Â
Â
Â
DAGEN
Â
SÄ kom dagen det vart tungt Ä vÄkne til.
Smertene som var glĂžymt, var tilbake.
Ikkje det at det var sÄ overraskande, for det har hangla og gÄtt lenge.
Men det er det det gjÞr, hanglar og gÄr, heile tida.
Â
Og det er det eg og andre mÄ takle.
Kvardagshanglinga.
Eit nytt ord?
Kvardagshangling.
Kanskje det.
Â
Det er pĂ„ sllike dagar eg oppdagar pĂ„ nytt, kvar gong,Â
at eg har Fibromyalgi, og nÄkre tilleggstitlar.
Det er ikkje sĂ„ mykje anna som hjelper, enn smertelindring og âroâ.
Eg som ikkje har tid til âroâ.
Â
Men eg har lÊrt eit og anna etter Är med smerter.
At âroâ mĂ„ ein gi seg, uansett.
Ro, stillheit, inget stress, og meistring.
Smertemeistring.
Har det vorte slik at eg meistrar det meste?
Â
Det er enno slik at folk ikkje trur du er sjuk, fordi du meistrar.
Hadde eg ikkje meistra, hadde eg ikkje kunne gĂ„tt med hodet hevet,Â
gÄtt pÄ arbeid, eller vist meg ute blant andre.
Slik er det berre.
Â
Av og til er det eit steg fram og to tilbake.
Men som regel gÄr det berre framover.
SÄ da fÄr eg gripe dagen, meistre smertene, nyte livet
og gÄ eit steg fram.
Carpe diem!
Â
mette j kvalsvik
juni 2013
Det er over 2 Är siden dette ble skrevet, og tidene forandrer seg og situasjoner blir bedre.
Man lĂŠrer om seg selv hele veien, og takler/mestrer langs med.
Â
Â
Hei!Â
Ănsker dere alle en flott sommerdag đ
Â
Â
Â
#minedikt #dagen #smerte #etstegframogtotilbake #revmatisme #fibromyalgi #smertelindring #blogg #dikt