Man mĂĽ bare innom og se pĂĽ alle de flotte bygninger og figurer som er laget av pepperkakedeig. Skole, barnehage og privatpersoner har vĂŚrt med pĂĽ dette prosjektet. Mange flotte â og jeg fant MIN favoritt og har stemt pĂĽ den đ
Â
Â
Â
Â
#altblirbra
Gode tanker i pepperkakebyen <3
Â
Â
Â
Â
Â
Hvem som har laget MIN favoritt, ja det vet jeg ikke. Spennende ĂĽ se hvem som vinner â selv om jeg synes ALT var flott. Et tog gjekk pĂĽ skinner rundt og rundt đ Fine ord og navn er nevnt i byen.
Med eldste sønn, kjĂŚresten hans og hennes sønn pĂĽ snart 9 ĂĽr â pĂĽ badeland.
Â
Â
I bassenget kjenner man ikke smerten pĂĽ samme mĂĽte. Og jeg stupte og svømte og løp og fikk nesten rekord i vannsklia.., Boblebadet fikk prøvd seg og varmtvannsbassenget var nydelig. Vi holdt pĂĽ med âdu har denâ eller âsistenâ og vi hold pĂĽ ganske sĂĽ lenge. Motstrøms og medstrøms og vi hylte og lo.
Bølgebassenget fikk kjørt seg.
Â
Â
Og jeg tenkte med meg selv; du er ikke mye smertepĂĽvirket du, Mette đ Og det var sĂĽ herlig og kunne vĂŚre med pĂĽ leken, kose oss med svømming og prat og latter.
Etter et par timer i bassenget var vi alle fornøyde â og det var vel nesten begynt bli svømmehud mellom fingre og tĂŚr pĂĽ hver og en av oss đ
Hjemme igjen og spise mat, for sulten blir man av slik energibruk i vann. Og da klokka nÌrmet seg 22.00 klarte jeg ikke holde hodet oppe og øynene üpne lenger. Jeg var helt tom for krefter og veldig veldig trøtt. Stupte rett og slett til køys!
Â
Â
VĂĽknet sĂĽ i natt, vred pĂĽ hodet og hørte kram snø i hodet. Opppps! Det knaset noe forferdelig og jeg slutten nesten ĂĽ puste.. Enda mere oooops⌠Nakken.. Skuldra⌠Off da â det er da man oppdager at man hadde vĂŚrt FOR ivrig i bassenget. NĂĽr man har det gøy er det rene energiboosten. Og man tenker man skulle vĂŚrt bittelitt mere forsiktig. Men hvem kan vĂŚre det nĂĽr alle har det sĂĽ gøy! Jeg ville ikke vĂŚrt den dagen foruten <3
Â
Â
En god latter forlenger livet â og godt lag i like sĂĽ.
I dag kjenner jeg alt jeg kjente FĂR bassenget. Alt som blei glemt i det varme vannet, er tilbake. SĂĽ det var ikke noe mirakel som skjedde i gĂĽr. Det var det gode selskap og bevegelser i basseng som gjorde susen.
Og jeg vet jo egentlig at man skal ta det litt forsiktig i basseng fordi man ikke kjenner sine begrensninger der alltid.
Snart skal jeg pĂĽ MR for skulder og nakke â og fĂĽr i allefall et svar pĂĽ det jeg sliter med.
Men, slike stunder er gull verdt og det gĂĽr faktisk an ĂĽ glemme vonter i perioder.
I dag er det lørdag, det regner ute, men dagen har sü vidt begynt.
Â
Nakken er ikke god, armen er ikke god, og det ĂĽ løfte en kaffekopp kjennes. Har en liten lammelse i ansiktet eller slik vissenhets-følelse er mer rett ĂĽ si⌠Og smerten gĂĽr rett opp i øre og øye. Hva det er, ja det fĂĽr vise seg⌠Men jeg klarer leve med det selv om det er slitsomt til tider. Konsentrasjonen og fokus er slitsomt â men det gĂĽr i bølger.
Â
Ja det var nok âklagesangâ slik FEM dager før jul đ
I skrivende stund regner det ute. Mørket omkranser bygd og hus, men lysa lyser opp. Hører regnet drypper mot tak og vindu. Tenke seg til at det nĂĽ bare er FEM hele dager til julafta. Og jeg har EN julegave igjen før alt er i boks đ
Â
Â
Â
I bloggverden ser det slik ut i dag:
Â
Â
Plass nr. 25 = MEGLERFRU1 Lavkarbo blautkake sukkerbrød
Â
Â
Plass nr. 55 = MAMMAEN TIL EN AUTIST 100. tusen følelser
Â
Â
og
Â
Â
Plass nr. 100 = HUSET PĂ LANDET Diy â Pergola
Â
Â
Blautkake blir bare bedre og bedreâŚ. Lenge siden jeg har laget og smakt blautkake đ
Â
Â
Jeg hüper sü mange som mulig für til ü feire julen uten sü mye smerter og türer. Jeg vet at smerten er der hos mange, og at türene sitter pü vippekanten hos mange⌠og det er lov det. Men jeg ønsker ALLE en sü god jul som mulig, uansett skjebner og hendelser. Julen er ikke det viktigste, men den er viktig allikevel.
Â
Â
PergolaâŚ. jeg tror ikke jeg skal ha pergola. Bestemte meg her og nĂĽ. Fordi jeg trenger ingen Pergola.
Eg mü mane fram spøkelset av meg sjølv som barn for ü hugse julene som var. Huset som foreldra mine bygde utan for den vesle byen Northfield i Minnesota, huset der dei budde i fire tiür, huset der søstrene mine og eg voks opp, vart selt etter at far døydde i februar 2004. Nür eg skriv dette, er mor nittiseks ür gamal, og ho steller ikkje til jul lenger, men da eg var ei lita jente, var ho jula si ünd.
