Å imponere Å bli sett – gjøre noe som får opp øynene for akkurat meg Eller det er ikke interessant Forgjeves Hva blei feil Hva kan gjøres bedre
Å forbedre seg Stadig i øyeblikket Ønsket om å være der – se og bli sett Være den beste utgaven av seg selv Imponere og bli imponert
Likegyldighet Hva er rett og hva er galt Hvorfor er noen sammen med noen Er det fordi de er til stadighet imponert Og når du ikke klarer nå opp, går de videre? Virkelige venner er ikke slik
Så er det fredag igjen, og dagen er linet opp. Tur med Leia og deretter fyker jeg ut til Fosnavåg Møte Tove for tur og lunsj Tur innover i Ura og lunsj på Madelynn
HERLIG!
Streetart
Så rekker jeg fredagsbading- men etter de andre som bader 15.30… rekker ikke det klokkeslettet… men bading blei det 🏊⭐️
Å fylle år er ikke så aller verst Å bli et helt år “eldre” Voksnere og mer fornuftig? Har tall noe for seg? Har det noe å si Merker man det? At tallet er der Glemmer man det Eller sitter det i hodet Joda man ser det jo Men man kan ikke alltid plassere tallet på en person “Åh er du så gammel”… Trodde du var minst TI år yngre.. Ro ro til fiskeskjær… Jadda, tall og eldelse går litt hånd i hånd Men ikke nødvendigvis tett sammen Ung til sinns – det hjelper det 55 er ikke så aller verst!
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 07.01.2023
Tanker og inspirasjon som slo meg fra innlegg til bloggeren Persillebladet
Får brått panikktankar Det knyter seg i brystet Er på veg i ei ukjent retning Inn i det vanskeligaste? Alderdomen… det sig på Gamal…? Ikkje enno, men..
Det føles brått vanskeligare Det var ikkje det før, vanskelig? Då heile livet låg framom og tankar ikkje dvelte ved framtida Så lenge til! Notida for tiår tilbake var “her og no”-følelsen Bekymringar for framtida låg på andre ting Arbeid, familie, venner, kjærestar, økonomi osv Framtida var ei evigheit til
Sjå på det som noko fint Erfaringane står i kø Tenk på alt vi veit i dag Det vi ikkje visste då, ja det veit vi betre no Bekymringane vi ikkje hadde då, har komt sigande på i dag Gamal – ikkje heilt der enno.. Men følelsen av at noko skjer, er der
Gamal – det er når ein har passert 90? Det er lenge til! Ung til sinns i ein aldrande kropp Vi er der vi er – uansett – på veg Vi kjem etter Det gjeld å ikkje dvele ved det – men stå i det og leve livet Men kva skal det bli av mèg når èg ikkje klarar meir Er det plass då? Er det plass til oss?
Det kjem så brått Styrken berre er som blåst bort Resignasjon og kjensla av vemod Kjenner at tankane vandrar dit dei ikkje skal
Nappar dei opp og skyver dei ut Ein etter ein fell dei frå For er det ein ting å ikkje orke no, så er det å hanke opp enda ein nedtur
Kampen Ta det her og no Akkurat her og no i sekundet Om ikkje…. ja då veit ein ikkje heilt utfallet
Nappe ut ein etter ein, og skyve vekk Jobbe med tankane Være sterk Være modig Være tålmodig
Det går seg til sakte men sikkert Kampen og kampane ligg i hopetal – brikkar som støtter opp fundamentet Sjå opp og fram – ignorer smerte så godt det let seg gjære
Bite tennene saman og smile Smile! Då er halve jobben gjort….
