snakka finare……. nynorsk bokmĂ„l dialekt “ej hekje men ho hi ho he”

 

Boka
.

 

Eg hadde ikkje vÄre ut av bygda nesten, fÞr eg fekk sommarjobb i Valldal.
Ja sĂ„nn Ă„leine – stĂ„ litt pĂ„ eigne bein utan mor og far liksom.
Lite visste eg at eg “snakka finare” enn dei andre heimafrĂ„.

 

Eg vaks opp med Ă„ sluke alt av bĂžker.
NRK sine teater- og sþndagsmatinear – vére seg opera eller kva.

 

Barne- og ungdomsskulen var farga raudt i stilboka mi.
“Du skriv bokmĂ„l”
Du skriv bokmĂ„l – her var det mykje bokmĂ„l, men fantasien din dreg opp karakteren.

 

Og tilbake til “Boka”

..

 

Eg vart konfrontert med ordet; BOKA.
Kvifor sa eg BOKA og ikkje BOKJA????
Er du finare enn oss andre du da?
Og eg forstod eigentleg ikkje problemet


..
for meg var det heilt vanleg Ă„ seie boka.
Og kvifor – ja det veit eg ikkje.
Men har alltid sagt det.
Kanskje var det bĂžkene, barnetv og alt det andre eg slukte  – for det meste var pĂ„ bokmĂ„l.

 

Og ellers har eg tenkt at eg eigentleg er lett pĂ„virkeleg nĂ„r det gjeld dialekter 😀

 

Eg var lykkeleg den dagen eg kom pÄ vidaregÄande og KUNNE VELGE SJØLV.
Velge vekk den hersens nynorsken som farga bĂžkene mine raude.
Eg likte IKKJE nynorsk!
BokmĂ„l – eit lett og fint sprĂ„k og skrivemĂ„te.
Ja – slik som ALLE forstĂ„r.
Nynorsk – nei noko sĂ„ teit gadd eg ikkje engasjere meg i.

 

Ikkje fÞr i veldig vaksen alder dÄ eg tok utdanning pÄ nytt.
Eg fekk ei heilt ny forstÄing overfor nynorsk.
Dei som var yngre enn meg – i mi klasse dĂ„ – likte nynorsk – og ikkje bokmĂ„l.
Nynorsken gjer historia meir spanande sa dei.
Det er ikkje noko spanande med bokmĂ„l – ingen spanande ord Ă„ bruke.

 

SĂ„ tok eg tilbake litt etter litt – nynorsk – slik eg kunne fĂ„ til Ă„ bruke den.
Men dialekt – sunnmþrsk – har forsvunne, kanskje litt avslepet.

 

Mykje har falt ut av bruk og anna er ikkje ei sjĂžlvfĂžlge Ă„ bruke.
Eg har mista ein stor del av mi dialekt.
Dialektlaus?

Mi dialekt har blitt “blandaball” – der eg snakkar og legg om etter kvar eg er i landet.
Liksom litt Þydelagt sprÄk?
Dette skjer automatisk – og eg hþyrer det alltid litt for seint 🙂

 

Men eg seier fortsatt “bili”  “veiji”  – slike ting dei ikkje seier nĂ„r ein kjem over Dragsundbrua, f.eks.
Dei har ikkje denne i-endinga som ute pĂ„ bygda 😀
Og det har eg nok fÄtt hÞyre mong ein gong   hehehhe

 

Etter monge Ă„r pĂ„ sĂžr- og austlandet – der ikkje nokon eigentleg, forstod ein kav sunnmĂžring pĂ„ 16 – 18 Ă„r,
sĂ„ sliptes dialekta og orda vart nok “finare”.

 

Ja – for eg fekk dagleg hþyre:
“hva sa du”
“unnskyld, hva mener du”
“beklager men jeg forstĂ„r ikke hva du sier”.

 

Det gjer noko med ein.
Iallefall med meg – lett pĂ„virkeleg.

 

DÄ var det fort gjort Ä skifte ord frÄ
“lĂ„kt til vondt”

 

Ingen forstĂ„r no kva “lĂ„kt” betyr









 

“ej hekje men ho hi ho he”

 

Heldigvis er det ogsÄ dei som synes at sunnmÞrsk er musikk i deira Þyre.

Jepsipepsi!

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
05.11.19


#bokmÄl #nynorsk #dialekt #snakkefint #minedikt #etdiktomdagen #blogg #sunnmÞrsk #ordvalg #dialektlaus #ÞydelagtsprÄk

moder jord – send ut av din styrke

 

Om du hþyrer meg, moder jord –
naturens velde.
SÄ gi styrke til alle dei som mÄtte trenge det.
Send ut av din styrke,
og gi energi, lys, varme og hÄp.
Moder jord – det store univers – 
send bare litt av dine krefter 
til nokon eg veit trenger det.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
02.11.19

 

#gistyrke #minedikt #etdiktomdagen #mettejosteinsdatter #moderjord #universet #naturensvelde

oppblÄst

 

SĂ„ typisk.
Heilt lÄst.
Heilt oppblÄst.
“Reisemage”.
“Ute pĂ„ tur”-mage.
Typisk.
Totalt lÄst.
MĂ„ – men ingeting skjer!
“Tur-mage” – hard som stĂ„l.
Heilt til du lukker dĂžra bak deg, heime.
LÞÞÞÞÞÞp!
Ah!
Endelig.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

#etdiktomdagen #mettekosteinsdatter #endelig #turmage #toalettetneste #typisk

gjeeeeesp

 

 

Gjeeeesp





Det mĂ„ da vĂŠre noko som heiter “hĂžstslappheit”


. eller?
Gjeeeesp

..
Ja, slik som med “vĂ„rslappheit” – veit du.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

 

#hÞstslappheit #vÄrslappheit #gjesp

Livets seilas – svar til dedicat

 

 

 

DEDICAT 

hadde dette diktet 14.07.2019

 

Livets seilas gjennom storm og stille.

Hvor endte din ferd, hvor var det du ville?

Hvor festet ditt anker og bÄnd ble tvinnet?

Fant du din fred i hjerte og sinnet?

Livets seilas, sÄ ulikt for alle.

Noen stÄr oppreist og andre vil falle.

Livets seilas, du MÅ kaste loss.

Hvor ferden den ender, vet ingen av oss.

 

dedicat
14.07.19

 

~š~š~š~š~š~š~š~š~š~š~š~š~š

Og her er MITT svar til dette diktet – ja – for jeg blir inspirert nĂ„r jeg minst venter det – av denne karen fra nord 😀

 

 

 

Og da poppet det opp litt svartmala seilas her 🙂

 

 

 

Livets seilas, ditt anker tok tak.
Du endte ei der, hvor mye du enn ville.
Der du festet ditt anker, blei det aldri helt stille.
Du fant aldri fred, en uro i hjertet.
Livets seilas, det urolige hav.
I storm og i stille – og hjertet lþp ville.
Livets seilas, ditt anker glapp taket.
Det urolige hav – stormen og hjertet – ankeret – dreggen – den svartmalte veggen.

 

mette josteinsdatter kvalsvik
14.07.19

 

 

 

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #minedikt-etdiktomdagen #svartmalteveggen #livetsseilas #gjennomstormogstille #kasteloss #hjertetlĂžpville #dittankerglapptaket #deturoligehav

sitrar

 

 

DET BRUSAR INNVENDIG.
SITRAR AV GLEDE OG SPENNING.
DISTRÈ OG DRØYMANDE.
NOKO ER PÅ GONG!

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
13.07.19

 

 

#minedikt #mettejosteinsdatter #brusarinnvendig #distrÚ #drÞymande #nokoerpÄgong #etdiktomdagen

kvinnfolk og bil……….

 

I gÄr gjekk den tanken gjennom hodet pÄ meg




..

De rister sikkert pĂ„ hodet bak der


. og tenker det samme som meg


.. “kvinnfolk og bil”.

 

Kjenner meg litt liten der i skinnsofaen – for tiden gĂ„r og det er nok ikke “bare hĂ„ndbrekket” – fĂ„r  jeg en fĂžlelse av



PrĂžver Ă„ tenke positivt, men tankene sklir liksom innom at fĂžlelsen av noe med bremsene bak
..
Og jaja
. dette har du igjen for Ă„ utsette og utsette


.

 

Skulle av og til þnsket at jeg utdannet meg som bilmekaniker


..
DA hadde bilen aldri feilet noe!

Feilet noe??

Hvor lenge kan man egentlig kjĂžre en bil uten Ă„ dra innom verkstedet for sjekk?
Var det den leken jeg drev med?
Hvor lenge klarer du deg fĂžr bilen kollapser?
Ja man kan jo lure


..

HĂ„ndbrekket slarker mer og mer – og det mĂ„ da vĂŠre noe med bremseklossene eller bremseskivene



Nei
. det gjekk over



.

Jeg vet at det ikke er helt slik “kvinnfolk og bil”  lenger – for det finnes nok de mannfolka som heller ikke har noe peiling pĂ„ bil


.  og mange damer ER FLINKE MED BIL.

Bare ikke meg!
Joda – fylle spyleveske og fylle pĂ„ litt olje




(uten om den gangen jeg fylte litt olje i bremseveska)

 

“Det gjekk over


”

 

Er det noe som gÄr over her i verden da?
NÄr det gjelder bil?
Nei – tror ikke det



.

NĂ„r jeg prĂžver parkere i en liten bakke og ingenting holder bilen tilbake – da er det tydelig at det er noe som ikke stemmer vel




.
og det er bare da

.. nĂ„r dette skjer –
at verkstedet kommer inn i bildet.
For det meste gÄr jo over?

 

Jaja verksted neste



.

 

“HĂ„ndbrekket slarker – har det vĂŠrt slik lenge eller skjedd nĂ„? –
njaaaaaa har vel vért en stund – blitt verre og verre liksom”

 

Og jeg synker litt mere sammen nĂ„r bilmekanikeren kommer ut med skiven i hĂ„nden og rister pĂ„ hodet – snakker hĂžyt og rister enda mer pĂ„ hodet

..
Her er det mer enn “et hĂ„ndbrekk” ja




Blir egentlig litt flau

.

Joda – jeg kan kjĂžre bilen etter at han har fĂ„tt ordnet litt – men
..
MÅ ha nye bremseklosser for de var borte vekk

.
og bremseskivene var hardt medfarne


.
hele skiven var liksom litt spist av


..

Svarten ogsÄ!

 

Dette med bil altsÄ       skulle vĂŠrt flinkere og sendt den pĂ„ pleie



. men men – jeg fĂ„r da hjelp 🙂

Og det er bare Ă„ si ja og ha og amen.

Legger lokk pĂ„ pengeurnen og legger lokk pĂ„ stresset – for det er like fĂžr det eksploderer bĂ„de her og der.
Ta det rolig!
Det ordner seg!
Jepsipepsi – betal og ver glad – for bil mĂ„ du ha 😀

 

Jeg er liksom der at jeg skulle Ăžnske det ordnet seg uten noe styr.
I all stillhet.
Automatisk vedlikehold over natten.
Men det gjĂžr jo ikke det.

Kvinnfolk og bil liksom 😀

 

 

 

#kvinnfolkogbil #vedlikeholdpÄbil #bil #detordnerseg

kva veit vel eg

 

Kva veit vel eg om kampen for Ă„ overleve?

Kva veit vel eg, nÄr det kjem til stykket, om redsla over kva framtida vil gi.

Det er nĂ„r ein sit og ser i augene – den redsla – at ein blir lama av hjelpelausheit.

Blir tom for ord og berre vil grÄte.

For kva kan ein kome med –

utan om gode ord og trþystande ord –

nÄr augene fortel at no kan det vÊre slutt.

Frykten for framtida og dagane som kjem.

Frykten for Ă„ ikkje overleve.

 

 

Det er inga trĂžyst Ă„ seie at ingen av oss overlever.

For det er ikkje dĂšt det er snakk om.

Det er snakk om Ă„ overleve kvardagen.

Kvardagane som det er mest av.

Ja, vi skal alle dĂžy ein dag.

Men ikkje no.

Ikkje akkurat no.

For no er det sÄ mykje som gjenstÄr.

Det er sÄ mykje ein skal gjere.

Og ein er alt for ung.

