på vennene, ta VARE på vennligheten, vis gjerne litt selv om du kan, dagen er blå og dagen er grønn, dagen er hvit – det er ikke annet enn livet det her, vi er alle borte – nå eller om litt, take it easy menneske but take it, det er ikke annet enn virkelighet vet du, snart er 1 0 1 inne snart er 1 0 1 ute – jeg sier: vennlighet varer lenge, ta VARE på vennligheten, ta VARE på vennene – HEI HEI! ta nå vare på hverandre.
Fra Runde i dag kunne jeg se røyk fra bygda, og forstod at den gamle låven var revet ned og satt fyr på.
Og der står muren igjen av en snart hundre år gammel låve. Den har stått der hele mitt liv – og Mats, som har hjulpet til med rivning og brann, kunne fortelle at den blei bygd opp på tidlig 1900 tallet.
Solide murer – og flotte og tykke murer av stein – og et slit var det nok – å få opp låven på jordet, den tiden.
En snøflekk til glede for en snø-glad hund 😀
Fortsatt is her og der men nå forsvinner den.
Flinke Mats – passer på at det brenner, det som SKAL brenne.
Det er rart at den ikke er her lenger, den røde løa. Men murene kommer til å bli værende.
Jeg har oppnådd mine #titusen skritt 🙂 Og formen er stigende etter hva jeg kjenner <3
Her om dagen snakka eg med ein person som har vore sjukemeldt i snart eit år. Uføre 50% og er no ute fra arbeidslivet pga av same diagnosene.
Er på veg inn i avklaringspenger – og der kan ein være i lengre tider.
Så vil dei at vedkomande skal prøve ut andre arbeidsoppgaver.
Dette har vedkomande gjort ein gong tidligare – og blei uføre 50%, som sagt.
Ein person som slit med helsa, og eigentleg vil være i arbeid, men ikkje klarar kvardagen. Ein må vel klare kvardagen før ein startar i arbeid, tenkjer eg.
Eg trur ikkje denne personen utnyttar NAV.
Når ein har vore sjukemeldt eit år og enno ikkje har klart kome seg tilbake i arbeidslivet, seier ikkje det noko om personen si helse?
Kvifor har NAV slik makt?
Eg skal ikkje snakke ned NAV for har sjølv berre eigentleg positivt fra den kanten – eiga erfaring.
Men ein kan lure litt, når legar og andre skriv utfyllande om ein person – og ein får avslag.
Kall meg ikkje sterk, sa ho, eg står oppreist fordi eg må. Kall meg ikkje tøff, sa ho, eg har tårer du aldri får sjå. Eg er på vent til natta kallar – og dagen takkar for seg. Då kan eg være liten – berre då er eg eigentleg meg.
Kall meg ikkje hard, sa ho, eg har skall over hjarte og sinn. Kall meg ikkje kald, sa ho, eg har varme bak mi grind. Kan hende opnar eg porten – om eg berre får tid og ro. Då kan eg vere liten – men natta er mi, nett no.
Ut på ettermiddagen har det smeltet litt – det som var is på veien – og jeg tar med hunden i Mulevikvegen. I lomma har jeg frisbee – og Leia vil ikke gå tur hun, for hun vil leke med frisbee.
Hun er mere glad i å løpe etter frisbee enn å gå tur.
Og nå passer det egentlig veldig bra – for energien og kreftene er visst på veldig lavt nivå…..
Og det er litt slik skare snø, og under litt kram snø i sola, og da blir det snømann oppover bakken 🙂
Og når jeg graver i snøen for å ta det som er kram snø – dukker det opp et dyr som kravler rundt like under skaren…………….. Usj! Fikk meg til å tenke på da jeg var liten og SPISTE snø! Huff da…………..
Snømenn hele veien i bakken 😀
En herlig dag i sola – og den varme litt mer hver eneste dag 😀
Men lite ante jeg at det var såpeglatt ute! All sneen har jo nesten forsvunnet i mildværet, men i dag har en tynn hinne av is lagt seg opp på asfalten. Såpeglatt! Og der man tror det er tørt og trygt å gå, må man bare være super forsiktig. Så turen i dag var å pløye alle grøfter 😀
Men det var også mildere ute nå og man kjenner på at det nærmer seg vår 🙂
Dråper hang her og der og noen klarte jeg å fange 😀
Har du hatt den følelsen?
At gulvet slukte deg og du forsvant?
Eller…. skru tiden tilbake og ikke si det du sa?
Ønsket om det var iallefall stort!
Jeg jobbet i noen år i en ekspedisjon.
Kontorfullmektig.
Telefoner og skrivearbeid og ja…. det man gjør på et kontor.
En dag sitter jeg i ekspedisjonen og skravler med en av mine kollegaer som er ute i sykemelding.
Hennes kontor ligger døren inn fra ekspedisjonen.
Det er stilt på kontoret og vi virkelig skravler.
Både jeg og min kollega fleiper om denne tredje personen som til stadighet kommer til MEG med arbeid han vil ha gjort.
Jeg er en “favoritt”.
Han har motorsykkel og sier han ville tatt meg med på tur – selv om han har kjæreste hjemme.
Og vi fleiper skikkelig og jeg sier teite ting – faktisk ting jeg ikke mente,
men som der og da var morsomme på en fleipete måte.
Så føler jeg at noe ikke er som det skal være,
og snur meg på stolen,
og der står han,
med hakeslepp.
Han har sittet på kontoret til min kollega, og døren ut til ekspedisjonen har stått på gløtt.
Og jeg visste ikke at han var der!
Han hadde hørt alt……
Baksnakke………..
Ikke noe særlig morsomt når man er oppdaget……….
Kanskje var dette en gedigen lærepenge?
Jeg har aldri rodd slik i mine dager.
Sier fort “hade” til min kollega på telefon og vil bare synke ut i ingenting.
Han sa noe slikt som;
“Du kunne jo bare si nei om du ikke ville gjøre noen jobb for meg”
Han var rød i toppen og gjekk derfra.
Det blei en klein tid fremover etter dette, og jeg var IKKE hans førstevalg når han kom med papirarbeid.
Det fikk min andre kollega som satt BAK meg.
Hun hadde fri den dagen jeg gjorde den store brølerten.
Jeg var lei meg og også lei meg for å ikke være førstevalg lenger heheheh
Saken er jo at alle så hvordan han oppførte seg mot meg – og det var bare hyggelig og morsomt egentlig.
Og jeg var jo stolt over at han mente jeg gjorde slik god jobb.
Og nå gjekk han rett forbi meg.
Det tok lang tid å komme nogen lunde tilbake til noe normalt “hei” mellom meg og han.
Huff da…… jeg var 19 år den gangen………..
Husker det som om det nesten var i går 🙂
Men jeg tok meg sammen og ba ham om unnskyldning – og det hjalp litt det.
Nu rinner solen op av østerlide forgyller fjellets topp og bergets side. Vær glad, min sjel, og la din stemme klinge, stig op fra jordens bo og dig med takk og tro til himlen svinge!
Utallig så som sand og uten måde som havets dype vann er Herrens nåde, som han mitt hoved daglig overgyder; Hver morgen i min skål er nåde uten mål han fritt mig byder.
Thomas Kingo Landstads reviderte salmebok 1923 no 810 vers 1 og 2
UTETID Ikke de lange turene…..
Og heldigvis krever ikke hunden det……….
Bare den får leke med frisbee!!
Så da blir det en tur mot Mulevika.
Ned mot vatnet – med hund og frisbee.
Det er et vakkert lys ute og speilingen i isen er spennende 🙂
