Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jentå av glass

Ho stenne ved bussholdeplassen og vente
mens alt som e inni ho vil springa bort
De andre så e der e`kje sånne så lengte,
men trives når verden gjenge svimlande fort

Ho ser koss de smile og le til kvarandre,
i flokken kor ho vett ho aldri fer ver
De he satt opp ett gjerde og vedtatt ei grensa
med regla om kulhet, og sminke og kler

Ho vente på bussen og slide med pusten
mens hjerta e skjørt og redselen stor
De late som om denne verden e deira,
og sveve mens jentå e bunden te jord

Ho ønske så veldig ho hadde den eine
så snudde seg mot ho og stille sa “hei”
De e`kje så sterke på innsiå vett ho,
men udenpå e de ein brusteinlagt vei

Ho ser bussen kåma, rundt svingen langt borte
og lure på om ho fer sitta i dag
De andre he klynga seg sammen og sikra
at flokken, som alltid, fer plassa i lag

Ho stige opp trappe i det døre lukkes
og kikke forsiktig om derr e ledig plass
De ense ho ikkje og derfor så håpe
eg at du smile te jentå av glass

Robert Tjomlid

(Fant dette diktet på FB for en tid tilbake – og måtte bare ta vare på det og dele det)

#jentåavglass