Â
Â
Â
DAGEN
Â
SĂĽ kom dagen det vart tungt ĂĽ vĂĽkne til.
Smertene som var gløymt, var tilbake.
Ikkje det at det var sĂĽ overraskande, for det har hangla og gĂĽtt lenge.
Men det er det det gjør, hanglar og gür, heile tida.
Â
Og det er det eg og andre mĂĽ takle.
Kvardagshanglinga.
Eit nytt ord?
Kvardagshangling.
Kanskje det.
Â
Det er pĂĽ sllike dagar eg oppdagar pĂĽ nytt, kvar gong,Â
at eg har Fibromyalgi, og nĂĽkre tilleggstitlar.
Det er ikkje sĂĽ mykje anna som hjelper, enn smertelindring og âroâ.
Eg som ikkje har tid til âroâ.
Â
Men eg har lĂŚrt eit og anna etter ĂĽr med smerter.
At âroâ mĂĽ ein gi seg, uansett.
Ro, stillheit, inget stress, og meistring.
Smertemeistring.
Har det vorte slik at eg meistrar det meste?
Â
Det er enno slik at folk ikkje trur du er sjuk, fordi du meistrar.
Hadde eg ikkje meistra, hadde eg ikkje kunne gĂĽtt med hodet hevet,Â
gĂĽtt pĂĽ arbeid, eller vist meg ute blant andre.
Slik er det berre.
Â
Av og til er det eit steg fram og to tilbake.
Men som regel gĂĽr det berre framover.
SĂĽ da fĂĽr eg gripe dagen, meistre smertene, nyte livet
og gĂĽ eit steg fram.
Carpe diem!
Â
mette j kvalsvik
juni 2013
Det er over 2 ĂĽr siden dette ble skrevet, og tidene forandrer seg og situasjoner blir bedre.
Man lĂŚrer om seg selv hele veien, og takler/mestrer langs med.
Â
Â
Hei!Â
Ănsker dere alle en flott sommerdag đ
Â
Â
Â
#minedikt #dagen #smerte #etstegframogtotilbake #revmatisme #fibromyalgi #smertelindring #blogg #dikt