Â
BokaâŠ.
Â
Eg hadde ikkje vÄre ut av bygda nesten, fÞr eg fekk sommarjobb i Valldal.
Ja sĂ„nn Ă„leine â stĂ„ litt pĂ„ eigne bein utan mor og far liksom.
Lite visste eg at eg âsnakka finareâ enn dei andre heimafrĂ„.
Â
Eg vaks opp med Ă„ sluke alt av bĂžker.
NRK sine teater- og sĂžndagsmatinear â vĂŠre seg opera eller kva.
Â
Barne- og ungdomsskulen var farga raudt i stilboka mi.
âDu skriv bokmĂ„lâ
Du skriv bokmĂ„l â her var det mykje bokmĂ„l, men fantasien din dreg opp karakteren.
Â
Og tilbake til âBokaââŠâŠ..
Â
Eg vart konfrontert med ordet; BOKA.
Kvifor sa eg BOKA og ikkje BOKJA????
Er du finare enn oss andre du da?
Og eg forstod eigentleg ikkje problemetâŠâŠâŠ..
for meg var det heilt vanleg Ă„ seie boka.
Og kvifor â ja det veit eg ikkje.
Men har alltid sagt det.
Kanskje var det bĂžkene, barnetv og alt det andre eg slukte â for det meste var pĂ„ bokmĂ„l.
Â
Og ellers har eg tenkt at eg eigentleg er lett pĂ„virkeleg nĂ„r det gjeld dialekter đ
Â
Eg var lykkeleg den dagen eg kom pĂ„ vidaregĂ„ande og KUNNE VELGE SJĂLV.
Velge vekk den hersens nynorsken som farga bĂžkene mine raude.
Eg likte IKKJE nynorsk!
BokmĂ„l â eit lett og fint sprĂ„k og skrivemĂ„te.
Ja â slik som ALLE forstĂ„r.
Nynorsk â nei noko sĂ„ teit gadd eg ikkje engasjere meg i.
Â
Ikkje fÞr i veldig vaksen alder dÄ eg tok utdanning pÄ nytt.
Eg fekk ei heilt ny forstÄing overfor nynorsk.
Dei som var yngre enn meg â i mi klasse dĂ„ â likte nynorsk â og ikkje bokmĂ„l.
Nynorsken gjer historia meir spanande sa dei.
Det er ikkje noko spanande med bokmĂ„l â ingen spanande ord Ă„ bruke.
Â
SĂ„ tok eg tilbake litt etter litt â nynorsk â slik eg kunne fĂ„ til Ă„ bruke den.
Men dialekt â sunnmĂžrsk â har forsvunne, kanskje litt avslepet.
Â
Mykje har falt ut av bruk og anna er ikkje ei sjĂžlvfĂžlge Ă„ bruke.
Eg har mista ein stor del av mi dialekt.
Dialektlaus?
Mi dialekt har blitt âblandaballâ â der eg snakkar og legg om etter kvar eg er i landet.
Liksom litt Þydelagt sprÄk?
Dette skjer automatisk â og eg hĂžyrer det alltid litt for seint đ
Â
Men eg seier fortsatt âbiliâ âveijiâ â slike ting dei ikkje seier nĂ„r ein kjem over Dragsundbrua, f.eks.
Dei har ikkje denne i-endinga som ute pĂ„ bygda đ
Og det har eg nok fÄtt hÞyre mong ein gong  hehehhe
Â
Etter monge Ă„r pĂ„ sĂžr- og austlandet â der ikkje nokon eigentleg, forstod ein kav sunnmĂžring pĂ„ 16 â 18 Ă„r,
sĂ„ sliptes dialekta og orda vart nok âfinareâ.
Â
Ja â for eg fekk dagleg hĂžyre:
âhva sa duâ
âunnskyld, hva mener duâ
âbeklager men jeg forstĂ„r ikke hva du sierâ.
Â
Det gjer noko med ein.
Iallefall med meg â lett pĂ„virkeleg.
Â
DÄ var det fort gjort Ä skifte ord frÄ
âlĂ„kt til vondtâ
Â
Ingen forstĂ„r no kva âlĂ„ktâ betyrâŠâŠâŠâŠâŠâŠâŠâŠ
Â
âej hekje men ho hi ho heâ
Â
Heldigvis er det ogsÄ dei som synes at sunnmÞrsk er musikk i deira Þyre.
Jepsipepsi!
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
05.11.19
#bokmÄl #nynorsk #dialekt #snakkefint #minedikt #etdiktomdagen #blogg #sunnmÞrsk #ordvalg #dialektlaus #ÞydelagtsprÄk