Mai er her, og bjørka er grønn,
hvitveisen nikker mot sola og markene er grønne med vakre sommerblomster
Nesten som om sommeren kom i april, og lurte oss litt, tenker Pinni med seg selv
For mai startet også med kulde
Det var ingen høye temperaturer langs rotarystien – heller mer slik nesten på null-punktet
Men, det har blitt sagt at mai kan være lunefull…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Pinni Konglefrø står og ser ut vinduet
Det har regnet i strie strømmer dag ut og dag inn – i evigheter, føles det som
Men nå er det stilt
Solen glimter til innimellom skylaga

Bjørka er vakker grønn,
og ennå er det ikke kommet til midten av mai
Det er nesten unormalt rart, tenker Pinni, men det har vel vært slik før om tidene også

Så sprekker det opp,
og himmelen blir blå mellom skylaga
Og med sol og blått på himmelen, kommer varmen sigende på i hula til Pinni
Når er det gjøken bruker komme, tenker Pinni for seg selv
Å høre dette “koko koko” er så gledelig, hvert eneste år,
men foreløpig har det vært ganske stille – det må nok bli litt varmere kanskje
Jaja…. det er uansett vakker fuglesang ute nå
Det kvitrer over alt

Pinni Konglefrø tar turen ut, for å nyte sola
Kjenne varmen bre seg
Det er flere enn hun som har tatt turen ut
Det er mye folk langs stien
Hunder som trasker ut og inn fra stien, og gjør sitt fornødne
Pinni har gått seg på mang en svart pose hengende i trær eller slengt fra seg rett på bakken
Så har hun tenkt at de har vel tenkt å plukke den opp på returen…
Neida –
de ligger der ennå de –
litt slitt av vær og vind –
de svarte posene med hundebæsj inni
Når de ligger på bakken blir de jo nesten som gjødsel ute i marka –
men om de putter hundebæsjen i poser og legger de fra seg i naturen – da er hele vitsen borte vekk
Pinni forstår seg ikke på mennesket
At de ikke plukker opp etter hunden er en ting – selv om de skal gjøre det,
men at de plukker opp og legger fra seg,
i en pose –
er jo helt uforståelig
jaja… folk er folk liksom

Nok om det,
og hun har ikke før tenkt tanken,
før hun går seg rett på en gedigen hundebæsj
Huff – hun rygger og går en annen vei – det lukter jo også

Hun hører latter fra barn som er ute og leker – og elva som fosser forbi
Fuglene kvitrer og himmelen er plutselig helt blå, uten en sky
Er det sommeren som er kommet allerede?

Det er bare å nyte det
Pinni går i sin egen verden, og mens hun går, siger det en eim av noe,
etter henne…
Hva er det, tenker hun, så lukter det virkelig sterkt rundt henne,
og hun titter ned
Pinni har tråkket rett i en hundebæsj,
uten å se eller legge merke til det,
og nå lukter det fælt
Pinni går til elva og skyller så godt hun kan
Irritert snakker hun høyt til seg selv,
og noen roper om det går bra med henne
Hun snur seg rundt, og der står en nabo og ser bekymret på henne
Pinni takker for omtenksomheten, og forklarer hva som var skjedd
Naboen rister på hodet og ler litt….
ja ja det var ikke verre enn så altså
Naboen trodde nesten Pinni holdt på å falle i elva…
Godt var det, at Pinni ikke gjorde det,
og nå var skoen ren nok
De slår følge hjemover på den hemmelige stien,
ved siden av rotarystien.
Stien ingen ser eller vet om,
utenom kanskje dyrene som er rundt
Det er sånn det skal være med den saken, med stien og “småfolket” som bor der
De er litt usynlige for mennesket

De er begge enige om at det ikke er noe morsomt å tråkke i bæsj,
uansett om det er fra katt, hund, sau eller ku

Så hører de det plutselig, begge, og stopper opp og lytter
“koko koko koko”
Det var gjøken!