JULEROSER
(redaktør Herborg Kråkevik)

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

LUKE NR. 17

Stjernejegeren

Er det noen spørsmål?
Ordene blir kastet brutalt tilbake mellom de harde veggene i auditoriet.
Jeg fjerner meg fra mikrofonen og ser ut over forsamlingen.
Fem hundre av klodens skarpeste hjerner er samlet her i kongressenteret  Henry Ford Bau i den tyske hovedstaden,
Berlin.
Anledningen er den årlige forskerkonferansen til Meteoritical Society.
Dagens tema er stjernestøv.
Og jeg, en selvlært røver, har nettopp påstått at de tar feil.
Alle sammen.

På bordet foran meg ligger det en liten prikk og gnistrer i det skarpe lyset.
Den var ikke der for et øyeblikk siden.
Jeg kjenner på den med fingeren.
Den er ruglete og hard, mindre enn et punktum.
En liten stein?
Solstrålene reflekteres som fra fasetter på overflaten.
Stein, og noe metall?
kan det være noe fra et fly?
Eller en fugl?
Det er skyfritt, og prikken på bordet må ha kommet ovenfra.
Med stigende nysgjerrighet søker jeg på nettet og finner en fersk artikkel,
The Classification of Micrometeorites,

Kan den lille steinen være utenomjordisk?
Er det en meteoritt fra verdensrommet som har landet på frokostbordet mitt?
Jeg kjenner en varm bølge av adrenalin skylle gjennom kroppen.
Den lille prikken blir lagt i en fyrstikkeske, før jeg setter meg ved PC-en for å lete etter info om mikrometeoritter.
Det er ikke mye å finne, men jeg sluker hvert ord.
Klarer knapt å tenke på noe annet.
Før dagen er over, er min skjebne beseglet.
Livet tar en ny retning, og jeg forvandles gradvis til en jeger.
På ensom jakt etter stjernestøv.

Jon Larsen

Utdrag fra historie i Juleroser.

#samlagetegmont #jonlarsen #herborgkråkevik #stjernejegeren #17desember #julekalender #ventetid #adventskalender #ventetid #advent #lukenr17 #stjernejegeren #stjernestøv

BLOGGERE TOPP HUNDRE

God morgen Norge!

I skrivende stund har vi kommet til torsdag morgen.
Skyer fyker over himmelen, og i mørket ser jeg det lyse og klare mellom skyene.

I bloggverden ser det slik ut:

Plass nr. 25 = KRISTINE AURE
Enkel havrepizza for en person

Plass nr. 55 = ISELIN GUTTORMSEN
Sexolog eller offentlig profil?

og

Plass nr: 100 = TORJUS DØLO
Passiva som aktivum?

Pizza er godt!
Og det å lage pizza til EN person, det har jeg gjort mange ganger, selv om det alltid blir for mye.
Men, jeg klarer også å bare lage en liten pizza – og med havregryn i bunnen blir det supergodt med f. eks hakkede tomater, litt salat og krydder og ost på toppen.
De fleste har nok sine ideer om den gode pizza og pizza-bunn.

Sex og holdninger gjennom tidene…..

Enda mer ståk og ståhei og hurlumhei…..

#bloggeretopphundre #blogglistentopphundre #blogg #bloggere #blogglisten

JULEROSER
(redaktør Herborg Kråkevik)

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

LUKE NR. 16

Juletrøst

Vi var tre.
Min mor slet med noe som den gang het nerver.
Nerver kom i bunter på den tiden.
Min nervebunt av en mor strevde i alle de femti årene jeg kjente henne.
Før jeg ble født, het det depresjon.
Pluss at hun hadde en del andre plager.
Rett etter at jeg ble født, het det fødselsdepresjon.
I juletiden het det juledepresjon.
Høytidene var tidene for å være ekstra nede.
Noe støy hørte med, samt fortvilelse over uviktige ting.
Å jul med din vrede.
Går verden under om svoren ikke blir sprø?
Ja, så absolutt, det gjør den.

