Vindauget.


 

 

VINDAUGET

 

Eg gÄr forbi, ja nesten kvar ein dag.

Eg kikar opp, og ser om du er der.

Stundom klaffar det, og vi vinkar til kvarandre.

DĂ„ kjenner eg gleda over kontakta vi har.

Kontakt gjennom vindauget, med smilet og handa som vinkar.

 

Andre gongar er det ikkje liv i vindauget.

DĂ„ tenkjer eg dei nok ikkje er heime.

Men saknar vibreringa i gardina og smilet og handa.

Det er ikkje meir som skal til.

Eit smil og eit vink.

 

mette j kvalsvik
 mars 2013

 

 

 

 

 

 

Ønsker dere alle en flott dag ute i sommeren 🙂

#vibreringigardina #vindauget #minedikt #blogg

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    UnngÄ personangrep og sjikane og prÞv Ä holde en hyggelig tone selv om du skulle vÊre uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver pÄ nett.

Siste innlegg