 

Kva veit vel eg, utan om Ă„ gi trĂžystande og oppmuntrande ord?

“Du har ikkje lov Ă„ gi opp” – nei pokker heller!

Det gjeld Ä stÄ saman.

Gi stĂžtte og gode ord.

Eit steg om gongen – i fellesskap – Ă„leine.

Om det er fysisk eller psykisk – andre Ă„rsaker – lyft hode og sjĂ„ mot himmelen.

SjĂ„ om du ser eit glimt av den blĂ„e himmelen – sola – ei sky – fuglane.

Lys gir hĂ„p – hĂ„p gir lys – lys og hĂ„p gir styrke og glede.

Det er sÄ mange kampar Ä kjempe.

Alle har sitt – men det er sĂ„ viktig Ă„ bry seg.

Kva veit vel eg om kampen for Ă„ overleve – utan om det som er mitt –

det eg har sett og hĂžyrt.

Noko gÄr sterkt innpÄ og anna litt meir pÄ avstand.

Men det handlar om Ă„ bry seg litt.

Lys og hÄp gir styrke og glede.

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
18.10.19

 

 

#bryseg #psykiskhelse #fysiskogpsykiskhelse #lysoghÄpgirstyrkeogglede #lysoghÄp #minedikt #etdiktomdagen

til deg

 

 

 

Ein klem til deg !

For det er alltid nokon som trenger ein klem.

Ingen dag er lik.

Jau, forresten, nokon dagar er sÄ like at dei ikkje kan skillast frÄ kvarandre.

Man gÄr i eit med dagar og tankar,

og fÄr seg ein overraskelse nÄr ein oppdagar tid og stad.

Tida flyg eller tida gÄr som sirrup.

Men du trenger ein klem.

BÄde eg og du trenger ein klem.

Og om ikkje den fysiske tilnÊrmelsen; sÄ den synlege.

Du trenger eit smil.

Og du fÄr eit smil.

Eit smil til dagen.

Eit smil som gjer at du klarar nokre skritt ekstra.

For vi trenger alle eit smil.

Heller det enn null mimikk og engasjement.

 

“Har ikkje tid”.

Det er sÄ trist.

Og vi er ALLE der – vi har ikkje tid.

Fyker av stad for Ä rekke bÄde eine og hint.

Men vi har tid!

Vi har tid til eit smil.

Å gi nokon varme tankar – og DU fĂ„r varme tankar!

Vi trenger alle at nokon gir oss varme tankar av og til.

Det er godt Ä vite at nokon tenkjer pÄ ein.

Det er sÄ godt!

Eg tenkjer pĂ„ deg – og eg gir deg eit smil og ein klem!

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15.10.19

 

 

 

#smil #klem #varmetanker #etdiktomdagen #minedikt #psykiskhelse #varmatankar #tankarblirtilordogordblirtildikt #blogg

tankespinn – har du hĂžrt?

 

 

 

Man gjĂžr ting, sier ting, og lar ting skje,

pÄ grunn av forventningene rundt det.

Fordi noen vet, noen har sett og ryktet gÄr


..

Det at noen vet og noen har sett

.

hvorfor kan de ikke bare holde det for seg selv?

Hvorfor MÅ de fortelle det til bĂ„de den ene og den andre?

HVORFOR?

For den det gjelder – ja det er ikke sikkert at DEN þnsker publisitet om noe.

Vil vel si det selv?

Er ikke det noe?

Å si det selv?

Skulle vel tro det






Uansett hvor alvorlig det er –

hvor gledelig det er –

eller hva sþren


.

sÄ vil man kanskje si noe selv?

Sensasjon

.

Forventninger – spekulasjoner.

Man antar.

Og det er sĂ„ farlig Ă„ “anta” – eller “tror det var”  



.

Vi har vel noe Ă„ lĂŠre alle og en hver
..

For nyheter pÄ godt og vondt er sÄ herlig Ä vÊre FØRST UTE MED!

 

“har du hþrt??”  “har du ikke hþrt det?”  “det er helt sant”

 

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
06.10.19

 

 

#minedikt #harduhĂžrtdet #tankespinn #sensasjon #etdiktomdagen #blogg #deterheltsant