Den lille familien på tre var for liten til å gå rundt juletreet.
Hadde vi vært flere, hadde vi likevel stått over.
Vi var gudløse.
Vi sang ikke.
Vi drev ikke med juleevangeliet, krybber eller kirkegang.
Gavene var stas for det ene barnet.
Aller størst stas var NRK`s julesending med Erik Bye,
“Vi går ombord”.
Han ledet feiringen for alle norske sjømenn som ikke kunne være sammen med familiene sine.
Vi tre tørrskodde i Innlands-Norge gikk ombord hvert eneste år.
Det var fantastisk.
Fryd over Erik Byes minne.

Min far og jeg tålte det greit nok.
Vi var jo vant til det, julenevrosene.
Jeg avkodet imidlertid som ganske lite barn vårt eget juleritual.
Det handlet om å komme seg igjennom.

Det var først da jeg forlot dette hjemmet, kom meg ut i verden,
møtte juleglade mennesker med andre historier, som foldet seg lystig ut i ritualene,
som tente riktig antall lys på søndagene i advent, som sitret og pyntet fra slutten av november,
som med den største selvfølgelighet levde på innsiden av ritualene,
at jeg oppdaget denne grunnleggende følelsen av å være helt utenfor.
Og at jeg var feil.

Jula var absolutt utmerket, den.
Men ikke alle var med.
Det virker som om de andre var inni jula, opptatt med noe som ble kalt glede.
Andre av oss romsterte utenfor og var sysselsatt med ferdiggjøringsjobben.
Bli ferdig, simpelthen.
Med jula.
Med ferien.

Å være voksen er tidvis å være desillusjonert.
Barn er desto bedre til å bli illusjonert.
Jula som balansekunst er ikke minst at eldre kan lene seg mot de yngre.
Julesorg kan slukkes, iallfall forsones, i møter med det barnlige friske, spente og begeistrete.

Vi voksne får pakke ned julenevrosene våre,
sette oss selv til side,
delta,
anstrenge oss,
og satse på å gi barna ganske annerledes erfaringer, om vi selv ikke hadde de beste.
Det er en stor oppmuntring i dette – og det gjelder helt allment i livet.
Det finnes muligheter til reparasjoner.
Det finnes sjanser til nye følelsesmessige erfaringer.
Vi kan alltid endre våre forestillinger om fortid, oss selv og andre.
Men da må vi være villige til å tre inn i juleforestillingen.

Finn Skårderud

Utdrag fra historie i Juleroser

#lukenr16 #julekalender #adventstid #advent #16desember #herborgkråkevik #juletrøst #samlagetegmont #finnskårderud

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Så går det et støkk igjennom meg.
Bestemor og bestefar.
Min mor sine foreldre eller min far sine foreldre?
Min far`s.
Olivia.
Brått et slikt sakn over noen jeg egentlig ikke kjente så godt, men har vokst opp med fortellingene om.
Gode Olivia som døde så alt for tidlig.
Der jeg husker den storblomstrete kjolen og svarte høye støvler.
Og at hun kom inn i stuen en gang, og at jeg var på daverende sykehjem, oppe på loftet, en bratt trapp opp, og sa adjø til henne.
Hun døde av kreft.
Min fars mor.
Og det er nesten som om jeg følte at hun var en sving innom her akkurat i skrivende stund.
Man kan tro hva man vil, ikke sant?

#sakn #bestemor #minfarsmor #mankantrohvamanvil #støkk #sometpust

BLOGGERE TOPP HUNDRE

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

God morgen Norge!

I skrivende stund, og det er tirsdag morgen, er det vått på veiene.
Det har regnet litt siste døgnet.
Det er hele NI dager igjen til julafta!
På tv surrer god morgen Norge og jeg koser meg med frukost.

I bloggverden ser det slik ut i dag:

Plass nr. 25 = MEGLERFRU1
Lavkarbo blautkake sukkerbrød

Plass nr. 55 = HOBBYOKONOMEN
Pensjon

og

Plass nr. 100 = GUNNIS
Julekalender luke nr. 15

Bløtkake er godt i de forskjellige anledninger.

Pensjonen blir som den blir hos meg….

