saman

 

 

Du var der brĂĄtt, i tankane,
igjen
Ikkje at du ikkje er der langs med, men brĂĄtt var du der sĂĄ klart som dagen
Og eg saknar deg slik
Hadde du berre vore her, slik du var,
slik eg hugsar deg best
I velmaktens dager, med smilet og lunheita di,
aldri heva du stemma,
aldri var du sint
Min gode pappa
Og eg saknar dokke to, saman
For dokke har alltid vore saman
Sjølv igjennom alt som har skjedd i livet og på reisa, så har dokke vore saman
Sterke i lag, fine i lag, trygge i lag
Eg saknar ĂĄ ha dokke der,
plattforma mi
Eg saknar fortida, ikkje barnet, men tilstedeværelsen i romet,
saman med dokke to
Eg saknar det slik, og det er sĂĄ sĂĄrt ĂĄ tenkje pĂĄ brĂĄtt, at den er borte vekk nesten,
plattforma
Du var der brĂĄtt, i tankane,
sterkare,
og eg kom pĂĄ at eg ikkje hadde snakka med deg pĂĄ ei stund
Ikkje er det sĂĄ lenge sidan eg var pĂĄ grava di,
og planta blomster,
og sa hei
Men no sa du i fra;
forglem meg ei
For alltid i mitt hjerte, kjære gode pappaen min

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
19. mai 2025

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver pĂĄ nett.

Siste innlegg