ROSA

 

FRODITHS LILLE JANUAR-MORO nĂŚrmer seg mot slutten,
men ennĂĽ er det noen dager igjen!

 

 

Dag 27 = Rosa

 

ho stod der med bøygd nakke
einsam
blada falt til bakken
det eine etter det andre
raude og grøne falma blad, om ein annan
eitt og eitt
som om den talte dagane
sü var det ikkje mange raude roseløv igjen
og rosa syntes det vart litt lettare i nakken
den strekte pü nakken og røyste hodet litt
gløtte mot sola som brütt skein sü vakkert pü himmelen
og kjente varmen som seig gjennom stilken og ned i røtene
det smelta under henne
isen skaut fart og jorda vart mjuk
nĂĽkre fĂĽ roseblad stod att, eitt nytt falt til bakken
og rosa bøygde seg pü nytt
dĂĽ sĂĽg ho den
ein spire heilt nede ved jordkanten
ein spire frü henne sjølv
eit nytt skudd pĂĽ stammen var i emning
lykka skaut fart som varme bølger opp igjennom
heilt til toppen av knuten, der dei siste blada stod
eg klarar meg tenkte rosa med stoltheit
eg klarar meg

 

Mitt bidra til ordet ROSA som kan tolkes sĂĽ forskjellig

 

 

12 kommentarer

Siste innlegg