Det blåser ærligtalt i søkk og kav. Og heftig vind kan man seie det er når man IKKJE får sove om natta fordi man tror at NO lettar taket….. Når vinden kjem rykkvis……… Det blir heilt stille….. Veldig stille… Også smeller det til med ein brølande vind som skikkeleg ristar i huset ditt.
Det blir morgon og du tenkjer at no er det over. Det er stille. Skikkeleg stille. Så høyrer du vinden. Langt bortanfrå. Og du kjenner krafta når den nærmar seg og du tenkjer at ja, no kjem verandadøra inn i stova. Vinden brølar og ristar i huset i rasande fart. Så dabbar det av og det blir roleg igjen.
Vinden, i rykk og napp med full kraft i kasta. Du kjenner det på kroppen. Uroleg. Kreftene som herjar. Ja det er ikkje eins at det berre er her det er storm og orkan i kasta. Nordover i landet har dei også mykje vær.
Vær skapar folk? Eg trur vær kan skape folk, men også ei viss uro i sjela. Ei usikkerheit på det uvisse i vinden som kjem brølande. Øydelegg den noko på si ferd? Og du tenkjer enno ein gong at du håpar huset står denne gongen også. Vi står han av endå ein gong. Og lar vinden brøle seg veg rundt nova.
Jeg ser damer i kjoler i isen her, og det tolker jeg til isdans 🙂
Som du ser nedenfor er det mange spennende fotoutfordringer igjen. Om du klikker på navnene nedenfor, kommer du inn til FRODITH sin blogg – det er hun som engasjerer oss til denne vinterutfordringen, og i dag har hun også flott innlegg fra sin ISDANS –
Og DEDICAT har tatt på vinterklær i sitt innlegg 🙂
Fra de minste, nesten usynlige, til de store og ganske så tydelige. Dråpedronningen og hennes smykker. De vakreste perler og diamanter. Gjennomsiktige og fylte. Like vakre som sin dronning.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 09.09.18
Dette diktet laget jeg til en utfordring som Toini hadde i september i fjor.
Så om du klikker på linken under, Toini sitt bloggnavn, kan du se diktet mitt og andre sine dikt, til vakre dråpebilder.