Luke nr. 15 er åpnet 😀

#blogg #bloggere #blogglistentopphundre #bloggeretopphundre #blogglisten

JULEROSER
(redaktør Herborg Kråkevik)

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

LUKE NR. 15

Treno Rapido

Etter tor`været i Roma trakk Solan, Nystumoen og jeg oss lenger sydover med “Treno Rapido”.
Elektriske impulser slengte togsettet etter skinnegangene så vi skrek av henrykkelse.
Utafor i soldisen fløy variert landskap forbi som filmklipp på netthinna.
I begeistring og fartsrus rev vi på oss et bedre måltid i spisevogna.
Vi fikk alle våre yndlingsretter:
Solan, gåseleverpostei og “kånjak”.
Nystumoen mjølmat.
Jeg, Zuppa de verdure, og Chianti fra de Toskanske åsrygger sør for Firenze.
Stemningen sted, mens borg-ruiner og forvitra marmorstatuer flagra forbi i soldis og varme.

Da var det at Nystumoen nevnte jordskjelv igjen!

Suppa gikk rett i vrangen.
Stor fart og jernbaneskinner på lealøs jordskorpe var en utrivelig tanke.
Nervan kom helt ut av lage, så vi tok ei flaske tel.
Etter andre Chianti`n kom varmebølgan , og kravet om frisk luft.
Betjeningen ville vi ikke plage, så air-condition slo vi på sjøl.
Jeg vred handtaket over på “Fredo”.
Det betyr kaldt.
Lærdommen hadde vi fra italienske handvasker.
Virkningen var kolossal.
Det var som et dampysteri eksploderte med alarm attåt.
Opp fra skinnegangen sto gnist-regnet som fra tusen smergelskiver.
Hjula sto bom stille!
Nå fulgte et sjokkurs i tyngdeloven.
Gjennom spisevogna drev kelnere, spaghetti, turister, suppeteriner og chiantiflasker.
Første bordsetning traff anretningsveggen.
Opp mellom dampende spaghetti og klukkende rødvinsflasker steg eder og forbannelser.
Inn i spisevogna styrta uniformerte italienere med spørreskjemaer og blåpapir.
En oppspilt kelner med kul i skallen rista spaghetti`n av seg.
Med en dryppende rødvinsfinger pekte han ut mannen som hadde dratt i nødbremsa.
Pekefinger`n rettet han mot meg.
Forhøret tok til.

Kjell Aukrust

(utdrag fra historie i Juleroser)

#julekalender #15desember #adventskalender #samlagetegmont #herborgkråkevik #kjellaukrust #trenorapido #kalender #lukenr15 #ventetid #advent

Reklame | TV2

Ta eierskap…
Lag deg en god dag…
og
Moralkompasset må justeres litt…

Ord som traff meg denne mandag morgen…
Øystein “pølsa” Pettersen sine ord en tidlig morgen på TV2 – God morgen Norge.

Føl at du er verdt noe..

Tro på at du er god nok..

Det er ikke snakk om egoisme, og det er jeg enig i.
Men å være litt egoistisk for å oppnå noe, er ikke feil i det hele tatt.

Ta eierskap og lag deg en god dag – og kanskje må moralkompasset justeres litt.

Åh for en herlig setning!

Jantelova må gå sin vei!

TRO PÅ DEG SELV OG ANDRE!

#lagdegengoddag #eierskap #moralkompasset #egoisme #egoistisk #taeierskap #følatduerverdtnoe #tropåatduergodnok #godnok #jantelova #jantelovamågåsinvei #tankerblirtilord #øysteinpølsapettersen #minedikt #etdiktomdagen

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Livet,
skjøraste porselen,
når alle barrierer rasar saman
og berre mørket står igjen.
Livet,
til glede og sorg,
ein kamp nokon kjenner.
Livet,
når lengten etter stillheita er det som betyr noko,
og alt det andre er uvesentlig.
Livet,
så strabasiøst tvangslykkelig,
på utsida av grensene.
Livet,
kjenner du nokon,
og kanskje gjer du det.
Livet,
det du ynskjer skal gå litt saktare,
for du henger ikkje med lenger.
Livet,
tvangslykkelig eller ulykkelig.
Kjenner du nokon,
og kanskje gjer du det?
Livet,
det raude flagget er oppe.
Trykk på pauseknappen
og la hode kvile.
Livet,
rustningen trenger smurning,
vedlikehald og ettervern.
Livet,
kjenner du nokon,
gjer du?
Livet,
lytt med heile deg,
nokon treng deg akkurat no.
Livet,
det kvite flagget vaiar.
Sjå og lytt,
kjenner du nokon?

