sjå deg bak..

 

Det er noko med det, når du sit i bilen og
brått tek deg i å sjå deg bak;
hugsa du å ta med hunden?
Jaudå, ho ligg der!
Men følelsen av å kanskje ha gløymt hunden når
du skal på fjelltur, med hund, den er ikkje god
Og det er då det slår meg at dette ikkje er bra
Det kan absolutt ikkje være bra

Eg lurer på om eg må varsle nokon
Berre slik for sikkerheits skuld
For det høyrer ikkje sjeldanheita til lenger,
følelsen av å ha gløymt noko, og ja rett og slett gløymselen har vore total
Akkurat i det du skal til å gjere det du hadde tenkt, så er det borte vekk
Og det går ikkje å spole tilbake helder
Jau, altså, det hjelper av og til å ta to skritt tilbake, eit fram,
og der, der var det.

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

10 kommentarer
    1. Diktet ditt var fint og litt trist. Samtidig kom jeg på en historie som egentlig er morsom, kanskje jeg skal dele den en dag. Men du må ta vare på deg sjøl. Klem<3

      1. 😀 ja det er litt slik forvirrende når slike ting skjer… og man glemmer… og det kunne vært så mye værre…. <3 klem og tusen takk 🙂

    2. Ikke lett når sånne tanker kommer. Vi må nok følge livet litt fram og tilbake for å ha oversikt. Og hjelp, hunden kan man jo ikke glemme!!! Klemsiklem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg