ja, da kan nok sykehusene si seg villig til Ă„ skifte hofte pĂ„ deg. Du er for ung til Ă„ fĂ„ gjort sĂ„ stor operasjon nĂ„. âFor ungâ.
For ung til Ă„ fĂ„ bedre kvalitet i livet? JajajaâŠâŠ NĂ„ vet jeg litt mere om smertene og Ă„rsaken til de, iallefall. Denne legen som er vikar for min fastlege kunne forklare sĂ„ ganske detaljert om MR svar av hofte jeg tok sist sommer, som andre leger ikke har kunnet sagt.
Legen er overrasket over at ingen har sagt dette til meg, at det ikke blir noe bedre, og at jeg burde ta operasjon, men det er alt for tidlig. SĂ„ da er det smertelindringens tid daâŠâŠ. Men det er jeg vant til fra fĂžr av, med mine diagnoser. Og jeg visste jo at jeg hadde slitasje i hoften, men ikke at det stod vĂŠrre til enn jeg trodde.
Jaja men sÄ er det en gang slik at jeg kan ikke annet enn ta det som det er. Jeg er trÞtt og sliten om dagen, pga av smerten som har Þkt. Jeg er ikke glad i smertelindring utover en viss grense, men nÄ mÄ jeg bare. Om jeg skal fungere i hverdagen med jobb og privat.
SĂ„ da har jeg fĂ„tt disse godsakene til utprĂžvelse en tre ukers tid. Og om ikke dette hjelper har han sagt han vil sende meg til Trondheim for Ă„ renske ut all elendighet i hoften, med kikkhulls-operasjon. Men det har ogsĂ„ bare en midlertidig effekt og kanskje i liten gradâŠâŠ Men det er ting man mĂ„ gjĂžre fĂžr de stĂžrre tingene skjerâŠ..
NÄr du nesten ikke klarer komme deg ut av sengen, og du ikke kjenner igjen kroppens reaksjon. Smertene er du vant til, men ikke nÄr de overgÄr seg selv. Og de overgÄr seg selv nÄr de finner ut at de vil overta kroppen for en stund. Da fÞler du deg overmannet og vil bare kaste opp.
Og nÄr du har kommet deg opp og sliter med Ä fÄ pÄ deg klÊr, og bare vil grÄte, da fÞler du deg overmannet.
Dette er slikt som kommer snikende med vinden. Du kjenner mĂžnsteret, men prĂžver sĂ„ godt du kan Ă„ overse det. For DU VIL sĂ„ gjerne. Det er noe med Ă KLARE det lille du er satt til, f.eks. i arbeidslivet. Det er ikke sĂ„ mye, men nok til Ă„ kjenne deg nyttig. DET mĂ„  du klare, og presser deg. Ingen ser noe tegn til havari. Ingen ser â utenom du selv, som kjenner det kommer snikende. Fasaden er viktig. Og nĂ„r fasaden slĂ„r sprekker har det gĂ„tt for langt. Da sliter du mere enn nĂždvendig. Men slik er det gang pĂ„ gang. Det er ingen oppskrift. Du kjenner deg ut og inn og burde ta det deretter. Men det er ikke enkelt.
Kroppen taler og sier at nok er nok. Da er det allikevel gÄtt alt for langt. Disse forbannede diagnosene som ingen ser. Disse usynlige navnene som har festet seg til akkurat deg. Takle de! Lev med de!
Smertehelvete som ingen forstĂ„r uten Ă„ ha vĂŠrt der. Og du unner ingen Ă„ âvĂŠreâ der heller. Det er noe skitt forstĂ„r du.
MenâŠâŠâŠ. SĂ„ erfarer du at det gĂ„r over, og det gjĂžr det denne gangen ogsĂ„. Men det tar tid. Og utmattelsen kommer snikende. Du fokuserer pĂ„ det som er viktig. Din helse. TĂ„ler ingenting. MĂ„ ha ro og fred. SĂ„ gĂ„r dagen, og hva som er rundt neste sving, ja det vet du ikke, men det er nok noe godt noe.
Og jeg skulle fĂžlge moderen til Volda â hun skulle til en undersĂžkelse der. Jeg skulle ogsĂ„ men hadde et annet klokkeslett â men heldigvis fikk jeg byttet tid og vi  kunne slĂ„ to fluer i en smekk.
Saken er den at JEG skulle tilBentetthetsmÄling.
Â
En av mine diagnoser, erBENSKJĂRHETâ og i og med at jeg har gĂ„tt pĂ„ overtid pĂ„ medisinen Alendronat, (over 12 Ă„r) sĂ„ mĂ„ de ha en NY mĂ„ling fĂžr de setter meg pĂ„ den nye medisinen, som er sprĂžyte hvert halve Ă„r.
Og tenke seg til! MĂ„lingen var ikke sĂ„ aller vĂŠrst. Selv om jeg ligger godt inne i det gule feltet â sĂ„ viste mĂ„lingen bedring.
Og det er da jeg tenker at TRENINGEN jeg har vÊrt sÄ standhaftig med, har bÄret frukter.
Det er sÄ bra! Etter at jeg startet med STYRKE, SLYNGETRENING, SPINNNING og BODYBALANCE, har jeg klart Ä bygge opp litt. SÄ det er ikke rom for diskusjon for min del, ang trening og dens viktighet.
Er veldig greit Ă„ ha denne FITBIT-klokken. Jeg er ikke opphengt i den lenger â og om jeg ikke har 10 000 skritt daglig, sĂ„ gĂ„r det greit. Jeg vet hva jeg trener i det daglige đ
Og for ikke Ă„ snakke om alle de fantastiske fjellturer. Naturen og dens herlighet <3
Alt hjelper!
Noen sier: âDet er en tid for alt â men nĂ„ skal det bare nytesâ
Med det mener de at de ikke orker slite seg ut â de har ikke overskudd â de vil nyte mat og sĂžtsaker og hive innpĂ„âŠâŠâŠâŠ En dag skal de treneâŠâŠâŠ men ikke akkurat nĂ„.
For meg er det HER OG NĂ ! Det er HER OG NĂ , som er livet og nytelsen langs med đ Vi er sĂ„ forskjellige og vi finner alle vĂ„re veier og gĂ„.
JEG HAR FUNNET MIN!
Og nÄ er jeg pÄ vei til en ny spinningtime og slyngetrening.
Ja, for det er eg. Og du set spÞrsmÄl ved det, og hevar augnebryne, fordi eg spring meir i fjellet enn nokon annan, og jobber mindre enn dei fleste.
Men kvifor set du spÞrsmÄl ved det? Er du sÄ uviten? Kva er det som gjer at folk reagerer?
Eg har ikkje bedt om Ă„ bli kronisk sjuk. Eg har ARTROSE (slitasjegikt), BEINSKJĂRHEIT og FIBROMYALGI.
Dette er diagnosene eg mÄ takle kvar dag. For smertene er der uansett om dei ikkje visast utanpÄ. Eg slit med mitt, men har funne koda til ein bedre kvardag for meg. Eg jobbar mindre og er meir aktiv. Tjenar mindre men klarer nokon lunde Ä halde smertene i sjakk, og Þkonomien pÄ pluss.
Du som ser meg springe bĂ„de hit og dit, du veit ikkje kva som skjer inne i min kropp. Smerta er der alltid â i mindre eller stĂžrre grad. Du ser meg ikkje nĂ„r eg ligg nede. Om eg hadde ein gips pĂ„, om eg drog det eine beinet etter meg, eller hadde ei arm i fatle, dĂ„ ser du meg.
Eg kjempar ein kamp kvar dag. For min del har eg fÄtt beskjed om Ä vÊre aktiv. Trene styrke og gÄ ulendt. Min panikk er Ä krÞkne i hop og som MARGOT seier; fÄ pukkelrygg. At beina smuldrar opp. At eg ikkje kan klare meg i jobb. At eg ikkje klarer meg utan operasjonar. EG VIL!
Kvifor er det sÄ vanskelig for deg Ä godta at slik er det berre. Det er pÄ ingen mÄte det same Ä vÊre i aktivitet som Ä jobbe. Det krever meir av ein arbeidsdag enn ei treningsÞkt. For etter ei treningsÞkt kan ein kvile seg resten av dagen.
Det er ikkje berre kroppen som smerter. Det slites fysisk og psykisk. Men vi har alle lyst Ä ha ein mest mulig god dag. Klare Ä vÊre i arbeid og ogsÄ ha eit sosialt liv. Eg klarar dette men mange klarar ikkje det i det heile tatt.
Og slik er det. Vi er forskjellige. Vi mÄ ta tak kvar for oss. Godta kvarandre og ikkje snakke nedsettande. Du veit ikkje kva som skjer bak fasada. à vÊre kroniker er forskjellig fra person til person.
Vi kjempar alle ein kamp for Ä vÊre til, og henge med. Nokon kjempar meir enn andre. Eg er slik midt pÄ og kjempar min. Har det heilt topp og elskar jobb og fritid.
Nokre dagar er tyngre enn andre men du ser det nok ikkje fordi det ikkje visast utanpÄ.
Eg er ein av mange med kronisk lidelse. Eg har funne mi oppskrift â eg stĂ„r pĂ„ og EG VIL!
Og av og til er det slik at kroppen ikke er helt medâŠâŠ. Og i dag har det vĂŠrt en slik dagâŠâŠ Og slike dager varer noen dager.
Slike dager da det er tannverk i kroppen. En verk som gnager seg inn i margen pĂ„ en mĂ„te. Der alt egentlig er vondt. Og hvor den vondten kom fra og hvorforâŠâŠâŠ.. Ja det er et mysteriumâŠâŠ Men her er den og jeg mĂ„ forholde meg til den.
Det er slik Ä vÄkne av og til og vite at i dag blir det en vond dag. Eneste Ärsaken til det, er nok at kroppen bare er slik, pga fibromyalgi, beinskjÞrhet, slitasjegikt og reumatisme.
Ja, av og til bli det verre enn til vanlig. Det er ingen gode dager slike dager. Og i dag har jeg vĂŠrt pĂ„ korĂžving fra 10.00 til 17.00 og til slutt var det som om jeg ville svime av pga stivhet i nakke og skuldre. Og denne beinverkenâŠâŠâŠâŠ Tannverken i kroppen. Denne smerten har vĂŠrt glemt siden sist jeg hadde den og jeg husker ikke nĂ„r det var. Det er jo positivt!
SÄ jeg parkerte bil og korveske, tok pÄ andre klÊr og sko og ruslet til Mulevika.
Rein medisin <3 Det er det som mĂ„ tilâŠâŠ. Ă„ gĂ„ ulendtâŠâŠ.. sortere tanker og prĂžve senke skuldre. Stress er min vĂŠrste fiende.
Da er det godt Ä mÞte dette. Fokusere pÄ bare det nÊre akkurat her og nÄ. Nyte havet som kommer i bÞlger innover og lager fine mÞnster i sanden. Smile og ta en selfie i solstrÄler. Dra inn havluften <3 Fange bÞlgene i det de slÄr mot en stein.
Lure pÄ hvem sin sko som ligger igjen i fjÊresteinane. Rusle hjem med litt mindre smerter. Ta et par skyggebilder og nyte solnedgangen.
NĂ„ er det kvelden og kroppen er i tyngste laget. Det er faktisk litt vondt Ă„ skrive dette innlegget. Men det er ikke det at jeg vil syte og klage, for dette vet jeg kommer av og til. Det er bare at det kommer litt uforberedt, og smerter er ikke gĂžy Ă„ ha.
Jeg skal slappe av og ta kvelden snart. I morgen er det ny dag med ny korĂžving. Ja, ny dag og nye muligheter rett og slett.
Jeg har gĂ„tt pĂ„ medisinen âALENDRONATâ i snart 12 Ă„râŠâŠ Og de sier jo at etter ca 10 Ă„r sĂ„ har ikke medisinen effekt lengerâŠâŠâŠâŠ. SĂ da skal jeg inn til vurdering ved medisinsk poliklinikk, ang skifte medisin til sprĂžyter. Muligens sprĂžyter ja. En injeksjon hver 6 mnd. JaâŠ.. gjett om det blir morsomt daâŠ.. Men  benskjĂžrhet leker man ikke med. SĂ„ da hĂ„per jeg at de finner ut at jeg kan bruke den medisinen eller noe annet. Og at det stabiliserer seg og ikke blir vĂŠrre.
Denne diagnosen er jo EN av grunnene til at jeg er sĂ„ aktiv som jeg er. Jeg overvinner smerten med trening. Om det er en tur i ulendt terreng eller pĂ„ aktivsenteret. Det er en av mine medisiner â Ă„ trene og vĂŠre i aktivitet.
Jeg er egentlig livredd denne diagnosen. Den forsvinner ikke. Og den har Þkt fra Ä vÊre i to rygghvirvler, til Ä ogsÄ plante seg i venstre hofte. Og dette gir mye smerter i hofter og rygg. Jeg kan rett og slett ikke legge meg ned og ikke gjÞre noe. Det er det vÊrste.
SĂ„ da hĂ„per jeg disse blodprĂžvene forteller littâŠâŠ..
Det glasset som stĂ„r i koppen med blĂ„tt rundtâŠ.. Ja det skal stĂ„ pĂ„ is til mandag ogsĂ„ videresendes for analysering. Avanserte greier gitt đ
NĂ„ er det gjort, sĂ„ er det Ă„ vente til time neste uke đ
Jeg har fĂ„tt i meg frukost og det aller viktigste â KAFFE <3
Â
Ănsker dere en herlig dag!
Â
Â
#blodprĂžver #fredag #fastende #8glass #helse #benskjĂžrhet #fibromyalgi/reumatisme/benskjĂžrhet Â
Den ene varme dagen overlapper den andre. Men pĂ„ kroppen kjenner du at noe er i gjĂŠre. Og ja, det er vel rart detâŠ.. Ă„ kjenne pĂ„ kroppen at noe er i gjĂŠreâŠ.
Men slik er det da en gangâŠ. VĂŠrskiftet kjennes, og det er ikke noen god kjennskap Ă„ ha.
Det er vondt Ă„ ligge. Det er vondt Ă„ snu pĂ„ seg, og nĂ„r morgenen siger pĂ„, mĂ„ det âryggesâ ut av sengen. Det er sĂ„ vondt som bare detâŠ.. Og smerteterskelen, ja, den er hĂžy.
Ja, for korsryggen fĂ„r det i vĂŠrskifte. Og nakken. OgâŠ.
Noe skit spĂžr du meg. Og fra sommervarmen i gĂ„r til bare pluss 5 grader i dagâŠ.. Og kald skoddevind. Med skodda trykkende ned i fjellsidaâŠ.. Ja, da har kroppen det vondt. Og en skulle Ăžnske en ikke hadde det slik.
Men dette er hverdagen. Dette er litt av livet. MÄ nok bare takle det. Valget med Ä legge seg for, det kan en ikke ta. Da kommer en seg ikke opp igjen, og smertene blir enda vondere.
Det er bare Ă„ komme seg i bevegelse. Det er det som mĂ„ til, iallefall for meg. Vi er alle ulike og takler sĂ„ forskjellig. Ingen diagnoser er like â ingen symptomer er like. Jo noe er vel likt, men allikevel sĂ„ forskjellig.
Det er bare Ă„ stĂ„ pĂ„, det svinger opp og ned. Bare ha humĂžret â prĂžve smile, ikke grĂ„te. Kanskje letter denne skodda. Ja det svinger, dette vĂŠret. Da blir det varme dager, ja atter en gang. Vi fĂ„r huske det faktisk er VĂ R, ennĂ„. Bare nyte, se frem og finn et mĂ„l.
Det svinger, vĂŠr og vind. Det svinger, kropp og sinn. Det svinger!
Som noen av dere har lest av mine innlegg, har jeg startet min egen lille kjĂžkkenhage.
Jeg gÄr inn med liv og lyst og energien er pÄ topp nÄr jeg gjÞr ting jeg trives med. Men jeg prÞver sÄ godt jeg kan Ä ta det med ro, ta det skritt for skritt, og lÞfte minimalt. Ja, for min helse tilsier at jeg mÄ ta det med ro nÄr det gjelder stress, tunge lÞft og overanstrengelse.
Men det er jo bare slik at det glemmer jeg i tide og utide.
Jeg fÞler meg pÄ topp og gÄr inn i oppgaven med liv og lyst.
I natt vÄknet jeg med et smertehelvete uten like. Jeg klarte ikke snu meg i sengen. Ryggen / korsryggen (og hoftene) fÞltes som den var AV.
Mine kroniske betennelser i kroppen har tatt overhĂ„nd. Jeg har kronisk betennelse i begge hoftekuler og i venstre hofte/bekken. Og det slo inn da jeg gjekk til ro i gĂ„r kveld. I dag mĂ„tte jeg rulle meg ut av sengen. Alt var bare smerte. Dette er ikke nytt for meg, for mine diagnoser ligger der og lurer. Jeg vet at dette skjer â men det er like kjedelig hver gang.
Min eneste lÞsning pÄ dette problemet, er Ä ta pÄ meg fjellsko og gÄ ulendt. Jeg skulle i begravelse senere pÄ dagen ogsÄ, sÄ jeg ville prÞve komme meg litt ovenpÄ. Problemer med i det hele tatt fÄ pÄ meg klÊr og sko men klarer det. SÄ rusler jeg avgÄrde. Med museskritt. Dette er viktig, og ren medisin for meg.
Ingen brĂ„e bevegelser. Det gĂ„r sakte men sikkert oppover â og mĂ„let er Muletua. Jeg prĂžver slappe av sĂ„ det ikke skal vĂŠre sĂ„ anspent, men det er lettere sagt enn gjort. Havet lager skum og mĂžnster. Mine hjerter langs stien. NĂ„r jeg treffer disse hjerter i dag, sĂ„ tenker jeg at de forteller meg at dette er bra. Fortsett Ă„ gĂ„, sier de <3 Jeg er oppe pĂ„ Muletua! En #selfie mĂ„ til her for Ă„ vise gleden og mestringsfĂžlelsen. Jeg vil gĂ„ en litt annen sti nedover, slik jeg kommer rett pĂ„ skogen. Her er det utsikt mot Mulevika og Skorpa. Et nytt hjerte pĂ„ min vei â og dette plukker jeg opp og tar med hjem. Det spirer. Her tar jeg av og gĂ„r INN i skogen. Jeg glemmer litt min vonde korsrygg og hofter â men det skal lite til fĂžr den merkes. SĂ„ forsiktig forsiktig â steg for steg. Kjenner iallefall at det hjelper. BlĂ„ himmel, sol og skog đ
Ja nĂ„r jeg fĂžrst er i siget sĂ„ mĂ„ det bli en selfie i skogen ogsĂ„ đ Hvitveis over alt <3
Jeg rusler meg hjemover. Har brukt lengre tid enn forventa. I og med jeg ikke kan gĂ„ raskt, tar det tid, og nĂ„ er det ikke lenge fĂžr jeg mĂ„ vĂŠre i kirken. En nabo â en som alltid har vĂŠrt i bygda mi â siden jeg ble fĂždt og fĂžr den tid, har nettopp gĂ„tt bort. Jeg vil vĂŠre der og vise min respekt.
Og det som mĂ„ til da â det er Ă„ ta en TRAMADOL. Jeg klarer meg ikke uten den smertestillende i dag. Alt er vondt selv om det er bedre etter fjellturen. SĂ„ i dag har jeg gjort minimalt. Hadde jo egentlig tenkt meg pĂ„ Yoga daâŠ.. Men fornuften seiret. Jeg hadde ikke klart en eneste bevegelseâŠâŠ..
