Vi stopper innom Nordfjordeid â og nyter amerikansk eplekake og kaffe. Det begynner bli varmt ute â og mĂ„ bare nytes <3
SÄ kjÞrer vi videre mot StÄrheim for Ä ta ferge over til Isane. Det har skyet til og noen regndrÄper dukket opp.
âBrudeslĂžrâ Vi er nesten fremme i FlorĂž.
Vi er fremme og tantejentene og barnebarna kommer og tar i mot oss pĂ„ hotellet. Det er hotellstreik, men heldigvis fĂ„r vi overnatte der đ Glade jenter â og Alice, i midten, er morgendagens konfirmant <3
Vi rusler rundt i FlorĂž â og alle takrenner og lyktestolper har regnbuens farger.
Vi spiser middag pÄ en restaurant, og kommer oss til kÞys i rimelig tid. Vi mÄ jo vÊre opplagde til den store dagen.
Ja, i min hage finnes forskjellig. En av de herlige tingene som vokser der, er spansk kjÞrvel
Og den andre, som ikke vokser, men lusker rundt og holder styr der, det er Mr Sniff đ
Mr Sniff hÞrer hjemme i hagen. Han ligger der under hekken, og venter pÄ meg, nÄr jeg er vekk. Rusler rundt og snuser pÄ alt det rare som er i hagen.
Spansk kjĂžrvel smaker lakris. Kan bare ta litt av planten og putte i munnen đ Mmmmmmm Etter hvert blir den nok stĂžrre. Henne jeg fikk denne planten av, hadde enorme busker av denne kjĂžrvelen. SĂ„ da var jeg heldig og fikk med hjem fra Dalsfjorden, til Ă„ plante ut. Heldigvis kommer den igjen og igjen. Og blir stĂžrre for hvert Ă„r.
Â
NÄ regner det litt ute. Det regnet jeg trodde skulle komme i gÄr, ja det kom nÄ. Noe lite. Da blir hagen og kjÞkkenhagen glade <3
Ja slik er det med hage. Sesongen starter alltid en gangâŠ. I maiâŠ
Bensin pÄ kanna og sÄ er det bare Ä starte.
Her er det tydelige spor i gresset langs kanten. Her lĂžp min shetland sheep dog â âvakker-Kiraâ da hun fortsatt var hos oss. Hun banet vei for Mr Sniff som lĂžper samme strekket rundt huset. Han lĂžper dette strekket fra verandaen bak huset og rundt og hit frem om huset, i hĂ„p om et en av dĂžrene Ă„pnes om morgenen sĂ„ han kommer seg inn.
Ja, selvfĂžlgelig. Her mĂ„ det sjekkes, at alt er som det skal vĂŠre, og det stĂ„r Mr Sniff ansvarlig for đ Men han mistet fort interessen for hele gressklipperen, da det var to skjorer i et tre ned i hĂžgget, og det sĂ„ nesten ut som de ertet Mr Sniff litt đ hehehe
Plommetreet i stadig utvikling. Rhododendroen kommer seg. Og jeg har forandret litt i kjĂžkkenhagen min. Er meget tvilsomt at det kommer noe i Ă„râŠâŠ. Men nĂ„ har jeg begynt fĂ„ det slik som jeg tenker det kan vĂŠreâŠ. Og da vet jeg litt mere til neste Ă„r. Det er mulig jeg i denne kassen skal plante jordbĂŠrâŠ. Vi fĂ„r se! Dette er blomster fra fjorĂ„rets mai-uteplanting i krukker. PĂ„ske/pinseliljer som plantes i krukker, planter jeg sĂ„ ut i hagen rundtomkring, sĂ„ kommer de opp igjen Ă„r etter Ă„r i hagen. Og krukkene fĂ„r nye blomster til 17.mai. Veldig greit det đ
Jeg rakk Ă„ klippe plenen, plante ut pĂ„ske/pinseliljer, styre litt i kjĂžkkenhagen, og ta noen fotos fĂžr det evt starter med regn her. Dagen var fin og varm fra morgenen av, men nĂ„ har det mĂžrknet ute, og regn muligens i vente. Noen som blir glad, alltid, for regn, det er blomster og trĂŠr og hager rundt omkring đ
Ja, det mÄtte bli tur i dag. Og noen dager er fÞlelsen der for denne litt tyngre turen.
Det vil si at jeg gĂ„r opp til Storevarden fra Kvalsvik. Jeg gĂ„r Mulevikvegen og forbi oppgangen til Muletua. SĂ„ tar jeg av til venstre og gĂ„r ned mot vatnet â der vi kan gĂ„ pĂ„ skĂžyter, vinterstid. Det er tydelig sti fra vannet og MOT fjellet litt mot venstre, og nĂ„r en kommer litt opp, ser en stolpe-merking. Veldig flott sti Ă„ gĂ„. Men tungt. Opp opp opp! đ
I dag var det en svane i vannet her, da jeg ruslet forbi. Jeg fĂ„r ikke noe nĂŠrbilde â og rusler videre. Det kommer et par gĂ„ende som ogsĂ„ skal pĂ„ samme fjelltur som meg, muligens. Og nĂ„r jeg er kommet et stykke opp, ser jeg at de kommer bak. Det er ikke sĂ„ mange som gĂ„r denne stien.
