FRODITHS LILLE JANUAR-MORO nærmer seg mot slutten,
men ennå er det noen dager igjen!
Dag 27 = Rosa
ho stod der med bøygd nakke
einsam
blada falt til bakken
det eine etter det andre
raude og grøne falma blad, om ein annan
eitt og eitt
som om den talte dagane
så var det ikkje mange raude roseløv igjen
og rosa syntes det vart litt lettare i nakken
den strekte på nakken og røyste hodet litt
gløtte mot sola som brått skein så vakkert på himmelen
og kjente varmen som seig gjennom stilken og ned i røtene
det smelta under henne
isen skaut fart og jorda vart mjuk
nåkre få roseblad stod att, eitt nytt falt til bakken
og rosa bøygde seg på nytt
då såg ho den
ein spire heilt nede ved jordkanten
ein spire frå henne sjølv
eit nytt skudd på stammen var i emning
lykka skaut fart som varme bølger opp igjennom
heilt til toppen av knuten, der dei siste blada stod
eg klarar meg tenkte rosa med stoltheit
eg klarar meg
Mitt bidra til ordet ROSA som kan tolkes så forskjellig
Nydelig dikt, vart og flott 🩷
Tusen takk 🙂
et vakkert dikt ,og en fin tolkning på rosa
Tusen takk 🙂
Så fin rosa farge og sang:)
og ordene har du:)
Tusen takk 😉 The Rose er en av mine største favoritt-sanger <3
Vakkert! 😊 Nye skudd på stammen vitner om håp for fremtiden. 😊
Tusen takk 🙂 Ja det vitner om håp <3
Vakre bilder – og så nydelige ord <3
Tusen takk 😉
Så fint!!! Klemsiklem:)
Klemsiklems 😊