Deilig er den himmel blå,

lyst det er å se derpå,

hvor de gylne stjerner blinker

hvor de smiler, hvor de vinker

/: oss fra jorden opp til seg :/:

Det var midt i julenatt,

hver en stjerne glimtet matt

da med ett der ble å skue

en så klar på himlens bue

/: som en liten stjernesol :/:

Når den stjerne lys og blid

lot seg se ved midnatts tid

var det varslet i Guds rike

at en konge uten like

/: skulle fødes på vår jord :/:

Vise menn fra Østerland

dro i verden ut på stand

for den konge å opplete,

for den konge å tilbede

/:som var født i samme stund :/:

De ham fant i Davids hjem,

de ham fant i Betlehem

uten spir og kongekrone,

der kun satt en fattig kone

/: vugget barnet i sin skjød :/:

Stjernen ledet vise menn

til den Herre Kristus hen;

vi har og en ledestjerne,

og når vi den følger gjerne

/: kommer vi til Jesu Krist :/:

Denne stjerne lys og mild

som kan aldri lede vill,

er hans guddoms ord det klare,

som han lot oss åpenbare

/: for å lyse for vår fot :/: