Julekalender i adventstida – 20. desember

 

 

JULEROSER
(redaktør Herborg Kråkevik)

 

 

LUKE NR. 20

 

I skikkelsen til et barn

 

I julen kommer Gud til oss i skikkelsen til et nyfødt barn.
Fortellingen om Jesus er fortellingen om at Gud blir menneske.
Akkurat dette bildet, av Gud i skikkelsen til et spedbarn, er vel det mest menneskelige bildet av Gud som Jesus-skikkelsen gir oss:
bildet av et menneske idet det er overgitt til og avhengig av andre mennesker.
Det er et bilde som blottstiller behovet for å bli ivaretatt.

 

Idet barndommens juler samler seg i oss som èn jul, som èn akkumulert stemning, kan vi vende tilbake til den.
Eller: Den kan vende tilbake til oss, som fryd.
Eliot: “The accumulated memories og annual emtion/May be concentrated into a great joy”
Juleminnet kan åpne oss for for sider ved oss selv som vi ikke uten videre kjenner eller anerkjenner,
som i
Charles Dicken`s julefortelling A Christmas Carol.

Gnieren Ebenezer Scrooge, som nekter å gi en penny til fattiggutten som synger julesanger,
gjennomgår en forvandling, fra å være gnier til å bli gavmild.
Hvordan skjer det?
Hva beveger ham?
Hva er det som bryter ned hardheten hans?
Han blir vekket av Julespøkelset –
“The Ghost of Christmas past”
– slik at han får et levende forhold til seg selv som barn, til barnet i seg.
Og i det han våkner til seg selv som barn, våkner også menneskeligheten i ham.
han begynner å le.
Han føler glede.
I denne gleden ligger også evnen til sjenerøsitet.

 

Dicken`s Scrooge er en oppdiktet skikkelse.
Også historiske hendelser kan sette oss på sporet av hva julen kan utvirke i oss.
Julaften og 1. juledag i 1914,
under første verdenskrig, oppstod en spontan våpenhvile ved vestfronten.
Tyske og engelske soldater lå i hver sine skyttergraver i krigens ingenmannsland,
like overfor hverandre.
Tyske soldater begynte å synge en julesang – “Stille Nacht” –
og hilste de engelske soldatene på deres morsmål:
“Merry Christmas”.
De engelske soldatene svarte med å synge “The first Noel”.
Etter litt nøling klatret soldatene fra begge sider ut av skyttergravene.

Begge parter la ned våpnene – for vel et døgn.
De ga hverandre sigaretter og sjokolade i gave, de sang og feiret sammen.
Noen spilte fotball med hverandre, andre gravla sine døde medsoldater mens pausen i krigføringen gjorde det mulig.

 

Det var vanskelig for alle parter å forklare hva som hadde skjedd, og hvordan det kunne skje.
Soldatene kunne si:
” I tell you what happend on Christmas Day 1914,
and people don`t believe it”.
Selv de som opplevde det, kunne knapt tro det.
“You just wouldn`t believe it”.

Men det skjedde, i julen, fem måneder ut i en krig som skulle koste 25 millioner mennesker livet.

 

Hvert år, hos oss i den kalde vinteren,
kommer Gud til oss på nytt i skikkelsen til et barn og snakker til oss –
om vår tilknytning til livet,
vår uforbeholdne mottakelse av og tilslutning til livet.
Hvor vi i så mange situasjoner ikke responderer og agerer med en sjenerøsitet som uttrykker denne tilslutningen til livet –
vårt slektskap med gnieren Scrooge – kan kanskje forklares,
men tilslutningen selv trenger ingen forklaring.
Den er gitt, den tilhører livet,
selv om vi kan lukke oss for den.

 

Dicken`s A Christmas Carol forteller oss at tilslutningen er åpen
for den som har en isfri råk tilbake til barndommen.

(Stein Mehrens uttrykk), en råk julen og julefeiringen kan holde åpen.

 

Anniken Greve

 

Utdrag fra historie i Juleroser

 

 

#adventskalender #lukenr20 #samlagetegmont #herborgkråkevik #annikengreve #20desember #julekalender #ventetid #iskikkelsentiletbarn #advent #adventstid

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg