tiden

 

 

NĂĄkre dagar er fulle av sorg
Når tapet av nokon blir for stort, og ein føler ein ikkje orkar meir
Strikken tøyast og tøyast
Du orkar litt til
Du lever vidare
NĂĄr du veit at nokon mister sine krefter, litt etter litt
Du ser det, og det er sĂĄ lite du kan gjere
Sorgen over ĂĄ miste nokon, vite at ein kjem til ĂĄ miste nokon,
men akkkurat nĂĄr, er ikkje bestemt
Uvissheita – og at det er godt å ikkje vite

Det ligger i lufta og dirrar
Og du dirrar med, som ein spent streng
Klarer ikkje slappe av
Eit “støng” i hjarte, det knyter seg litt, du vil ikkje miste
Tida er ikkej pĂĄ eins side alltid
Det er ei tid for alt….
Men berre litt til…
Det er den tida….

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

fra et innlegg, tankespinn inn i dagen, 16. oktober 2024


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver pĂĄ nett.

Siste innlegg