Å VÆRE KRONIKAR
Eg forstår at du ikkje forstår.
Ein må nesten være kronikar sjøl, for å forstå.
Det er synd at det skal være slik, at det ikkje er å forstå.
Slitenheita som kjem smygande på.
Kravet om aleinetida som er så viktig.
Stillheita.
Dette med å lære seg å beskytte seg sjølv.
Viktigheita av forståelse.
Å fortelje korleis ein har det, og ikkje få forståelse for det.
Saka er jo at andre har sine plager, og kan seie som; ja eg har så vondt i ryggen som berre fy….
eg har migrene og er veldig plaga….. ja no har eg så låkt i ei hofte….
Men du har ikkje denne kroniske lidelsen.
Det slepper taket hos deg – det gjer det ikkje her i gården.
Å være kronikar betyr at det alltid er der – smerta – gnaget – slitenheita – nedstemtheita – tåler ikkje stress….
Ein dagleg kamp om å smile og sjå bra ut.
Jau, for mange daga ser ein jo så fresh ut.
Men ikkje på innsida.
Også kjem det smygande igjen…
Og du blir så trøyt og sliten – maktar ikkje dagen – og stupar til køys før klokka har passert 22.00 om kvelden.
Slik kan det være å være kronikar.
Og slik har eg det.
Smerta herjar.
Eg maktar mykje – men ikkje over lang tid.
Eg maktar noko – men ikkje alt.
Eg må velge kva eg skal prioritere – og deretter beskytte meg mot verden.
Tåler ikkje støy i store dosar, berre litt om gangen.
Slitenheita er slitsom.
Men eg har dagar der eg er PÅ TOPP i fleire dagar og veker.
Der eg ikkje merkar nedturen før den slår meg midt i fleisen.
Merkar ikkje slitenheita før den har overmanna meg.
Det er ikkje alltid like enkelt å verne seg.
Og det er så pokkers at det skal være slik.
Å forklare at ein er kronikar når ein spring på fjellet – det er ikkje enkelt.
Men den fjellturen er DET eg orkar den dagen.
Og den fjellturen er SÅ viktig for kropp og sjel.
Mestring og mestringsfølelsen er viktig.
Å være kronikar er noko drit…..
Fører ikkje noko godt med seg.
Det er ein daglig kamp året rundt.
Visste du det?
At vi kjempar kvar ein dag?
Nei, for det visast ikkje alltid utan på……
Dagens utblåsning frå ein kronikar!
#dagensutblåsningfråeinkronikar #slitenheita #mestring #fibromyalgi #revmatisme #detvisastikkjeutanpå #helse
Som du skriver er det vanskelig å se hvor sliten En kan være og hvor mye vondt en kan ha uten at det vises utenpå..Du setter fint ord på ting..kjenner meg igjen i mye ! Hyggelig å være på «lista»over blogger du leser..i forrige innlegg 😊 Klem fra Mjøndalen 💕
Tusen takk, annebe 🙂 Ja sånn er det med oss kronikere……. ja jeg leser disse bloggene – selv om jeg ikke alltid legger igjen spor 🙂 Det er disse som er gode og gir meg noe 🙂 klem
Kjenner meg sååå godt igjen i denne beskrivelsen, Mette!
Jeg også forstår at andre ikke forstår, men like fullt er det frustrerende… Men nå har jeg gått så lenge med kroniske smerter at jeg har akseptert at de er der og at jeg ikke kan gå rundt å tenke på de som evt skulle mistro meg og mine plager.
Har lenge tenkt å skrive et innlegg om dette selv, men har ikke helt funnet ut av hvordan jeg skal forklare hvordan det er.
Du gjør det kjempefint her, – og så så vakkert når du skriver på nynorsk! Gjør det mer, – jeg elsker å lese på nynorsk😍
Og tuuusen takk for at du fremsnakket meg og andre fine bloggere i forrige innlegg – koselig og raust🙏❤
Åååå tusen takk kjekke du 🙂 Ja jeg har fått sansen for nynorsk i voksen alder – jeg som HATET nynorsk som tenåring og ungdom fordi jeg syntes det var TEIT…. jeg synes det er morsomt å skrive på nynorsk av og til – fordi det gir innholdet litt mere SNERT på en måte 🙂 Veldig hyggelig å framsnakke <3
klem
❤
🙂
Som å.beskrive meg selv.
Det er ikke lett å forstå for andre som.ikke lider❤
Sant det…. <3
Dette er en utfordring. Det som er verst er at av og til kan det være vanskelig å forstå seg sjøl.
Ja der sa du det 😀 !!
Jeg skjønner at det er noe dritt. Jeg er jo ikke kroniker selv, så har nok ikke kjent på dette. Ikke i denne grad i alle fall. Mye vondt i hodet, men helt til å leve med. Godt å blåse ut litt innimellom 🙂 klemmer <3
Ja godt å bare blåse ut litt 😀 klemmer <3
Du får satt ord på det, og det er så viktig.
Selv synes jeg at vi alle bør respektere hverandre, og godta at sånn er det. Alt synes ikke utenpå, og da blir det så vanskelig å forstå. Men realiteten er akkurat dette. Plutselig er kreftene borte, og det eneste kroppen og hodet skriker etter er hvile, og å få lagt seg ned en stund.
Fint at du deler dette Mette. Klem 🙂❤
Tusen takk Heidi Elise 🙂 klem tilbake til deg <3
Sånn er det faktisk. Her kjenner jeg meg veldig igjen. Skulle ønske jeg slapp dette, men her må man bare ta til takke for det man får, og være glad for å være i live 🙂
Veldig godt skrevet og forklart ♥
Klem til deg ♥
Tusen takk, Eva <3 klem
En stor utfordring i hverdagen for alle kronikere! Jammen gått at du kan lage et slikt bankibordet-innlegg! Jeg heier på deg og syns du er tøff som rakkern! Gooood klem <3
Tusen hjertelig takk skal du ha <3 kleeeeeeem
Du er så flink til å få sagt det mange kronikere sliter med. 🙂 Det må være ille nok å være det.. uten å måtte gå rundt med å være i en forsvarsposisjon kontinuerlig. Gode tanker fra nord… med en unskyldning om å ikke rekke innom så mye blogg for tiden,,,,,,
Jeg vet du er der – det er nok det 🙂 Klem og gode ønsker for dagen! Og håper dere har det bra!
trasigt att en må fortelle omverden hele tiden om og om igjen hva det vil si å være en kroniker,vi som er kronikere har jo nok med å være det og burde slippe å forsvare alt vi gjør ,men desverre er det slik at mange ikke skjønner
Mange skjønner ikke og mange vil rett og slett ikke forstå 🙂 Sånn er det bare <3
Du er så god til å sette ord på det, Mette! Det er akkurat sånn det er! Takk! 🥰
TUsen takk, Marleen <3