Ja vi er på veg mot Florø. Konfirmasjon til vår siste, i min familie
Vi stopper innom Nordfjordeid – og nyter amerikansk eplekake og kaffe. Det begynner bli varmt ute – og må bare nytes <3
Så kjører vi videre mot Stårheim for å ta ferge over til Isane. Det har skyet til og noen regndråper dukket opp.
“Brudeslør” Vi er nesten fremme i Florø.
Vi er fremme og tantejentene og barnebarna kommer og tar i mot oss på hotellet. Det er hotellstreik, men heldigvis får vi overnatte der Glade jenter – og Alice, i midten, er morgendagens konfirmant <3
Vi rusler rundt i Florø – og alle takrenner og lyktestolper har regnbuens farger.
Vi spiser middag på en restaurant, og kommer oss til køys i rimelig tid. Vi må jo være opplagde til den store dagen.
Ja, i min hage finnes forskjellig. En av de herlige tingene som vokser der, er spansk kjørvel
Og den andre, som ikke vokser, men lusker rundt og holder styr der, det er Mr Sniff
Mr Sniff hører hjemme i hagen. Han ligger der under hekken, og venter på meg, når jeg er vekk. Rusler rundt og snuser på alt det rare som er i hagen.
Spansk kjørvel smaker lakris. Kan bare ta litt av planten og putte i munnen Mmmmmmm Etter hvert blir den nok større. Henne jeg fikk denne planten av, hadde enorme busker av denne kjørvelen. Så da var jeg heldig og fikk med hjem fra Dalsfjorden, til å plante ut. Heldigvis kommer den igjen og igjen. Og blir større for hvert år.
Nå regner det litt ute. Det regnet jeg trodde skulle komme i går, ja det kom nå. Noe lite. Da blir hagen og kjøkkenhagen glade <3
Her er det tydelige spor i gresset langs kanten. Her løp min shetland sheep dog – “vakker-Kira” da hun fortsatt var hos oss. Hun banet vei for Mr Sniff som løper samme strekket rundt huset. Han løper dette strekket fra verandaen bak huset og rundt og hit frem om huset, i håp om et en av dørene åpnes om morgenen så han kommer seg inn.
Ja, selvfølgelig. Her må det sjekkes, at alt er som det skal være, og det står Mr Sniff ansvarlig for Men han mistet fort interessen for hele gressklipperen, da det var to skjorer i et tre ned i høgget, og det så nesten ut som de ertet Mr Sniff litt hehehe
Plommetreet i stadig utvikling. Rhododendroen kommer seg. Og jeg har forandret litt i kjøkkenhagen min. Er meget tvilsomt at det kommer noe i år……. Men nå har jeg begynt få det slik som jeg tenker det kan være…. Og da vet jeg litt mere til neste år. Det er mulig jeg i denne kassen skal plante jordbær…. Vi får se! Dette er blomster fra fjorårets mai-uteplanting i krukker. Påske/pinseliljer som plantes i krukker, planter jeg så ut i hagen rundtomkring, så kommer de opp igjen år etter år i hagen. Og krukkene får nye blomster til 17.mai. Veldig greit det
Jeg rakk å klippe plenen, plante ut påske/pinseliljer, styre litt i kjøkkenhagen, og ta noen fotos før det evt starter med regn her. Dagen var fin og varm fra morgenen av, men nå har det mørknet ute, og regn muligens i vente. Noen som blir glad, alltid, for regn, det er blomster og trær og hager rundt omkring
Ja, det måtte bli tur i dag. Og noen dager er følelsen der for denne litt tyngre turen.
Det vil si at jeg går opp til Storevarden fra Kvalsvik. Jeg går Mulevikvegen og forbi oppgangen til Muletua. Så tar jeg av til venstre og går ned mot vatnet – der vi kan gå på skøyter, vinterstid. Det er tydelig sti fra vannet og MOT fjellet litt mot venstre, og når en kommer litt opp, ser en stolpe-merking. Veldig flott sti å gå. Men tungt. Opp opp opp!
I dag var det en svane i vannet her, da jeg ruslet forbi. Jeg får ikke noe nærbilde – og rusler videre. Det kommer et par gående som også skal på samme fjelltur som meg, muligens. Og når jeg er kommet et stykke opp, ser jeg at de kommer bak. Det er ikke så mange som går denne stien.
Jeg stopper litt på min vante plass. En liten fargeklatt. Mest sansynlig en sopp?……….. Det er mildt ute – og mild vind. Jeg kjenner allergien sniker seg innpå……. I dag er det pusten som får gjennomgå. Men heldigvis er det ikke ofte jeg må ty til Ventoline. Bare et par ganger i året Og i dag var en av de dager. Nærmer meg Storevarden. Det er en tung tur da det bare er opp, opp , opp og lite bortover Hjertet pumper og en kjenner seg i livet <3 “I JUST LOVE THIS FEELING”
Det er ikke ofte jeg er i fjellet og IKKE finner hjerter langs min sti.
Jeg er nesten fremme og en som gjekk fort forbi meg mens jeg inhalerte Ventoline, er på vei ned igjen samme veien. Jeg går ikke ned igjen samme veien om jeg kan unngå det. Så da går jeg motsatt og skal gå ned ved elva i stranda. Jeg liker veldig godt å gå den ruten. Og jeg har funnet gode tråkk etter hvert. Jeg går i min egen verden og tankene flyr like høyt som en ørn som svevde rundt her. F.eks. …. har disse steinene alltid ligget her? Jeg må jo ut og sjekke – og jeg er fascinert over naturen <3 Det er så flott. Og jeg er så heldig!!! Jeg tråkker meg nedover. Bygda mi ligger der i havet.
Jeg er nesten nede fra fjellet, og treffer en syklist. Hun visste ikke at det gjekk an å gå der jeg kom ned. Hun så at det var mye Kusymre opp i der, og hun fikk en plastpose av meg, for hun ville gå litt oppover for å plukke med seg noen. Hun skulle gå opp til den første stolpen som er i bildet.
På min tur langs veien, hjemover, traff jeg på desse to syklistane også. Kjenner dei – så vi slår av en prat, og han sier navnet (lokale kallenavn) på plassen der jeg kom ned. Men jeg har allerede glemt hva det heter der, men jeg kommer liksom ned en dal.
Jeg er nesten hjemme. Dagens tur er nesten over. Jeg går meg på dette hjertet som ligger i en liten vannpytt langs veien. Jeg kjenner at kroppen er godt sliten og fornøyd. Dette er berre lekkert. Er superfornøyd med de gode litt mere krevende turene, og gleder meg til de større turene som er der ute og venter.
Jeg ser ikke på det å gå i fjellet som ren trening. Det er iallefall for meg, en litt annerledes trening. Der nyter jeg naturen, og ønsker komme meg opp i høyden, og av og til trigge min høydeskrekk.
Når jeg er på aktivsenteret, trener jeg kondis, utholdenhet, utvikling, muskler og uttøyning. Jeg elsker å trene. Jeg elsker spinning, løpe litt på tredemøllen, Yoga, Bodybalance og styrketrening.
Dette er veldig viktig blitt for meg, da min hverdag består av mye smerte. Og da kan du tenke slik; orker hun virkelig å trene da? Ja, da kan hun ikke ha mye smerter.
Det har seg slik at endorfiner jeg får fra en treningsøkt eller en tur i fjellet, gjør meg bedre. Så da slipper jeg ta så mye smertestillende.
Om du klikker på bildet her under, kan du lese litt mere om dette med bevegelse og smertelindring.
Trening betyr uendelig mye for meg. Det er noe jeg MÅ prioritere. Vondt skal vondt fordrive er det noe som heter………. Slik er det med meg. Selv om de ikke forsvinner, så minskes de etter trening og dagen blir bedre.
Jeg har hatt min økt i dag……. Men hoftene mine er ikke helt gode…. Sliter med begge hofter og betente hoftekuler. Pluss at den venstre hoften har noe mere som jeg skal til ortoped og få utredet…. Vente….. Vente………… Når jeg løper på tredemøllen er jeg avhengig av god og motiverende musikk på øret.