Jeg stopper litt pĂ„ min vante plass. En liten fargeklatt. Mest sansynlig en sopp?âŠâŠâŠ.. Det er mildt ute â og mild vind. Jeg kjenner allergien sniker seg innpĂ„âŠâŠ. I dag er det pusten som fĂ„r gjennomgĂ„. Men heldigvis er det ikke ofte jeg mĂ„ ty til Ventoline. Bare et par ganger i Ă„ret đ Og i dag var en av de dager. NĂŠrmer meg Storevarden. Det er en tung tur da det bare er opp, opp , opp og lite bortover đ Hjertet pumper og en kjenner seg i livet <3 âI JUST LOVE THIS FEELINGâ
Det er ikke ofte jeg er i fjellet og IKKE finner hjerter langs min sti.
Jeg er nesten fremme og en som gjekk fort forbi meg mens jeg inhalerte Ventoline, er pĂ„ vei ned igjen samme veien. Jeg gĂ„r ikke ned igjen samme veien om jeg kan unngĂ„ det. SĂ„ da gĂ„r jeg motsatt og skal gĂ„ ned ved elva i stranda. Jeg liker veldig godt Ă„ gĂ„ den ruten. Og jeg har funnet gode trĂ„kk etter hvert. Jeg gĂ„r i min egen verden og tankene flyr like hĂžyt som en Ăžrn som svevde rundt her. F.eks. âŠ. har disse steinene alltid ligget her? Jeg mĂ„ jo ut og sjekke â og jeg er fascinert over naturen <3 Det er sĂ„ flott. Og jeg er sĂ„ heldig!!! Jeg trĂ„kker meg nedover. Bygda mi ligger der i havet.
Jeg er nesten nede fra fjellet, og treffer en syklist. Hun visste ikke at det gjekk an Ä gÄ der jeg kom ned. Hun sÄ at det var mye Kusymre opp i der, og hun fikk en plastpose av meg, for hun ville gÄ litt oppover for Ä plukke med seg noen. Hun skulle gÄ opp til den fÞrste stolpen som er i bildet.
PĂ„ min tur langs veien, hjemover, traff jeg pĂ„ desse to syklistane ogsĂ„. Kjenner dei â sĂ„ vi slĂ„r av en prat, og han sier navnet (lokale kallenavn) pĂ„ plassen der jeg kom ned. Men jeg har allerede glemt hva det heter der, men jeg kommer liksom ned en dal. đ
Jeg er nesten hjemme. Dagens tur er nesten over. Jeg gÄr meg pÄ dette hjertet som ligger i en liten vannpytt langs veien. Jeg kjenner at kroppen er godt sliten og fornÞyd. Dette er berre lekkert. Er superfornÞyd med de gode litt mere krevende turene, og gleder meg til de stÞrre turene som er der ute og venter.
Jeg ser ikke pÄ det Ä gÄ i fjellet som ren trening. Det er iallefall for meg, en litt annerledes trening. Der nyter jeg naturen, og Þnsker komme meg opp i hÞyden, og av og til trigge min hÞydeskrekk.
Â
NÄr jeg er pÄ aktivsenteret, trener jeg kondis, utholdenhet, utvikling, muskler og uttÞyning. Jeg elsker Ä trene. Jeg elsker spinning, lÞpe litt pÄ tredemÞllen, Yoga, Bodybalance og styrketrening.
Dette er veldig viktig blitt for meg, da min hverdag bestÄr av mye smerte. Og da kan du tenke slik; orker hun virkelig Ä trene da? Ja, da kan hun ikke ha mye smerter.
Det har seg slik at endorfiner jeg fÄr fra en treningsÞkt eller en tur i fjellet, gjÞr meg bedre. SÄ da slipper jeg ta sÄ mye smertestillende.
Om du klikker pÄ bildet her under, kan du lese litt mere om dette med bevegelse og smertelindring.
Trening betyr uendelig mye for meg. Det er noe jeg MĂ prioritere. Vondt skal vondt fordrive er det noe som heterâŠâŠâŠ. Slik er det med meg. Selv om de ikke forsvinner, sĂ„ minskes de etter trening og dagen blir bedre.
Jeg har hatt min Ăžkt i dagâŠâŠ. Men hoftene mine er ikke helt godeâŠ. Sliter med begge hofter og betente hoftekuler. Pluss at den venstre hoften har noe mere som jeg skal til ortoped og fĂ„ utredetâŠ. VenteâŠ.. VenteâŠâŠâŠâŠ NĂ„r jeg lĂžper pĂ„ tredemĂžllen er jeg avhengig av god og motiverende musikk pĂ„ Ăžret.
Ha hĂ„ret i hestehale eller flette det. NĂ„r hĂ„ret er langt kan en jo variere litt đ Gode treningsklĂŠr og treningssko er kjekt Ă„ ha. Spinningsko og innesko.
Jeg er veldig glad jeg har funnet interessen for innetrening. For jeg sverget pÄ at jeg ALDRI skulle inn pÄ et senter for Ä trene. Jeg mente hardnakket at min trening fikk jeg pÄ mine fjellturer. Sà feil kan man ta. Jeg oppdaget muskler jeg ikke visste jeg hadde. Jeg har trenet opp en skulder og forhÄpentligvis unngÄr jeg operasjon. Og jeg har lÊrt at muskler er FERSKVARE!!!
Du kan ikke komme og si at; jeg trente sĂ„ mye for 5 Ă„r siden at det gĂ„r sĂ„ bra sĂ„âŠâŠ. Alt det er borte vekk!
SÄ da er det bare Ä stÄ pÄ og trene. I allefall sÄ gjÞr jeg det! For min helse <3
INGEN DAG ER LIK. INGEN SMERTE ER LIK. INGEN SKJEBNE ER LIK. MEN VI LEVER SIDE OM SIDE, OG VI SER KVARANDRE FRA FORSKJELLIG HOLD.
Â
LAT DET VĂRE SLIK, AT VI KAN VĂRE FORSKJELLIGE. AT VI IKKJE ALLE ER LAGA I SAME AVSTĂPNING. VI KLARAR SĂ FORSKJELLIG, EG OG DU. NOKON SPRING LANGT, OG NOKON SPRING LITE. NOKON JOBBAR MYKJE, OG ANDRE IGJEN, MINDRE.
Â
MEN DET DU KLARAR ER BRA FOR DEG, OG DET EG KLARAR ER BRA FOR MEG. KVIFOR DĂ SEIE AT âDUâ KAN VEL KLARE MEIR? KVIFOR IKKJE AKSEPTERE ULIKHEITENE UTAN Ă VĂRE DĂMANDE? DET ER IKKJE ALLTID UTSIDA FORTEL SANNINGA.
Det gĂ„r like fort nedover som oppover â og heldigvis sĂ„ vet ingen hva som ligger rundt neste sving. Det er merkelig det der, at ting skjer sĂ„ brĂ„tt. I det ene Ăžyeblikket er alt bare fryd og gammen, og gleden over sol og vĂ„r er pĂ„ topp. Men det er vel slik, nĂ„r en minst aner det, sĂ„ skjer det en minst venter.
Jeg har kjĂžrt forbi det fjellet ovenfor, noen ganger. Enten om man skal mot Volda i det ene eller det andre ĂŠrende, sĂ„ passerer man dette â via Ărstafjorden. En ser opp mot Liadalsnipa. Det er en tur jeg muligens ikke kommer til Ă„ ta, pga min hĂžydeskrekk, da det er smalt over somme parti, og bratt. De sier det er en tĂžff tur.
Men det er sĂ„ mangt som er tĂžft. LĂžrdag var en slik flott dag der moderen og jeg var i Mulevika og kosa oss i det flotte sol sol sol vĂ„rveret. En herlig dag. Jeg stod midt i kjĂžttdeigsteking og deigbaking for pizza til lĂžrdagskos, da jeg fikk tlf om at moderen var dĂ„rlig. Alt snur pĂ„ sekundet. Hjerteflimmer. Dette har hun hatt noen ganger. Denne gangen var det ganske kraftig. HJerterytme pĂ„ rundt 200 i ganske lang periode. Ja, da var det ambulanse til Volda sykehus. Og da har det vĂŠrt kjĂžring langs Ărstafjorden siden lĂžrdag. VĂŠrt pĂ„ jobben og deretter til Volda. Alt er bra! Men de mĂ„ finne ut hva som skal gjĂžres â da hver gang hun fĂ„r dette, sliter det pĂ„ hjertet. Det er tĂžft, Ă„ vĂŠre pĂ„rĂžrende. Det er tĂžft nĂ„r ens egne blir dĂ„rlige. Man fĂ„r litt vondt i magen. Men sĂ„ gĂ„r det bra da <3
SÄ var jeg lite inne pÄ skjermen her fra lÞrdag kveld til i dag. Ikke fÄtt med meg sÄ mye. Men sÄ las jeg noe om; gratulerer som vinner.
Jommen var jeg ikke sÄ heldig Ä vinne i challengen til
En herlig overraskelse etter mye frustrasjon. Jeg har ikke rukket Ä fulgt med dere alle, men tar meg inn litt etter litt. NÄ har jeg fri noen dager i tillegg, selv om jeg nok mÄ innom Volda sykehus enten i morga eller onsdag. Moderen kommer jo hjem etter hvert!
Ănsker dere alt godt og takker for at DU var innom her.