Jeg vil sÄ gjerne men mÄ jo bare kaste inn hÄndkleet av og til.
Ja, hvor er den? SmerteterskelenâŠâŠ Hos meg er den langt ut pĂ„ viddeneâŠ.
For tiden har jeg store problemer med Ä sitte for lenge og ligge for lenge. NÄr jeg er pÄ jobb, har jeg problemer med Ä sitte i bilen vi kjÞrer rundt i, men vi gÄr heldigvis inn og ut av bilen det meste av kvelden eller dagen
NĂ„r jeg nĂ„ sitter og skriver, sĂ„ starter smerten. Det er i venstre hofte. Jeg var for en stund siden pĂ„ MR for hofte og bekken. I og med jeg har nen diagnoser, sĂ„ vet jeg ikke hvilke smerte som hĂžrer til hvaâŠ. Og det spiller egentlig ingen rolleâŠâŠ For smertene er der.
MR viste betennelse begge hoftekuler â og det visste jeg â har hatt det i mange Ă„r. Men, sĂ„ viser MR at jeg har en cyste (vanncyste?) i venstre hofte  â jeg vet ikke hvor, og om det er den som ligger og trykker. Men sĂ„ er det veldig liten plass mellom bekken og hofte pĂ„ venstre side⊠og det gjĂžr at det irriterer og til stadig er betennelser . I og med at det er sĂ„ liten passasje sĂ„ er det nesten som ben mot ben og smertene derav. Venter pĂ„ innkalling til vurdering ortoped, Ă lesund. Og i mellomtiden er det beste for meg Ă„ gĂ„ i ulendt terreng.
Det er smertefullt nÄr jeg skal bÞye meg, og ta pÄ strÞmper og benklÊr. Det er egentlig rett og slett pyton. Bare etter denne lille stunden sÄ er smertene intense. Stikkende og gnagende. Jeg kan ikke gjÞre annet enn ta kraftige smertestillende, har jeg fÄtt beskjed om, og vente pÄ innkalling.
Og hvordan klarer jeg da Ä gÄ i fjellet og vÊre sÄ aktiv som jeg er?
Jo, som jeg sa litt lenger her oppeâŠ. sĂ„ er det beste for meg det Ă„ vĂŠre i bevegelse. à sitte og ligge er vĂŠrste stillingen. Det kjennes rett og slett ut som bein gnisser mot hverandre.
Av og til blir man lei smerter. Jeg tar ikke sterke smertestillende for Ä slippe unna. Jeg prÞver trene og gÄ ulendt. Jobber og stÄr pÄ det jeg klarer. Men konstante kroniske smerter er tappende, sÄ til tider er jeg helt utslÄtt. SÄnn er det bare.
Smertene stjeler energi.
Da er det viktig Ă„ komme seg ut og samle NY energi.
HÄper pÄ fint ver snart igjen sÄ det blir ny tur i ulendt terreng.
OgsĂ„ er jeg spent pĂ„ hva som skjer med hofta mi. Man blir jo lei konstante smerter. Hofta er jo EN tingâŠ. MenâŠâŠnĂ„r en sliter med andre ting i tillegg, sĂ„ er det litt kjedelig.
Ja, det var en liten utblÄsning for Ä kaste langt vekk litt smerte.
Ja, for det er en god morgen om det er slik eller sĂ„nn. đ
En ny dag for oss alle. Tenk sÄ heldige vi er som vÄkner opp til denne dagen, selv om den er litt grÄ, og sola ikke titter frem :.)
Ja jeg synes vi er heldige.