Ha håret i hestehale eller flette det. Når håret er langt kan en jo variere litt Gode treningsklær og treningssko er kjekt å ha. Spinningsko og innesko.
Jeg er veldig glad jeg har funnet interessen for innetrening. For jeg sverget på at jeg ALDRI skulle inn på et senter for å trene. Jeg mente hardnakket at min trening fikk jeg på mine fjellturer. SÅ feil kan man ta. Jeg oppdaget muskler jeg ikke visste jeg hadde. Jeg har trenet opp en skulder og forhåpentligvis unngår jeg operasjon. Og jeg har lært at muskler er FERSKVARE!!!
Du kan ikke komme og si at; jeg trente så mye for 5 år siden at det går så bra så……. Alt det er borte vekk!
Så da er det bare å stå på og trene. I allefall så gjør jeg det! For min helse <3
INGEN DAG ER LIK. INGEN SMERTE ER LIK. INGEN SKJEBNE ER LIK. MEN VI LEVER SIDE OM SIDE, OG VI SER KVARANDRE FRA FORSKJELLIG HOLD.
LAT DET VÆRE SLIK, AT VI KAN VÆRE FORSKJELLIGE. AT VI IKKJE ALLE ER LAGA I SAME AVSTØPNING. VI KLARAR SÅ FORSKJELLIG, EG OG DU. NOKON SPRING LANGT, OG NOKON SPRING LITE. NOKON JOBBAR MYKJE, OG ANDRE IGJEN, MINDRE.
MEN DET DU KLARAR ER BRA FOR DEG, OG DET EG KLARAR ER BRA FOR MEG. KVIFOR DÅ SEIE AT “DU” KAN VEL KLARE MEIR? KVIFOR IKKJE AKSEPTERE ULIKHEITENE UTAN Å VÆRE DØMANDE? DET ER IKKJE ALLTID UTSIDA FORTEL SANNINGA.
Det går like fort nedover som oppover – og heldigvis så vet ingen hva som ligger rundt neste sving. Det er merkelig det der, at ting skjer så brått. I det ene øyeblikket er alt bare fryd og gammen, og gleden over sol og vår er på topp. Men det er vel slik, når en minst aner det, så skjer det en minst venter.
Jeg har kjørt forbi det fjellet ovenfor, noen ganger. Enten om man skal mot Volda i det ene eller det andre ærende, så passerer man dette – via Ørstafjorden. En ser opp mot Liadalsnipa. Det er en tur jeg muligens ikke kommer til å ta, pga min høydeskrekk, da det er smalt over somme parti, og bratt. De sier det er en tøff tur.
Men det er så mangt som er tøft. Lørdag var en slik flott dag der moderen og jeg var i Mulevika og kosa oss i det flotte sol sol sol vårveret. En herlig dag. Jeg stod midt i kjøttdeigsteking og deigbaking for pizza til lørdagskos, da jeg fikk tlf om at moderen var dårlig. Alt snur på sekundet. Hjerteflimmer. Dette har hun hatt noen ganger. Denne gangen var det ganske kraftig. HJerterytme på rundt 200 i ganske lang periode. Ja, da var det ambulanse til Volda sykehus. Og da har det vært kjøring langs Ørstafjorden siden lørdag. Vært på jobben og deretter til Volda. Alt er bra! Men de må finne ut hva som skal gjøres – da hver gang hun får dette, sliter det på hjertet. Det er tøft, å være pårørende. Det er tøft når ens egne blir dårlige. Man får litt vondt i magen. Men så går det bra da <3
Så var jeg lite inne på skjermen her fra lørdag kveld til i dag. Ikke fått med meg så mye. Men så las jeg noe om; gratulerer som vinner.
Jommen var jeg ikke så heldig å vinne i challengen til
En herlig overraskelse etter mye frustrasjon. Jeg har ikke rukket å fulgt med dere alle, men tar meg inn litt etter litt. Nå har jeg fri noen dager i tillegg, selv om jeg nok må innom Volda sykehus enten i morga eller onsdag. Moderen kommer jo hjem etter hvert!
Ønsker dere alt godt og takker for at DU var innom her.
LIVET ER HER OG NÅ 
