Â
Â
Noe ligger der under overflaten og ulmer
Nesten som et rop eller skrik
Du fĂĄr det ikke ut
Det ligger der og krafser og gnager
Du fĂĄr ikke puste
Du vil ikke
Du vil ikke ta det innover deg
Alvoret ligger og dirrer under overflaten
Det er så tydelig, men du orker liksom ikke forholde deg til det
Men du mĂĄ,
og du møter det hver eneste dag
Så skyver du det foran deg mens det uler rundt ørene dine
Det suser og du kjenner deg svimmel
Et lite hulk kommer opp, en tĂĄre passerer kanten
SĂĄ stopper det
Kvalmen siger pĂĄ og du vil kaste opp
Du føler maktesløsheten tar nesten overhånd
Nesten sĂĄ du mister grepet pĂĄ tid og sted
Holder du pĂĄ ĂĄ miste det totalt
Nei…. realiteten banker på,
og du er nødt å åpne døren
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
21. mai 2025
Â
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Oj – Det var sterke ord –
Skrevet slik at det griper meg.
Bra å åpnet døra.
Snakke om det kanskje.
Legge fra seg elendighetene.
Husker jeg la fra meg en og en ting.
Det var da jeg skrev i bloggen: “Jeg møtte veggen, – men hvor ble den av”
HA EN FLOTT SOMMER, MED DE RUNDT DEG!
Tusen takk 🙂 “men hvor ble den av” – sĂĄ fint pĂĄ en mĂĄte <3
Ha en fott sommer du ogsĂĄ, med de rundt deg!
❤️❤️❤️
🙂
Ja, sånn kan det føles av og til. Fint når vi blir vekket litt innimellom. MÅ forholde oss til verden. Best å lukke opp. Det blir som regel bedre da 🙂
Ja det er best å lukke opp 🙂