Ute blåser det storm i kasta – og inne tennes lys.
Enda en dag nærmere jul – og det er 5 desember i dag og bak luke nr 5 finnes denne sangen:
JULEKVELDSVISA NÅ HAR VI VASKA GULVET
Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved, og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’. Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund, imens je rugge vogga, så bror din får en blund.
Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser, og prøve finne leia der julestjerna er, den blankeste ta alle, hu er så klar og stor – du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå? – og nå ska je fortælja og du ska høre på Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.
I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go, og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo, og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få sja.
Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r og ingen visste vegen og itte ’hen det bar, men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.
Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann, men sea har a brønni i alle verdens land, og såmmå å som hende er stjerna like stor – du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
Og klikker du inn i bildet over, kommer du inntil litt mer informasjon om Julekveldsvisa – hvem laget det og slikt.
Og så er det jo slik at noen sanger blir gjort litt morsomme…… Og Julekveldsvisa blei slik i 2016
Julekveldsvisa har fått en ny morsom 2016 versjon, der sosiale medier har fått en sentral rolle. Komiker Jon Niklas Rønning i P4s «Michael Direkte» har oppdatert Prøysens «Julekveldsvisa», sammen med Trond Hanssen. I «Moderne julekveldsvise» synger han om norsk julefeiring anno 2016
Julekveldsvisa – 2016 versjonen
Vi ha’kke vaska gølvet, vi ha’kke børi ved Nei vi har egen vaskehjelp og peis på DVD nå har vi slått på ruteren og sætt opp trådløs nett vi sitt i kvert vårt hjørne nå med nesa i et brett.¨
Dra Mac-en bortåt glaset, så sett vi øss og ser, og prøver google leia der julestjerna er. Ta bilde ta den stjerna, legg julefilter på så deler du’n på Snapchat sånn at bror din kæinn få sjå.
Og mor treng itte stresse, for hu er rutinert for midda’n kjæm på døra i en boks fra Godt Levert. Og når den står på bordet, ta Iphone-kameraet fram for pinnekjøtt det smaker alltid best på Instagram.
På Spotify der synger Justin Bieber jula inn og plastikkjuletreet har vi handla brukt på Finn. Og stjerna står og skinner, hu er et vakkert syn men søstra mi fikk Tinder-match, så hu må ut på byn.
Ja, det var fyrste gongen som julestjerna brann men ingen fikk det med seg for vi satt og såg på Skam. Som sendes fra en satellitt som er så klar og stor Du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor!
Om du klikker i bildet over her – får du 2016 versjonen av JULEKVELDSVISA
Den minste lille tur er en viktig tur! Det er det som slår meg når jeg har gått en runde i bygda. Ikke høyt til en topp – bare rusle i bygda og kjenne hjertet slå – så viktig. Det er dette med at det ikke alltid er nødvenig å være en topp man skal bestige, gå fortest, lengst og mest spektakulært. Joda, jeg liker det også – og til neste sommer og høst blir det nye spektakulære turer – om jeg får muligheten til det. Jeg elsker motbakker – selv om det er tungt. Er det ikke litt slik at det er i motbakker det går oppover da? Og når du har kommet deg opp – har nådd målet – og får DEN utsikten. Det er vel verdt “slitet” med å komme seg opp. For det er ikke alle som forstår HVORFOR man i det hele tatt GIDDER å gå krevende turer. For meg er det mestringsfølelsen – om det smerter – koster litt ekstra – koster mye ekstra – så er det det å ha klart det. Tøye grensene litt ekstra av og til. For meg er det viktig – og rett og slett livskvalitet. Livskvalitet å slite seg ut over en fjelltopp? Ja – rett og slett! Mestringsfølelsen – kjenne at kroppen fungerer – kjenne på smerten – vite at dette klarer jeg – om det koster litt ekstra. Man skal ikke være så redd for å slite seg ut. Bli andpusten og kjenne på “skjelven” i kroppen pga utmattelse. Jeg tror faktisk at det gjør godt av og til – å kjenne på det. Da kjenner man virkelig at man lever! Har man mestret noe ekstra blir man stolt over seg selv. Noe uoppnåelig har blitt oppnådd. Og man kan strekke seg mot nye mål.
Men, som sagt, det er de småe turene som bygger opp under de større turene. De små turene er viktige byggeklosser for kroppen. Og sakte men sikkert orker man mer og mer. En liten tur utvides litt etter litt og blir lengre og lengre. Kanskje har du plutselig oppnådd #titusenskritt 😀 Og det for første gang?! For en mestringsfølelse!
Det koster å være aktiv. Og sliter man med smerter i kroppen eller andre ting – har motivasjonen en tendens til å dabbe av.
Jeg synger julekvad jeg er så glad så glad. Mitt hjertens Jesus hviler, i stall og krybbe trang. Som solen klare smiler, han på sin moders fang Han er frelser min han er frelser min.
Å jesus du barnlill, deg lenges jeg så til. Kom, trøst meg alle sinne, tred inn om her er smått. La meg deg se og finne, å, da har jeg det godt. Drag meg etter deg! Drag meg etter deg!
Hvor er Gud Fader mild, sin sønn han sende vil! Vi alle var fordervet, i vår ulydighet. Men han har oss ervervet all himlens fryd og fred. Eia var vi der. Eia var vi der.
Hvor er vel glede slik som høyt i himmelrik. Hvor alle engler kveder, en ny og liflig sang. Og frem for tronen treder, til Guds basuners klang! Eia var vi der. Eia var vi der.
Og klikker du i bildet over her, av adventsstaken og de vakre englene noen laget til meg for lenge lenge siden, ja da kommer du inn til Sissel Kyrkjebø og denne sangen 🙂 Nyydelig sunget med stort kor og orkester.