Av og til er kreftene oppbrukt før man kommer seg ut av døra Men jeg kom meg ut, og da er mye av jobben unnagjort på en måte
Vil så mye, og innser ikke alltid mine begrensninger – og da er det godt å ha en som er med å hjelpe meg å se de, begrensningene og løsningene, og det gjør C om jeg vil eller ei… Mi gode støtte Han sier bare som det er og så er det opp til meg å høre på…. Og jeg ser det, at jeg ikke må gape over for mye, men….
Av og til er smertene så enorme at det ikke orkes mer, og da må tabletter kanskje komme inn og gjøre en jobb – og det gjør de…. Jeg prøver i allefall Så blir det MR og slikt og kontroller hos ortoped – også får vi se hva som blir en løsning Enn så lenge må jeg bare bevege meg
Så turen i dag, som lå foran meg i tankene, med ski og greier, ble strippet ned til en tur med brodder i sekken, og varm sjokoladedrikke på termosen
Trengte ikke brodder i allefall
Mange gjekk på ski og mange gjekk som meg, med vintersko… Bare lekkert i allefall
Turen gjekk fint, men jeg bruker for mye energi og krefter kjenner jeg Jeg er muligens inne i en dårlig periode Kjenner at det er slitsomt liksom, men sånn er det å være kroniker
Går det an??! Så strikket jeg utrolig nok inn sytrå… den lå i strikkekurven…. og den lå og viklet seg inn i den hvite tråen, og jeg forstod ingenting, og tenkte dette var da en rar trå plutselig… jaja…. det som er der får være, men fikk fjernet noe av den da
sånn kan det gå….
Så er den ferdig, og jobben med å feste tråer og slikt er i gang
Fedrene er savnet Mange av de i allefall Fedre, så sterke og snille Arbeidskarene og familiefedrene Noen blei ikke fedre, men var staute allikevel De var mannfolk og fedre for landet og familien og fellesskapet Flotte
Fedre i dag Saknet av fedre som var Men de er her, fedrene Kanskje ikke på samme måte som før Men de er her Og de er gode og varme og hjelpsomme Fedre å være stolte over Savnet av de, like så
Fedre å være trygge på Det er noe av det som er det viktige Være trygge på Noen som tar vare på hjemmet sammen med mødrene Fedre solide og sterke Så svinner styrken sakte bort Den gode handa og blikket Livssyklusen Karusellen med fedre i Vi får aldri de samme tilbake om vi stoppet den karusellen bare et lite sekund Bare minnene
Fedre å se opp til Kjenne tryggheten i rommet Det er ikke som det en gang var lenger Men kanskje like greit Fedre er der uansett Og de passer på Gir kjærlighet og omsorg Fedre og mødre De burde hyllest mer
Samme dato i fjor… Fikk opp minne Lille mora mi, som jeg kalte henne, hunden Leia Da var det ikke snø den dagen! Gode vakre turvennen – savner henne så
Det er kald vind, og det er minusgrader…. men det er vakkert lys, og det er bare lekkert å gå mot det, lyset og havet og skyene og himmelen og… Ja, det er godt med en tur i stillheten naturen kan være med å gi Selv om det er kaldt, er det godt Det har kommet en del snø, men ikke så mye ute og nede ved havet Så det var fint å gå
Noen dager er bare slik, at det er en liten tur som er godt nok og bra nok for kropp og sjel
Dette treet blir grønt og vakkert om en stund…. men det er faktisk vakkert som det er også
Det er litt slik at av og til kan en stein være vakker der den ligger inn mot naustveggen
Mødrene våre Mødre Fortsatt sterke men kreftene har forsvunne De klarer seg fint men savner selskap Har vi for lite tid Prioritering Uansett hvor mye man gjør, er det ikke godt nok Eller det er det, men man vil mer Strekker man ikke til lenger
Mødrene, svake og sterke, alene eller sammen Visdom som aldri kommer igjen Og kanskje har vi lært noe og kanskje fører vi det videre Er det viktig Ja det er det Verdiene Matkunsten Kjærligheten Så mye er glemt og gjemt Det gjelder å hanke inn kunnskap mens kunnskapen sitter her
Mødre Allvitende Kanskje ikke på alt, men på det meste Nå trenger de plutselig vår hjelp, mødrene Det er vår tur Men de er her, og ser oss Er takknemlige og vil ikke være til bry Mødrene som har kjempet kamper vi ikke har aning om Kamper også vi kjemper i dag Vi må ikke glemme mødrene Den gode varmen og de gode hendene Mødre med hjerte av gull og fulle av kjærlighet
Dette blei en plattform der jeg fikk muligheten til å dele mine dikt Det var min første tanke med blogg, da jeg startet som “ETDIKTOMDAGEN”27. mai 2015
Dikt var det jeg ville dele her inne. Dikt – tanker – og bilder til Jeg er glad i tanker som surrer og blir til små eller større dikt Dikt gir meg mye Og det har blitt mange dikt gjennom åra – fra 2015 til i dag Men, det blei andre sider å fokusere på også
Det har blitt viktig for meg, å blogge… Dele.. Hvorfor dele? Nja, si det… Jeg har delt livet med hunden Leia og med katten Mr Sniff
Og ellers mye mye mer
Så blei bloggen mer enn “bare” dikt og bilder… og jeg spurte Blogg.no om jeg kunne skifte navn, og jeg så gjorde METTEJOSTEINSDATTER.BLOGG.NO blei mitt nye navn Og jeg trives med akkurat det navnet – det rommer så mye mer liksom – og det er jo meg!
Jeg har truffet mange jeg holder av den dag i dag, fra bloggverden, osv… Blogg har blitt en del av meg Det å fotografere, dele bilder og ord Lese andre sine blogg-innlegg – engasjere og bli engasjert
Kanskje har det også blitt en jobb å gå til hver eneste dag, når jeg ikke er i annen jobb pga helse Vi trenger å ha noe å gå til Om det er jobb eller andre ting
Jeg er takknemlig for denne blogg-verden og alle lesere i og utenfor Jeg blogger enn så lenge, fordi jeg trives med det! Tusen takk for at DU er med på å drive hjula i min blogg og andres blogger Du som leser er viktig!
Når den man skal lene seg mot, ikke er stødig Da blir det fort rot Eller bedre sagt; det kommer snikende, rotet Hvor skal tryggheten komme fra Den må lages på egenhånd Og den blir sylskarp
LIVET ER HER OG NÅ 
