morre…

 

 

Morre…
Det var navnet på ein katt eg og vi hadde som små
Ein katt vi hadde i famila vår – og den “morra/malte” så fælt at den vart kalla akkurat det
Morre
Svart og kvit
Kattunger fekk ho også…
Låg så fint i ein ball på gulvet eller i stolen eller bak knena til pappa, i sofaen
Eg stod stolt fyrste skuledag, med Morre i armane
Morre og den raude ranselen

Det er så fint med kattar
Dei gjer “nesten” alt du vil
Endatil trille dei i dukkevogna
Vi hadde Gråkatten også, og kattemora
Kattemora vart skoten – ja ho skulle avlivast fordi ho var sjuk
Men kom heim dagar seinare, med to skot i ryggen
Mamma pleia katten dygnet rundt – men katten vart “mannevond” etter det

Gråkatten berre forsvant
Morre kom heim oppreven i buken – var det ein mink som gjorde det`?
Då vart det ikkje fleire kattar i huset på ei stund
Morre var absolutt den finaste… som vart fødd med rart ganglag og skeivt hode
Ho klarte seg lenge ho
Morre

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

6 kommentarer

      1. Ja — dette er 40 år siden eller enda lengre siden… og katten vår var syk og skulle avlives… lite visste vi… men den kom hjem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg