Â
FRODITHS LILLE JANUAR-MORO nĂŚrmer seg mot slutten,
men ennĂĽ er det noen dager igjen!
Â
Â
Dag 27 = Rosa
Â
ho stod der med bøygd nakke
einsam
blada falt til bakken
det eine etter det andre
raude og grøne falma blad, om ein annan
eitt og eitt
som om den talte dagane
sü var det ikkje mange raude roseløv igjen
og rosa syntes det vart litt lettare i nakken
den strekte pü nakken og røyste hodet litt
gløtte mot sola som brütt skein sü vakkert pü himmelen
og kjente varmen som seig gjennom stilken og ned i røtene
det smelta under henne
isen skaut fart og jorda vart mjuk
nĂĽkre fĂĽ roseblad stod att, eitt nytt falt til bakken
og rosa bøygde seg pü nytt
dĂĽ sĂĽg ho den
ein spire heilt nede ved jordkanten
ein spire frü henne sjølv
eit nytt skudd pĂĽ stammen var i emning
lykka skaut fart som varme bølger opp igjennom
heilt til toppen av knuten, der dei siste blada stod
eg klarar meg tenkte rosa med stoltheit
eg klarar meg
Â
Mitt bidra til ordet ROSA som kan tolkes sĂĽ forskjellig
Â
Â
Nydelig dikt, vart og flott đЎ
Tusen takk đ
et vakkert dikt ,og en fin tolkning pĂĽ rosa
Tusen takk đ
SĂĽ fin rosa farge og sang:)
og ordene har du:)
Tusen takk đ The Rose er en av mine største favoritt-sanger <3
Vakkert! đ Nye skudd pĂĽ stammen vitner om hĂĽp for fremtiden. đ
Tusen takk đ Ja det vitner om hĂĽp <3
Vakre bilder – og sĂĽ nydelige ord <3
Tusen takk đ
SĂĽ fint!!! Klemsiklem:)
Klemsiklems đ