nøkkelen…

 

Når du vil så mykje – og er på god veg
Det einaste du ser der framme er stjerna som skin i det fjerne
Dit vil du rekke
Inne i den gode stimen – det brenner nesten under føtene og alt er på skinner
Glede og iver kjempar om plassen
Stjerna er sĂĽ nĂŚr og alt ser lyst ut
Perfekt!
Gapar over det som kjem i din veg,
klarar og meistrar – det strålar rundt,
og gnistrar av kampvilje – dette klarer du – dette går vegen
Endeleg løysnar det og forma er pü plass
Klar for det meste!

 

SĂĽ kjem det sigande noko rundt ein sving, som var fortrengt
Du forstĂĽr ikkje heilt
Kva er det som skjer
Sakkar akterut og fĂĽr problemer
Det er noko som herkar og ikkje spelar pĂĽ lag
Det gür ei lita tid før tankane er pü same bølgelengde som resten av kroppen
Ein nedtur tok deg igjen i svingen
Kroppens varselklokker overdøyvde over sü lang tid
No susa alarmar gjennom systemet og stjerna blinka ikkje sĂĽ nĂŚrt lenger

 

NĂĽr du vil sĂĽ mykje
Og det nesten tek fyr under føtene i iveren etter å meistre –
ĂĽ vĂŚre ein del av noko
Nøkkelen du hadde funne, var gløymt, i all gleda og püdrivet inn i det nye
Smerta og nedturane høyrde fortida til…
Starte litt på nytt og leite fram nøkkelen – kanskje ein ny nøkkel må til
Du meistrar – men ikkje alt du vil – på same måte som før
Nøkkelen er aksepten for den ein er i dag

 

Usynleg sjuk
Tonkane som kjem og fer om livet og dens bane
Alt som var og alt som er
Det ytre som alle ser og det indre som ropar ut
Usynleg – eit monster som et deg opp – som du ikkje vil mate –
men allikevel finn sine vegar og tappar deg for krefter
Når du vil så mykje – og er på god veg
Balanse i livet…

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
25.08.22

 


#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen #eindelavnoko #fibromyalgi #usynligsyk #nervesmerter

5 kommentarer

Siste innlegg