Og allikevel sĂ„ er jeg litt lei, selv om det ikke skal ta luen fra dagen. Jeg er lei i den forstand at jeg har smerter uansett â i venstre hofte og korsrygg. Og nĂ„ gĂ„r jeg og venter pĂ„ innkalling for vurdering hos ortoped. Jeg har en syste i venstre hofte, men det er muligens ikke den som er det store problemet. Det stĂžrste problemet er nok at jeg har en bruskskade og at forholdene i venstre hofte â eller passasjen mellom hofte og bekken er sĂ„ smal, at jeg gĂ„r med kronisk betennelse hele tiden + at jeg har betente hoftekuler begge hofter. Noe av dette er jo slikt som kommer og gĂ„r med firbromyalgiâŠâŠ men bruskskader og smale passasjerâŠ.. ja det er ikke ok, og heller ikke cyste.  SĂ„ jeg er spent!  Spent pĂ„ hva de finner ut nĂ„r jeg kommer inn til time, nĂ„r den mĂ„tte komme. Det er ingenting som hjelper uten om sterkere smertestillende, og de prĂžver jeg unngĂ„. Og det som DA hjelper, er trening. Da er jeg smertefri en liten stund. Men nĂ„ for tiden er alt vondt egentlig. Jeg vet liksom ikke hvor smertegrensen er hen heller.Â
SĂ„ hadde jeg endelig bestemt meg for at JA ok daâŠ.. jeg skal begynne med injeksjon PROLIA for benskjĂžrhet. Ja, for jeg har ogsĂ„ benskjĂžrhet og har gĂ„tt pĂ„ ALENDRONAT siden 2004. Og da det er over 10 Ă„r pĂ„ samme medisin, sĂ„ mĂ„ jeg bytte. Og da har legen min foreslĂ„tt PROLIA. Jeg har hatt en liten betenkningstid, og funnet ut at det er det jeg mĂ„ til med nĂ„. Fordi jeg har ikke skader bare i noen rygghvirvler, men det har ogsĂ„ kommmet benskjĂžrhet i venstre hofte. SĂ„ jeg mĂ„ bare fĂ„ skiftet medisin.
Ja, sĂ„ da ringte jeg min lege og ga beskjed om at det var bare Ă„ sĂžke for meg, slik jeg fĂ„r den pĂ„ BLĂ resept. Min lege ringte meg opp igjen og fortalte at hun dessverre IKKE kan sĂžke, og om jeg allikevel vil ha PROLIA uten BLĂ resept, og da koster den 2000,- pr halvĂ„r. EhâŠâŠ. hvorfor kan hun ikke sĂžke?  Nei, det er spesialist som mĂ„ sĂžke. Ja, sĂ„ da henviser hun meg til Reumatolog/spesialist for at de skal sĂžke for meg ang injeksjon for diagnosen BENSKJĂRHET som jeg har hatt i 12 Ă„r. Noe vi alle vet, er jo at den diagnosen IKKE forsvinner neon sinneâŠâŠâŠ.
SĂ„ da gĂ„r jeg og venter pĂ„ TO brev fra sykehuset. Ortoped og Reumatolog.Â
Trening er jo god medisin for de som har diagnose BenskjĂžrhet og ogsĂ„ for de som har diagnosen Fibromyalgi. Jeg har begge disse pluss slitasjegikt. SĂ„ trening er positivt for nesten alt. Bare en trener rett og ikke belaster feil. Jeg har iallefall fĂ„tt et helt nytt liv med trening. GĂ„ i fjellet, i fjĂžra, vĂŠre pĂ„ aktivsenteretâŠ..  det gir glede og det styrker kroppen. Jeg er heldig som liker dette. Jeg blir aldri frisk fra noen av disse diagnosene, men jeg kan holde de litt pĂ„ avstand, og hindre rask forverring. Disse diagnosene fĂžrer med mye smerte som ikke synes uten pĂ„ kroppen. Og smertene kan til tider ta overhĂ„nd.  Trening er godt for det fysiske og psykiske og en aktiv hverdag holder meg oppe. Det, og gode venner som forstĂ„r.Â
Dette var litt om mitt private, nemlig mine diagnoser som jeg sliter med hver eneste dag.
Vi er alle forskjellige og mange som har det samme som meg har det nok helt annerledesâŠ.. Det gjelder Ă„ finne sin vei og levesett.
