Så da blei det tur på meg og Jakob og Leia, til Golleneset fyr.
Og han er jo så glad i å klatre blitt, at jeg måtte bruke slik streng stemme til slutt, fordi jeg blei redd han skulle skade seg 🙂
Og hunden oppførte seg eksemplarisk og vi hadde en flott stund ute i naturen.
Ja når det er lenge siden man har hatt småe barneføtter løpende rundt selv, så blir en litt mere forsiktig og redd noe skal skje 🙂 Vi fikk en flott tur på formiddagen i dag.
Er flink til å lære triks og er veldig aktiv. Men hun passer på sitt i større grad enn jeg setter pris på.
Jeg har sett mye “ulvetenner” hos denne hunden, i forhold til den jeg hadde før.
Jeg er aldri helt sikker på hvor jeg har hunden hen, humørmessigt. Og det er travelt.
Og på en måte har hun bestemt seg for at sønnen til min eldste gutt`s kjæreste ikke er familie.
Leia er på vakt hele tiden.
Og jeg føler en stor utrygghet og vet ikke egentlig hva hun kan finne på.
Dette gjelder territorie-dominans – vokter sine leker og tyggepinner og …………….. Jeg blir trist når jeg tenker på det, men det er en mulighet for at jeg kanskje må omplassere denne flotte hunden.
Hun er for stor grad vokter, dominant og territorial – etter min mening.
Familien som passer Leia når jeg er på turer, har også merket seg dette. Leia elsker denne familien, og passer på de med alt hun har.
Men hun liker ikke andre barn som kommer dit på besøk. Jeg vet ikke. Har prøvd å lese litt om aggressiv-dominans hos hunder.
Leia får rett og slett en hanekam over hele ryggen…………… håret reiser seg fra haletippen til nakken når hun blir aggressiv dominerende og voktende.
Er det noen som kjenner igjen slike tegn?
Leia har en “søster” nærme Ålesund – og eieren der sier at hun tror de kan være blanding av noe – at de ikke er direkte shetlandsheep-reinraset……… for de er hakket større enn shetlandsheep egentlig er. Jeg vet ikke.
Jeg har en våken, skarp, flink, rask og intelligent hund som jeg blir usikker på i barns nærvær. Og det er ikke greit.
Oppmøte heilt syd på Kopparstad – siste stykket på grusveg, før ein ikkje kjem lengre med bil.
Heile 12 møtte i dag, og det blei ei flott avslutning i KISTEVIKA på Nerlandsøy.
Sola kom fram og det var nydeleg lys ute.
Noko å bite i hadde vi med, og kaffe/drikke også.
Det er så flott i Kistevika, og forbi.
(Nokon som veit kvifor den heiter akkurat “kistevika”?) I vår fantasi såg vi før oss skip som grunnstøytte her………
Og her kan ein rusle heilt til endes mot skorpesundet, langs fjellet, om ein vil.
God sti for det meste, eller klatre litt i steinane ned mot sjøen. Eg har gått heilt til endes – og det er flott å gå der .
Litt vått i marka etter mykje regn, men gode sko og støvlar gjer susen her 🙂
Så fann vi den perfekte plassen å raste ved 🙂
Nestledar Marthe og ledar Mona – nyter sola som varma godt mens vi var der.
/knotten snakkar vi ikkje om/
Monge av dei oppmøtte hadde aldri vore her før, eller forresten, INGEN av dei oppmøtte, utenom meg, hadde vore akkurat her ute før. Og alle var einige om at det var fint her og vel verdt eit nytt besøk.
Kjekt også når dei små vil være med.
Mona hadde med datter og barnebarn på turen.
Veldig koselig.
Og om ikkje turen vart så lang, så er det fokus på det sosiale og gå ein tur i lag, som er det viktige. Mestre i lag.
Då får eg på vegne av styret ynskje dokke alle ein riktig god sommar,
og så håpar eg å sjå dokke alle som ein, til hausten, når vi startar opp igjen!
ÅÅÅÅÅ som jeg hadde lyst å være med 😀 Jeg har truffet alle utenom Randi i bloggen “Som dagene går”, og henne hadde jeg sååååå lyst å treffe, pluss de andre damene selvfølgelig.
Da jeg møtte Solliv i fjor sommer, hadde hun med gave til meg, noe hun hadde heklet. Bordbrikker!
Og om du klikker på bildet under, kommer du inn til Solliv som arrangerte bloggtreff i Fredrikstad 1.juni.
