Nattevaktshelg er over – ut å lufte hund – og det er vår i lufta igjen.
En tur i bygda og til moloen, og i godt lag med moderen et lite stykke.
Ting skjer så fort – du hilser på noen som er ute og rusler – og minutter etterpå ………….. Det gjekk ikke bra denne gangen. Noen har mistet sin kjæreste livsledsager, sitt liv, en familie har mistet en av sine…………… så brutalt brått.
~¨~¨~¨***~¨~¨~¨
Jeg kan ikke si annet enn at det er bra vi ikke vet den døyt fremover i livet. Ikke den døyt vet vi om skrittene vi går. Vi bare går de – og tror det beste. Vi tar sats og lar det stå til. Med et smil og en hilsen går vi videre inn i dagen, uten å vite. Ikke den døyt vet vi. Og ut av det blå, som lyn fra klar himmel er noen revet bort fra sine. Og det er bare slik det er. Slik er livet – hardt og brutalt i det ene øyeblikket, og sol og glede i det andre øyeblikket. Ikke den døyt vet vi. Og det er nok det beste, det. Å ikke vite den døyt.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
~¨~¨~¨***~¨~¨~¨
Den gule gleden i hverdagen – når sola ikke skinner klart på himmelen.
Pass på deg selv der ute i verden – og med avstand – et smil og vise at en bryr seg – gi gode tanker
Det mørknar ute. Mørket legger seg i kriker og krokar, over alt. Smyger seg lydlaust og legger seg som eit teppe over oss. Vi kikar opp, opp mot mørkret, og der, tusenvis av stjerner glitrar mot oss.
Eit hav av blinkande stjerner under teppet. Det er mørketid, men dog vakkert. Tende lys over oss og inne i kvar heim. Ei mørketid som er lun og vakker, sjølv om ein ikkje ser alt.. Stjernene og lyset viser veg.
Inne i mitt hode er det mange tankar. Det svirrar. Inne i mitt hode kjem draumane til liv. Mine fantasiar, mine idear, mine reiser. Inne i mitt hode der er allting lov. Ingen ser og ingen dømar. Inne i mitt hode er eg fri.
Om du hadde tre ønsker, kva ville du da ønske deg? Kva ville du ønske først og sist? Hadde ønska komt som perler på ei snor? Hadde ønska vore for deg eller for dei rundt deg? Å få utdelt tre ønsker kan ikkje være enkelt. Kanskje ønska du at du ikkje fekk dei, ønska.
Du kan ønske tre ting, enten for eiga vinning eller andres vinning. Men du rekk ikkje over alle, innser du. Er det då bedre å legge ønska til side? Det er ikkje enkelt. Du får stor rikdom. Kva velger du? Tre ønsker.
Tankane kjem i bølger. Av og til brusande og andre tider skvulpande. Gode tankar og vonde tankar. Tankane har vi om vi vil eller ei. Men helst vil vi ha dei gode.
Hjertet banker, fort, sakte. Pulsen slår, fort, sakte. Det er hjertet i vår kropp som kjenner spenning og gjer eit hopp. Eit hopp av glede. Svulmande glede. Bankande hjerte, vi lever!
Eg tenkjer på Afrika, Spania, Italia, Sør-Amerika, ja heile verda tenkjer eg på. Og når akkurat DET er sagt, så tenkjer eg på kor heldig eg er som er født i Norge. Lille vakre Norge. Der eg kan nytte meg av alle rettigheiter som dei før meg, har kjempa fram. Og som eg og du er med på å kjempe vidare for.
Vi har midla til å kjempe kampen mot Korona. Vise solidaritet og stå samla, med ein meters avstand mellom kvar. Eg tenkjer på alle land – heile verda – og føler ei stor sorg eg ikkje klarar håndtere. Det blir for mykje.
Heile verda – og no feiar Korona som en gedigen buldosar over oss – utan nåde. Eg og du – stå samla – med ein meters avstand. Gjere det vi får beskjed om – ta hensyn – solidaritet – vaske hender. Ta vare på – bry oss om – tenke på og hjelpe til – på avstand. På avstand – ein meters breidde – lyfte handa til hjarte og gi eit smil.
Noe er som før… For en singel dame som meg – er alenetid ikke uvanlig Men… så alene i denne store verden, har jeg ikke vært på lang tid. Karantene – en dag bra form og neste dag nesten tilbake til start….
Skulle hatt noe bittelite på butikken – men lar det være
Trenger det ikke i disse tider
Men å besøke – få besøk – det er nesten litt vondt…….. Å ikke kunne gi en klem – for jeg er en klemmer Men da er det smil og kroppsspråk – alboge-highfive – nei…. det blir litt for nære… En meters avstand – smil
Alt har falt mellom to stoler Ingen trening – nesten ingen turer – tungpust – er det allergien eller noe annet
Det er nok doruller her for å si det slik – selv om jeg IKKE har hamstret Med EN voksen i huset går det litt tid før DET blir tomt
Hund og katt lever sine liv som vanlig
Jeg blir tungpustet bare av å sitte på stolen her – jeg tror det er alle tankene som gjør meg tungpustet Tankene om dette som skjedde på andre siden av kloda – som jeg i min naivitet ikke trodde skulle komme hit
Men det er jo klart – det kommer hit – også hit til min lille øy ute i havet Og til lille Norge….. For de fleste reiser jorden rundt og tar med både ene og hint…..
Så tenker jeg på alle – tenker på tantejenta som er ute og seiler på et annet kontinent og alle havner stenges Har de kommet seg inn noe sted
Nå er det ikke HVEM smittet hvem.,,, Korona kommer med vinden Et virus som overlever opp til tre timer i lufta Det kommer med vinden