Eg vil

 

 

 

Å VÆRE KRONISK SJUK

Ja, for det er eg.
Og du set spørsmål ved det, og hevar augnebryne, fordi eg spring meir i fjellet enn nokon annan, og jobber mindre enn dei fleste.

Men kvifor set du spørsmål ved det?
Er du så uviten?
Kva er det som gjer at folk reagerer?

Eg har ikkje bedt om å bli kronisk sjuk.
Eg har ARTROSE (slitasjegikt), BEINSKJØRHEIT og FIBROMYALGI.

Dette er diagnosene eg må takle kvar dag.
For smertene er der uansett om dei ikkje visast utanpå.
Eg slit med mitt, men har funne koda til ein bedre kvardag for meg.
Eg jobbar mindre og er meir aktiv.
Tjenar mindre men klarer nokon lunde å halde smertene i sjakk, og økonomien på pluss.

Du som ser meg springe både hit og dit, du veit ikkje kva som skjer inne i min kropp. Smerta er der alltid – i mindre eller større grad. Du ser meg ikkje når eg ligg nede.
Om eg hadde ein gips på, om eg drog det eine beinet etter meg, eller hadde ei arm i fatle, då ser du meg.

Eg kjempar ein kamp kvar dag.
For min del har eg fått beskjed om å være aktiv.
Trene styrke og gå ulendt.
Min panikk er å krøkne i hop og som MARGOT seier; få pukkelrygg.
At beina smuldrar opp.
At eg ikkje kan klare meg i jobb.
At eg ikkje klarer meg utan operasjonar.
EG VIL!

Kvifor er det så vanskelig for deg å godta at slik er det berre.
Det er på ingen måte det same å være i aktivitet som å jobbe.
Det krever meir av ein arbeidsdag enn ei treningsøkt.
For etter ei treningsøkt kan ein kvile seg resten av dagen.

Det er ikkje berre kroppen som smerter.
Det slites fysisk og psykisk.
Men vi har alle lyst å ha ein mest mulig god dag.
Klare å være i arbeid og også ha eit sosialt liv.
Eg klarar dette men mange klarar ikkje det i det heile tatt.

Og slik er det.
Vi er forskjellige.
Vi må ta tak kvar for oss.
Godta kvarandre og ikkje snakke nedsettande.
Du veit ikkje kva som skjer bak fasada.
Å være kroniker er forskjellig fra person til person.

Vi kjempar alle ein kamp for å være til, og henge med.
Nokon kjempar meir enn andre.
Eg er slik midt på og kjempar min.
Har det heilt topp og elskar jobb og fritid.

Nokre dagar er tyngre enn andre men du ser det nok ikkje fordi det ikkje visast utanpå.

Eg er ein av mange med kronisk lidelse.
Eg har funne mi oppskrift – eg står på og EG VIL!

 

#kronisk #personlig #fibromyalgi #artrose #beinskjørheit #reumatisme #kvardagen #mestring #åværekronisksjuk #fibromyalgi/reumatisme/benskjørhet #aktivtrening 

22 kommentarer
    1. Hmm….ja, dette lyder meget velkjent. Det å ikke alltid bli forstått, det å få kritiske blikk og man kan se tankene som gjemmer seg bak blikket. Det er en av de vondeste følelsene som finnes.
      Jeg har nylig hatt en diskusjon med en, om min egen “innbilte” helsesituasjon. Og det gjorde sykt vondt. Og jeg ble faktisk dårligere da. Synes ikke jeg har fortjent akkurat det.
      Men, nå er det ikke så ofte akkurat det skjer heldigvis. For det hadde nok sendt meg strakt ned i kjelleren om det skulle være et tilbakevendende tema. Det får holde at noen tenker det.
      Noen ganger skulle jeg ønske at alle skulle fått oppleve i et par måneder en av disse kroniske sykdommene. Kanskje de da ville forstått?
      Du har satt så fint ord på dette med å være kronisk syk. Tårene begynte å presse seg på hos meg.
      Det gjør inntrykk.
      Håper du får en god helg, og at du står på for ditt, uansett hva andre sier og tenker <3
      Klem <3

    2. Flott skrevet og ja, det er vanskelig å være kronisk syk OG når det ikke vises, så lurer folk! Men jeg tror mange har begynt å skjønne at alle har godt av turer..og at det kan være helsebringene, selv for de som er syke..Når folk sier, så heldig du er som kan gå så mange turer..så sier jeg..ja, det er jobben min! og det er veldig tungt å gå på jobb noen dager..men jeg må, må ut å jobbe!! Sånn er det bare..Så stå på, og gjøre det DU vet er best for deg..så får andre bare snakke om de ønsker det..De er bare uvitende..HA en god dag!

    3. Eva: Tusen takk, Eva <3 Din kommentar her rørte meg til tårer. Jeg er ikke ofte ute og forklarer meg ang sykdom, men av og til vil jeg bare rope ut et HALLO. For vi er så mange med skjulte sykdommer. Vi er mange som sliter uten at det vises uten på. Både fysisk og psykisk. Men vi må bare stå på <3
      Ønsker deg gode dager <3
      klem

    4. Ja det er vanskelig det der at andre ikke kan se hva en har å slite med :)) Veldig bra at du gjør det som er bra for deg og din kropp og livsglede :)) Du satte fine forståelige ord på det :)) Klem og god helg fra meg <3

    5. Det er så lett å “Synse og mene” om andres liv og helse. Jeg har gått i den grøfta flere ganger – enda jeg har opplevd å møte veggen, (og det så det holdt) sjøl. Du har en ekstra “Jobb” å gjøre i tillegg til den betalte jobben – nemlig å holde plagene i sjakk. Om du hadde jobbet fullt hadde det trolig endt med full sjukemelding og trygd. Det gjelder å finne en balansegang. Jeg har for tida 65% stilling + at jeg tar på meg ekstravakter i den grad jeg makter det. For meg er det DEN måten som fungerer best – sjøl om jeg får høre om alle pensjonspoengene jeg “taper”. Vi skal leve her og nå – som best vi kan – med de utfordringene vi møter på. 🙂

    6. Flott du Mette! Supert å ha ei kusine som deg. Alltid noen som vil lage kvalme men de får man bare bruke minst mulig energi på. 😊

    7. karidansen: ja det er helt sant, karidansen 🙂 Og jeg er enig med deg. Vi må finne vår balanse og trivsel og hva vi klarer hver enkelt. Jeg tenker ikke på pensjonspoeng i det hele tatt. Det får komme det som komme vil. Det er, som du sier, HER OG NÅ vi lever <3

    8. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette. Gjør som du og trosser sykdommen ved å leve så godt jeg kan. Lykke til med turer og alt annet som gjør deg godt. jeg heier på deg.

    9. <3 flott skrevet og gjenkjennende. Det er jo sånn det er. Ingen ser kampen men alle ser smilet og det er jo bra det er sånn også for det betyr at man klarer å være positiv. :)

    10. et fott innlegg det er så viktig å få det fram selv om det egentlig ikke burde være behov for det,mennesker som ikke kjenner en burde godta att noen sliter uten å stille spørsmål ved det kun fordi att en er aktive

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg