Eg elsker mine barn over alt her på jorda. Kven gjer ikkje det? Mine barn som no er vaksne flotte gutar. Vaksne flotte gutar som eg er så stolt over. Gode gutar med hjarte på rette staden. Gutar som har vakse opp med EIN forelder. Eg, ei mor som har vore både far og mor, og gjort som best eg har kunnet. Je, eg har gjort mitt beste, og veit at eg ikkje er perfekt, og har nok feila mykje. Men så lærer man av sine feil og går styrket vidare. Iallefall føler eg at styrken har seget på med åra. Vise stoltheit, være litt gal, være meg sjølv, stole på eigne valg. Være støttande. Være positiv og vise empati, kjærlighet og glede, sorg, sinne og frustrasjon. Einsamheit og fellesskap. Være mor og far for to gutar som går gjennom forskjellige faser i tenåra og ungdomstid, mot det å verte vaksen. Og sjå at dei klarar seg. Stolt! “Husk eg er glad i deg” Eg får aldri sagt det nok; Glad i deg. Sluttar som regel telefonsamtalane med; “eg er glad i”.
Tankane. Fantasien er gratis…….. Ingen kan ta frå deg tankane. Det som lagar seg i deg, forblir i deg til du delar av det. Tankane kan bli skipla, omplassert, trykt ned og latterleggjort. Med ein gong du delar , er det allemannseige. Tankane og fantasien……….. Kostar ingenting, men allikevel… Kan koste deg dyrt.
En tallerken med grønnsaker. Gode krydder og oljer. En dæsj med rømme om du det vil.
Â
Grønnsaker av alle slag, oppkuttet i tærninger eller skiver, tykke eller tynne, små eller store. Surret i smør eller olje. Plantemargarin eller rapsolje. Og aldri uten den berømte charlott-løk.
Â
Krydder av alle slag, sauser av alle slag, grønnsaker av alle slag. Din tallerken bugner, de lekreste farger.
Â
Din tallerken, sunn og god, duftende herlig. Din tallerken, kjøttfri!
Vi trenger alle påfyll av vitaminer, det være seg av tabletter, frukt og grønt eller mentalt. Og det er som regel dine nermaste som gir deg dette. Men, av og til, rett og slett fra en forbipasserande og heilt ukjent. Vitamininnsprøyting mentalt, rett i sjela. Ofte heilt gratis.
Så er det denne karen som dukker opp i min bok igjen. Han karen fra nord 🙂
For øyeblikket, i bloggen sin, forteller han sin historie – fra han var liten og fremover, med de herligste bilder og tekster til. Men klikker du på navnet hans, under her, kommer du inn til et innlegg han hadde i desember, om briller, som jeg svarte tilbake på, i et forsøk som dikt-form.
Han titter og klikker – får dokumentert. De flotteste, rareste og sprekeste briller – som alle de står der så oppstilt på riller. Hvem trenger da disse lykkepiller? Løver og hunder – briller på snei, og rosa og sorte, er det noe for deg? Han sniker seg rundt, tar deg kanskje på fersken? Han er da ikke frekk, og heller ikke slasken. Han tar deg på kornet, serverer så fint, de flotteste bilder og herligste triller -flott dikt på tallerken – denne dikter fra nord – ingen eldgammel mann – og det går slettes ikke i dass!
Og det er oransje og rosa i det fjerne. Regnet har frosset til is i nattens mulm og mørke. Dagen ligger i startgropa med eit rosa skjær, eit flammehav av vakkert lys i sola sin oppgang. Bakken har frosset til is, og det er speilblank og livsfarlig is under føttene.
Noen er på vei fra og noen er på vei til. De fleste når sitt mål mens andre blir stående fast. I en grøftekant med den rosa himmelen på vei ut i det uendelige. Passerande i sakte fart – den glatte vegen var uhåndterlig. Men DU kom fram, og fekk lagt hode på puta. Med den rosa og oransje himmelen i bakhodet. Det er mandag og dagen har så vidt begynt.
