Om du klikker i bildet over her, kommer du inn til trailer.
En norsk serie i 3 sesonger.
Der noen synes det er greit ĂĽ begynne med sesong 3 og deretter 2 og 1 â men jeg begynte pĂĽ sesong 1 og avsluttet med sesong 3.
Dette med ĂĽ starte med slutten pga av at siste sesong gir forklaringer til sesong 1 og to đ
En helsprø serie om vikingane i en litt mer moderne tidâŚâŚâŚâŚ..
Jeg liker denne humoren â (litt slik teit og klein til tider â men fĂĽr frem smilet)Â â sĂĽ her er det bare ĂĽ se innom NRK og finne denne serien.
âMan lĂŚrer sĂĽ lenge man leverâ.
Og det er noko i det.
Sjølv om du er midt i livet, lÌrer du.
LĂŚrer til stadigheit av dine feil og erfaringar, og av dine valg.
Positivt og negativt, hand i hand.
Stabilt ei god stund, humpete og svingete, med motvind som blĂĽser deg over ende, nesten.
Men du klamrar deg fast og rettar deg opp etter turbulente og tunge tak.
Â
Det er vel slik dette livet, ikkje enkelt, litt strabasiøst, ei glede og ei lykke, ei sorg i det stille.
Der du plukkar opp og limar saman, finner brikkar som passar godt.
Ryddar opp i feil og manglar, retter ut ein krokete veg.
Ikkje alltid passar brikkane inn, legger til side og lar dei vente.
SĂĽ ein dag er det akkurat den, brikken som har ligget der pĂĽ sida og venta.
Det var den sin tur, no passa den inn.
Er det ikkje rart korleis ting plutselig faller slik pĂĽ plass?
Â
Akseptere, resepktere, vĂŚre audmjuk og vĂŚre stolt.
Sjü pü moglegheitar, sjølv i verste motgangs veg.
Dette livet, denne lĂŚra, desse oppturar og nĂĽkre nedturar.
Livets lĂŚre i ein neve, kaste terning, kaste loss.
Ă ta sjansen pĂĽ dette livet, ĂĽ ta sjansen pĂĽ her og no.
Ja, man lĂŚrer og man lever, det ĂĽ vĂĽge, settes fri.
Livets lĂŚre, i ein neve, ĂĽpne opp og kaste loss.
Eit puslespel med mange brikkar, og etter kvart so passar alle.
Media informerar.
Krig, drap, naturkatastrofer, flyktningar og nød.
Du fĂĽr det inn uansett kvar du vender deg.
Sit der hjelpelaus og ser pĂĽ alt det forferdelige i verda.
Kvifor skjer alt dette?
Du fĂĽr ikkje svar.
Menneske vil ha makt og rĂĽderett.
Eige.
Â
Du drøymer om fred pü jorda.
Du har vakse opp med hĂĽpet om fred, men ser ingen ende pĂĽ elendigheit.
Vür jord fløymar over av katastrofer og ondskap.
Vi mĂĽ ikkje miste hĂĽpet.
Kanskje ein dag vil alt bli bra.
Kanskje ein dag kan vi leve i lag.
Kanskje ein dagâŚâŚ.
Â
Du har èit liv â fødd her pĂĽ denne jorda.
Det rasar rundt deg og du strekkjer fram ei hand for ĂĽ hjelpe.
Ein dag møtast hender, og lyfter jorda saman, for fred.
Og dagen kunne ikke blitt bedre den â ut i fra hvordan veret var tidlig morgen denne grunnlovsdagen.
For det var vind og regn helt til korpset satte i gang med flott spill og marsjering rundt bygda.
Og vi i 17. mai kommiteen â vi gjekk bak og passet pĂĽ at alle holdt 2 meters avstand og ropte av full hals: HURRA HURRA HURRA!
For det stod folk pĂĽ hver stasjon der korpset stoppet og spilte sĂĽ flott.
Og det var opplett pĂĽ det meste av turen rundt i bygda â og etter som dagen skred frem kom sola mer og mer frem đ
HIPP HIPP HURRA HURRA HURRA!!!
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Det vart ikke fjelltur slik jeg hadde tenkt â men en tur til Mulevika istedet đ
En annerledes feiring som blei veldig fin pĂĽ alle mĂĽter.
Â
Â
Gratulerer med dagen og hĂĽper dagen din har blitt som du tenkte.
GrĂĽspurven fikk jeg ikke bilde av, men den er sĂĽ vanlig uansett đ
Og GrĂĽsisik vart pĂĽ for lang avstand â men den hadde dette røde pĂĽ panna/hodet đ
Vinduet er pĂĽ gløtt â for et kaldt soverom er godt ĂĽ ha.
VĂĽkner litt ut pĂĽ natta av at følelsen av snø i nakken er derâŚ.
Det blĂĽser og du hører det klasker mot vinduetâŚâŚ..
Den følelsen av at snø nesten sniker seg inn mellom vinduet var der, men drar dyna over hodet og sovner igjen.
VĂĽkner opp lørdag 16. mai â ser ut i snøføyka â gĂĽr pĂĽ badet og skrur opp tempen pĂĽ gulvvarmen.
Ser i speilet â og dagen har begynt.
Â
Frukosten er klar.
Den gode tallerken med havregryn og den gode koppen med kaffe og en liten skvett melk.
Utsikt over bygda og øyane â gjennom et hav av snø og skyer som sigler forbi.
Ser for deg morgendagen â bunadskjorta er klar â sĂĽnn tĂĽlelig for en tur ut.
Blir det opplett?
Tenker med deg selv at; jaja ikke mye ü gjøre med dette.
Hverken rope høyt eller grave seg ned.
Joda, det kan gjøresâŚâŚâŚ..
Men like travelt begge deler.
Â
Hold stand.
Hold deg rolig.
Det gĂĽr over.
Det er lovnad om bedre tider.
Hverken rop høyt eller grav deg ned.
Spar pĂĽ energien og la det gĂĽ sin gang.
Det blir opplett.
Naturen og universet mĂĽ bare gjøre seg klar â røske ut de siste riene â etterslepa â og gjøre rent til neste sesong.