kneika

 

 

lydar
av og til kan den minste lille lyd skjære i hodet
så vàr for lyd
stillheita som blir brutt, og hodet som skjørt porselen
lydar som stikk
eit snufs, eit host, slurpe kaffe, pust
hodet tåler det ikke
nervane sit på utsida og tar inn alt
skru ned volumet
skru ned!
så blir alt stille
du høyrer berre deg sjølv
ah stillheit
takk for stillheita
nervane trekker seg sakte men sikkert innover og legger seg til
ein ny lyd
det går betre no
du er over kneika
nesten

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
23. november 2025

 

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

4 kommentarer

Siste innlegg