I dag vil jeg opp til en topp!
Opp PÅ en topp!
Det er min dag i dag, herregud for en herlig daag –
det er min dag…
Og ja – det er ikke “bare” i dag at jeg finner ut at jeg VIL
Jeg vil hver eneste dag jeg – men kroppen sier NEI, og selvfølgelig ser jeg den, og kapitulerer
Sånn er det med den saken – men nok om det – i dag BLIR det fjelltur med stor F
Og jeg vet det vil koste – men jeg betaler det
Savnet etter disse turene er så stort – at nå ofrer jeg litt ekstra – og tar sjansen
Kjenne mestringen ved å sitte på toppen
Kjenne mestringen i kroppens kamp
Jeg vil tilbake til dette – og ikke gi det fra meg – ikke gi det opp
Og da må jeg bare prøve
Og der jeg kunne gape over et helt fjell på noen timer – bruker jeg en hel dag på EN del – en liten men dog stor, topp
Det er alt jeg trenger
Og det er alt som skal til – for at livet skal kjennes – her ute i naturens vakre kirke
Marita P kaller det sin katedral der hun er – fjellene – viddene – naturen
Og det er det for meg også – en kirke eller en katedral – fjellene – viddene – naturen
Eg seier det: eg er bergtatt av naturen.
Den er så mektig at eg mest mistar pusten.
Eg seier det; naturen er mi kyrkje.
Eg er bergtatt og mållaus.
Det er så stort at gråten kjem i halsen.
Ein klump av glede.
Mi kyrkje,
som ynskjer meg velkomen med all sin prakt.
Dei vakre fjella, tindane, fargane havet og fjøra.
Bergtatt.
Den mektige naturen, fargesprakande og visnande,
for atter å kome tilbake i full blomst.
Dømer ingen, men har mektige krefter vi ikkje kan rå med.
Naturen, der eg alltid kan lette mitt hjerte.
Finne roa.
Naturen som romer alle, ynskjer deg velkomen, uansett .
Bergtatt.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
(repost)
Jeg finner min styrke ute i naturen
I dag troppet jeg opp – ga alt jeg hadde – og klarte det
Vi må jo ikke gi opp –
selv om vi har fått noen ekstra utfordringer med på veien
Turen gikk til
Roppehornet –
som jeg har hatt plan om, lenge – og i dag var dagen
Fra midtFlø – skogsvei nesten til toppen
Og turen – den var lekker fra A til Å
Med noen omveier pga kuer… jeg er livredd kuer… og de ville ikke slippe meg forbi…kanskje fordi de forstod jeg var redd…
Men heldigvis, på returen, var de litt lenger unna veien,
og fokusert på andre ting
Og da jeg trodde jeg hadde kommet forbi alle kuene, stod det jaggu meg et par til med en liten kalv, i veien…
Jeg tenkte at nå gir jeg meg ikke… stod og ventet litt – og der gikk de jammen meg inn på jordet og slapp meg forbi… jeg ruslet i raskt rusle-tempo forbi, og sa høyt takk til de
Det var en mening med at jeg skulle klare turen i dag, tror jeg
Så er jeg oppe!
Jeg klarte det!
Takknemligheten suser igjennom kroppen
Aldri om jeg gir fra meg dette….
Det er sååå godt med mat på toppen
Der nede er veien jeg har gått… deler av den i allefall
Jeg er så stolt!
Der oppe på toppen har jeg vært
Takknemlig rett og slett
Åh for en herlig daaag – det er min dag – min dag i dag!
I lenken nedenfor finner du andre innlegg som har inspirert til å dele akkurat dette diktet – med vakre bilder fra natur og tur
Bergtatt – naturen er mi kyrkje
Bergtatt – naturen er mi kyrkje
Bergtatt – naturen er mi kyrkje
Bergtatt – naturen er mi kyrkje
Bergtatt – naturen er mi kyrkje
Jeg savner så veldig det å gå turer og fjellturer <3
Ja de fjellturene er gull verdt – og med tid og stund er du der igjen
Teller ned dager, uten at jeg vit hvor mange dager det der
<3
Å så deilig, Mette – du skal være såååå stolt! For en tur – for et vær – og for noen flotte bilder! Klem <3
Tusen takk