
Jeg er så stolt over akkurat det 
at vi fikk den turen sammen
For min del har det blitt mange turer til Muletua
For pappa var det mange turer da han var liten – men da som arbeid – med hest og kjærre
De så ikke på fjellet på samme måte som i dag – at det skulle være som en tur på fritid – søndagstur
Det var lite fritid da pappa vokste opp
Mamma hadde aldri vore på Muletua før
Selv om hun har bodd i Kvalsvika hele sitt voksne liv, var hun aldri helt til toppen
Mange turer opp til “lisje” – og “store” skogen – men aldri rundt svingen og til Muletua
Det er ikke alle som har behovet for slike turer – sånn er det med den saken
En fantastisk tur fikk vi i alle fall, denne dagen – og et godt minne
På dette bildet ser vi like ut
Samme måte å stå på – på en måte – uten at vi tenker over det
Har alltid fått høre at jeg ligner pappa – og det er jeg stolt over
ensomheten rett i dass – repost mine dikt med litt korrigering
Ensomheten
Så steilt står den der
Nei, steilt er vel feil
Den luter feil vei
Ensomheten
har satt seg i ryggen
Ensomheten har satt seg i nakken
Det slites og drages oppover – nedover
Kreftene bærer,
men orker snart ikke mer
Mengden den øker,
og det setter seg i beina
Ensomheten har tatt bolig
og vil ikke slippe taket
Det sitter i knærne og du klarer ikke bøye deg
Ensomheten har tatt grepet,
og du har sluppet taket
Ensomheten står der
og vil ei slippe taket
Det krangles i ryggen og kjempes i nakken
og nede i beina og oppe i hodet
Det knaker og braker og splintres og kjempes
Ensomheten – oppover og nedover i trappen
Det sitter i hodet, ja det sitter over alt
Du må bare stålsette alt hva du har,
av krefter og vilje og styrke og innsats
Så glipper ensomheten sakte mellom fingrene,
som sanden i et timeglass renner den ut
Det letner i nakke og rygg og i bein
Ensomheten har tatt en annen vei
Ensomheten,
ja, den kommer og går,
og når den kommer,
lar du den bare gå fint forbi
Du åpner opp døra og lar den passere,
viser den vei ut en annen dør,
i etasjen over eller i etasjen under
Ensomheten du ikke vil skal sette bo,
som du ikke vil skal lime seg fast,
du lar den bare gå rett i dass
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
10. februar 2021
repost
#repostminedikt #tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
paint
Det er lys i alle hus,
og alle hus er nesten like
Solnedgangen brenner på himmelen
Hva brenner bak dørene?
Brenner det eller er det helt rolig
Vegg i vegg – stille som mus