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

#lyttmedheiledeg #nokontrengdegakkuratno #minedikt #etdiktomdagen #dikt #tankerblirtilord #livet #kjennerdunokon #lytt

BLOGGERE TOPP HUNDRE

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

God morgen Norge!

I skrivende stund har det blitt mandag.
Nå er det hele TI dager igjen til jul dere!
Hører vinden ute i dag, og det kan sees i mørket at det er overskyet.

I bloggverden ser det slik ut:

Plass nr. 25 = TILBAKETILLIVET
Få et bedre liv ved å slippe ned garden

Plass nr. 55 = DAMER FOR FAEN
Boller med tangzhong-metoden

og

Plass nr. 100 = MATVALØRER
Byggrynsgryte, bygotto

Det kan koste mye å slippe ned garden.
Slippe noen så tett inn på livet at en ikke har kontroll…
Men det er også viktig av og til, dette å slippe inn noen.

Jeg baker mye jeg, men har ikke prøvd Tangzhong-metoden ennå.
Gjør liksom et jeg alltid har gjort, baker som jeg har lært 😀

Byggryn kan brukes til så mangt.

#bloggeretopphundre #blogglistentopphundre #blogg #blogglisten #bloggere

JULEROSER
(redaktør Herborg Kråkevik)

LUKE NR. 14

Kjøra! Kjøra!
Fali` norsk hengebro

Kjell Aukrust.
Bare navnet hans kan gi generasjoner av mennesker godhet i blikket og en følelse av å være
med på ei lita reise inn i en liten, og samtidig stor,
verden av raushet og underfundighet og vennlighet.
Aukrust var nemlig en helt egen planet, nei, han er det fortsatt.
Bare spør verdens beste oppfinner og sykkelreparatør, Reodor Felgen.

Vi må aldri glemme Kjells evne til å se det store i det små.
Ja, en klisjè, men det får så være.
Han var på parti med folk, raringer og fe.
Med dem som vi ofte ikke har tid til å se.
Kjell Aukrust var, og for mange av oss er han fortsatt, medisin for alle regnværsdager og nordavindskvelder.
Hel ved.
Helt der oppe med de største innenfor faget fabulerende tekster og streker.
Hans tegninger og fabuleringer om det reneste respektfulle sludder, genialt enkelt og genialt vanskelig og med hovedfag innenfor kvalifisert vås, og andre ganger tatt på det berømte kornet av det som skjedde i vår tulleruske offentlighet.

Aukrust, som satte Alvdal og Tynset, og Bygde-Norge så respektfullt på det store norges-kartet,
forlot Kari, oss og Flåklypa julaften 2002.
Familien bestemte at de ikke ville gå ut med det triste budskapet før i romjula, så de ikke skulle ødelegge julestemningen for unger og annet godtfolk.

Mannen bak det hele og fulle og smågale og fine, 
Kjell fra Alvdal, Aukrust, med en snillhet i dialekten og en 
kneggende latter.

10. januar 2003, hadde nok Vår herre selv tatt regien.
Kjell Aukrust ble stedt til den siste hvile fra en fullsatt Alvdal kirke,
med et vær snytt ut av et norsk vinterbygdeeventyr.

Det knirket i snøen da vi gikk oppover kirkebakken og hilste andektig på statuen av Kjell, Solan og Ludvig.
Blå himmel, fargelagt med det siste innenfor naturens himmelhvelv av blåhet.
Lav vintersol, høy moral.
Kjøttmeis i nekene.
Kanskje var det også en liten pjokk som hoppet på ski i lia,
men helt sikkert var det at nasjonen sendte en stor bukett frostroser med Kjell Aukrust.
Vår herre, for dem som tror på ham,
hadde gitt klar beskjed til dem det gjaldt i porten:

Slipp ham inn!

Tom Stalsberg

(utdrag fra historie i Juleroser)

#adventskalender #julekalender #samlagetegmont #herborgkråkevik #14desember #lukenr14 #ventetid #advent #tomstalsberg #juleroser #kjørakjørafalinorskhengebro