Etter regn på formiddagen, vart det litt finare ver ut på ettermiddagen, og hund og menneske tar turen over dalen og opp til Okla og videre ned til Golleneset fyr.
Flotte farger ute selv på denne tiden i januar 🙂
Det er lite vind ute – men til kvelden er det ny “full storm” i vente………….
Et nydelig lys ute – og det er godt å nytte tiden til en fjelltur når anledningen byr seg.
#kvalsvika
Nede fra Okla og innom Golleneset fyr, der sjellsanden har fylt seg opp igjen foran trappa opp til fyret.
Nydelige farger og motiver både i fjellet og ved havet 🙂
Slik er det hos meg………. Når ting ikke blei som det skulle……….
Hva da??
Når du er liten, blir du innpodet med å (på 1970 tallet) hjelpe til i huset, gå husmorskolen, bli flink husmor og gifte deg og få barn – ha et flott hus og være kone, mor og husmor. Akkurat i den rekkefølgen.
Så kommer nyere tider og du ser at du kan velge en annen vei, og vil studere til sykepleie. Skolelei som du er så hopper du av etter 1 året på handelsskolen og vil jobbe. Får jobb på et bakeri der sjefen er alkoholiker – og du slutter på dagen og flytter hjem, ringer folkehøyskolen i Stavern og kommer inn der. Helsefag.
Ingen drømmer. Bare ten-årings-fakter og ung naivitet.
Stuepike på et hotell – hjem og ta “lappen” og som 18 åring flytte til Oslo. Jobb på Ullevål sykehus. Fortsatt ingen fremtidsdrømmer. Her og nå – venner – festing – griper dagen – ingen sorger.
Så kommer drømmen om mann og barn. Og den blir virkelighet fortere enn du klarte tenke.
Naiviteten går over i plutselig voksen. Ansvar. Var det dette du drømte om? Barna ja……. Men lykkelig, nei. Jo, av og til.
Så flytter du hjemover og tar utdanning som du aldri prioriterte. Legesekretær. Fast jobb og livet suser avgårde. Den perfekte jobben, perfekte kollegaer – hipp hurra. Kjøper hus.
Så møter du veggen. Du som aldri har hatt et helseproblem før, møter veggen. Du kjemper en kamp – og legen din forstår deg. NAV er på din side og du er plutselig flere prosenter uføretrygdet. Tar enda en utdanning og blir hjelpepleier.
Så tenker du på alt som skulle bli så mye bedre. Har det blitt det? Joda…….. Barna er voksne og flydd ut av redet – og kampen for de er ikke så stor lenger. De klarer seg godt her i verden. Du er stolt og glad for oppdragelsen du har klart å gi. Kjærligheten.
Takknemlighet!
Men du blei ikke gift. Du fikk ikke det du hadde drømt om som liten jente. At pappaen skulle følge deg opp kirkegulvet. Så er ikke dette så viktig, men viktig nok, for det er en drøm og et ønske som ikke har blitt til.
“Det finst eit lys alle dei dagane som er tunge å gå Eit håp sjølv om dagane dine er grå For ser du fram og litt ikring Utan for dine eigne trinn Skin håpet sterkare Er kjærleiken vakrare Veks trua På at det er mogleg også i dag Å gleda seg over livet”
Opplett men med vind i håret. Vi venter visst på neste storm. Og sånn går no dagane.
Da er det godt å “se lyset” ute.
Jeg elsker å gå tur og studere naturen. Se alt det spennende som lages av moderjord selv, Alt som blir til av vind og regn og selv dyra lager artige kreasjoner, være seg noe i skog og mark eller rett og slett en fugleskit på veien.
Når jeg rusler rundt i bygda, er det jo samme veien jeg går hver gang jeg går der, men kan oppdage nye ting innimellom. Det er bare å bruke sansene og øynene, og det elsker jeg å gjøre. Fantasien!
Her er dagens bildefangst:
Selvfølgelig med en #sjølfie
Og her er en pjuskete en som strekker seg mot lyset.
Naustrekka står her dag ut og dag inn……….. Rir stormene av, en etter en, og nå er det en ny storm/orkan i vente,,,,,,,,,,,,
Sølepyttene forteller om regnet som har vært. Og kan du se her i bildet, at denne nærmeste sølepytten ligner en HANE? For det har bloggeren Natheless lagt merke til – og da hun var her en sommer for et par år siden, var det ruskevær og regn og hun la merke til denne “hanen” i akkurat denne sølepytten den gangen.
Så artig! Så er vi innom moderen og slipper inn katten Simba 🙂
Ikke venner, Simba og Leia, men de aksepterer hverandre.
Det er mye fint å se når man vandrer rundt i bygda. Det er bare det å legge merke til det.
Det er ikke alltid de lange turene som er om å gjøre. Man må lytte til kroppen, og akseptere at det ikke alltid er tipp topp lollipop. De små turene er like viktige som de store turene. Det er dette med å komme seg over “dørstokken” hjemme.
Rusler opp #brekkevegen
Og det er mulig hunden Leia er litt lei av å posere……………..?
Vi er som trærne………….strekker oss mot lyset.
Og lyset er i fokus over hele Norge. Bloggeren UTIFRILUFT har hatt fine dager der hun bor. Så det er ikke regn og storm over hele fjøla 🙂
Mulevikvegen – like flott året rundt.
Og hunden Leia – like vakker året rundt.
Godt å ha en turvenn som henne, som gjør at jeg MÅ ut uansett vèr og vind.
Og det første jeg så var en klovn. Så så jeg en søt liten elefant med blondelue på hodet. Jeg så en dame på vei inn i lyset. Og jeg så et par – ansikt til ansikt der inne.
Det har jo noe å gjøre med underlivet, ikke sant??
Og det er brukt ofte som et skjelsord……
Men så har det fått ny mening her, og kommer muligens opprinnelig fra norrønt:
“Eng ved vann eller vått, myrlendt gress”
“fitje – bergsprekk”
Vakkert!
Men fortsatt er det brukt som et skjellsord – eller som en beskrivelse på kvinnelig kjønnsorgan – som er det vi kjenner det som; fitte, kuse, dåse………………
Måtte bare ha det som innlegg – og det er så herlig å våkne opp til God morgen Norge hver dag jeg har muligheten til det, med alle gjester, temaer, mattips og det som er 😀
Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt. Forferdelig vondt. Til trekantenes spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte vi mottar frå omgivelsene våre. Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet, når du vet at du aldri villet unnværet det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.
Kjenner at noe er på gang………. Det er litt tomt i kropp og hode.
Men tur ut blir det uansett.
Og den går i bygda, til moloen, innom moderen for å se til katten, og hjem.
Det gjør vondt i hele kroppen. Og alle negative tanker kommer sigende. Og når tanken kværner om det å komme seg hjem fordi det gjør så vondt……. da er det ikke godt.
Men jeg har disse dagene også. Smilet er på plass, og ingen SER hva som foregår i hodet og kroppen……..for jeg er jo ute og går….. Men nå smerter det. Og jeg syter ikke…… Det er ikke det som er meningen med innlegg som dette… Det er bare det å få lys på dette med revmatisme. Det svinger i hverdagen for de fleste.
Og jeg har hatt gode dager, men sliter med skulder nakke og rygg………. og ja, hele høyre side egentlig. Behandling med kiropraktor “bare” vedlikeholder.
Og nå blei det så ille at Prednisolonble løsningen, og fohåpentlig forsvinner noe av betennelse i kroppen, så de gode dagene kommer tilbake fort fort 🙂
Men, det er ikke så mye som kommer gratis, rekende på en fjøl, så det er bare å stå i det og ro motstrøms en periode 😀
Jeg har det egentlig bra, men kjenner på tomheten når smerten tar over. Men, det er bare å roe ned, spise tabletter og være i bevegelse. Livet går videre og jeg med det 😀
STÅ PÅ! UT Å GÅ!
Flotte bilder fikk jeg ut av turen, og #julerosene hos moderen blomstrer som bare det, og #fugleskit kan godt være #kunstinaturen Og hva ser du i det ene bildet? Jeg syntes jeg skimtet en klovn der…..om du ser bildet litt på avstand…….. og det andre…. hus ved en strand…………. ja det er bare å bruke fantasien – man kan se så mangt 🙂
