Jeg ser deg ikke!
Pinni roper så høyt hun klarer, men får ikke noe svar
Halloooo!
Nei, ikke noe svar i det hele tatt
Så Pinni snur, og rusler tilbake på stien, mot huset sitt
Da hører hun en stemme, fra andre kanten
Springer i mot, og der står en av vennene til Pinni Konglefrø, fastklemt i noen busker
Oi, roper Pinni – går det bra?
Så ser hun at det er piggtrå som er årsaken til at vennen står fast
Stå stille, så skal jeg hjelpe deg!
Det var rusten piggtrå, og den hadde surra seg rundt ene foten
Heldigvis ikke noe sår av betydning, og Pinni klarte sakte men sikkert å få vennen løs fra piggtråen
Åh for ei lette, sier vennen
Jeg vart så redd, og turte ikke bevege meg, og så bra at du kom forbi
Ja, sa Pinni Konglefrø, jeg var på veg til noen andre, og fant ingen hjemme der, og på vegen i retur, hørte jeg deg rope
Tilfeldighetene rår til tider
Og den piggtråen – den har ikke noe der å gjøre
Huff da – hvem som helst kan tråkke i den, så denne må vi få fjernet på et vis
Vi får si ifra til grunneieren, blei de enige om

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Vennen som skada, seg bodde ikke så langt ifra,
så de gikk dit og fikk stelt såra
Viktig å få vaska og rensa, bandasjert og  slikt
Passe på at det ikke blir betent – da må lege inn i bildet, rett og slett
Dei kosa seg ei stund med en god kopp kaffe, før Pinni Konglefrø rusla videre hjemover

Der på stien, treffer hun vennen hun hadde vært og sett etter
Blåbæra var ganske så moden så det var den som var årsaken til tomt hus på andre siden av
stien

Pinni forteller raskt hva som nettopp har skjedd, og de rister på hodet av det
Noe så skummelt
Håper det blir fjernet, det som ligger der og er til skade for både dyr og mennesker
Så tar Pinni turen sammen med vennen sin, tilbake igjen der hun nettopp hadde kommet fra

Pinni får smake av den gode blåbæra
Mmmmm virkelig søt og god
Og den skal bli til syltetøy etter hvert, sier vennen til Pinni, med et smil
Tenk  å ha slike godsaker når vinteren slår til da, er de enige om

Det er en fin dag, og senere, når Pinni ennå en gang går veien tilbake mot sitt eget hjem, ser hun flere som står på hodet i lyngen og plukker blåbær
Kanskje jeg må ta en tur også, tenker Pinni Konglefrø
Jeg som ikke er glad i å plukke bær i det hele tatt…
Hmmm  må tenke litt på det – for vil jeg ha noe i frysen, må jeg vel ordne det selv

Pinni gløtter så vidt på døra til vennen som skada seg tidligere på dagen, og der var alt bare bra
De såra som var komt, var ikke så store… men forsiktighet er gull verdt, så viktig å passe på

Vel hjemme er Pinni sliten
Alle dagens inntrykk suser i hodet, og hun legger seg godt til rette i godstolen
Øynene faller sakte igjen