fargen

 

 

Fargen var så sterk, og du følte at dette var veien
Malerpenselen for sĂĄ forsiktig over arket
SĂĄ skjer det som ikke skal skje, og hele fargespekteret faller over fargen
Hvor var den sterke og vakre gule fargen
Hvordan fĂĄ den klar og fin igjen
Hele arket er dekket av mørkt vann
Du blander og tynner ut og tørker og visker, men det blir bare en stor mørk flekk av det hele
Du kaster fra deg arket og glemmer hele greia
SĂĄ en dag, du har energien i deg, vil du ta frem fargene igjen
Malersakene stĂĄr pĂĄ rekke og rad i skapet
Det første som møter deg, er et brukt ark
Du snur det og husker fargespekteret som ødela
Du studerer det og holder blikket pĂĄ noe midt i katastrofeomrĂĄdet
Noe lite lyst titter frem
Den gule fargen du syntes var sĂĄ vakker, som hadde forsvunnet, lĂĄ der under alt det andre
Der du hadde tørket og visket og prøvd å dekke til, lå den
En liten dråpe faller av penselen, midt ned i krateret av farger – og en sol bryter seg frem på arket, midt i alt kaoset
Fargen som var så sterk, kommer sivende ut blant alle de andre fargene og lager solstråler gjennom mørket
Der er du, sier du smilende for deg selv
Du lĂĄ der bare og ventet pĂĄ at jeg skulle oppdage deg

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
januar 2026

 

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver pĂĄ nett.

Siste innlegg