Â
Dei ti første üra sine budde ho i Mandal, og minna hennar frü dei første barneüra og dei lange julefeiringane gjennom dei mørke vinterdagane er varme og livaktige. Ho ville at borne hennar skulle fü oppleve den same varmen.
Â
Tida mellom første desember og tjuefjerde desember gjekk langsamt den gongen, som om den usette guddommen hadde gjort tida lengre for at jula ikkje skulle kome for fort. Ei etter i opna hemmelege dører pĂĽ kalendrane seg. Enorme tidsrom gjekk mellom søndagane da eit nytt adventslys vart tent. Mor bakte julekaker â krumkake, fattigmann, sandkaker, julestjerner, peparkaker, serinakaker og delfiakake. Ho pussa sølv og kopar og messing. Ho pynta til jul. Ho strauk dukar. Ho gøymde gĂĽver i eit skap vi ikkje fekk lov til ĂĽ opne.
Â
Dei tre søstrene mine og eg vart nesten sjuke av forventning til det vi jo kunne pü rams. Det var ikkje overrasking vi trüdde etter, men nyoppføring. Jul er og blir gjentaking i min familie, ei høgtid som vert verna svÌrt nøye for at ho skal endre seg sü lite som det stür i menneskeleg makt. No er det heime hos meg i Brooklyn feiringa skjer, og jula kjem raskare pü meg for kvart ür. Men i barndommen hadde tida ein annan rytme.
Â
Ritual kan vere kvelande eller frigjerande. Det mü finnast ein balanse mellom tryggleiken ved det kjende og spenninga ved det ukjende. Den nordiske julefeiringa vart trass alt skapt av dei heidenske ritane som kom føre. Eit kristent lag vart lagt pü vintersolkverv, den ürvisse vendinga frü mørke til lys. à rstidene gjentar seg. Vi gjentar oss. Som üra skiftar frü det eine til det andre, vert framande kjÌrestar. Krinsen vert større.
Rørslene, orda og songane vüre speglar rørslene, orda og songane til dei som har døydd, og til dei som var før, borna vi var. I julerituala dansar vi med spøkelsa vüre.
Hun liker ikke veterinÌrkontor⌠Men av og til bare Mà man⌠Og i dag var det en slik dag.
Â
VAKSINERING!
Â
Â
Og i dag mütte hun fü tømt noen et par kjertler bak⌠De var visst fulle⌠og de stinker!
Og dette pga av at jeg fortalte veterinĂŚren at Leia har en vane/uvane med ĂĽ âakeâ seg ute pĂĽ tur. Og noen fortalte meg at det er bare bra â for da ordner hun opp med kjertlene bak, selv. Men det stemmer ikke det da, i følge veterinĂŚren. Og nĂĽr hun kjente etter, ja da var de i proppfulle av vĂŚske..
Handlet inn â vasket â pyntet â baket â ryddet â alle gaver ferdig? Juletre â plastikk eller ordentlig?
Man kan vel bli stresset av mindreâŚ
Skuldrene opp under øreneâŚ
Ikke?
NeiâŚ
Ikke jeg hellerâŚ
Â
Men, mange har det slik denne tiden og egentlig hele ĂĽret.
Stress er sü ødeleggende at det er best ü unngü. Men det er ikke alltid det gür ü unngü det, for det forfølger deg som en innpüsliten klegg.
Senke skuldrene og la dagene komme â det er en kunst. Dagene som kommer; de har ikke kommet ennĂĽ, sĂĽ det er ikke mye ĂĽ gjøre med de. Man mĂĽ ta de som de kommer.
Jula kommer og gĂĽr og vi med den. NyttĂĽret kommer og gĂĽr â og vi med det ogsĂĽ.
Ikke stress!
Pust inn â pust utâŚ
Â
Â
Det som stresser meg er smertene som ikke tar pauser. Man kan raskt fĂĽ høye skuldre og slikt av âbareâ smerte.
Man blir sĂĽ sliten du aner det ikke. Og med slitenheten klaker det pĂĽ seg. For man mĂĽ jo ta seg sammenâŚ. Ikke sant?
Â
Ta deg sammen!
Â
Â
Kunsten er ĂĽ roe ned og tenke at dette har jeg gjort og det er bra nok. Bra nok!
Jul blir det jo uansett â ikke? Er vi heldige sĂĽ blir det det; jul. Ja, for dagen kommer om vi vil eller ei, sĂĽ da er det bare ĂĽ gjøre det beste ut av det?
Hive inn pĂĽ noen smertestillende og la dagen gjøre seg sammen med deg og dine đ
Hehehe det høres jo ikke sĂĽ morsomt ut daâŚ. hive inn pĂĽ noen smertestillende og la dagen bare komme? Joda, noen har det slik ogsĂĽ.
Â
Det er jo bare èn av mange sannheter fra livet der uteâŚ
Â
Â
Jeg gleder meg til jul. Den herlige røde og lune desember med jula mot slutten av ĂĽret. Den er mørk og stille â med mye lys.
SĂĽ gjelder det ĂĽ tenke at man skal overleve. For mange er det slik; overleve jula. Jeg lever MED jula og har ingen tanker om at den mĂĽ overleves. Men mange tenker slik.
Â
Â
Alt presset. Alt som mü kjøpes. Alle har ikke rüa til at jula skal komme i desember hvert ür. Kontoer blir tømt og man bruker penger man kanskje ikke har.
Og dette med at alle er lykkelige i jula. Det er aldeles ikke slik at alle er lykkelige i julaâŚ. Noen er slettes ikke lykkelige verken i jula eller andre høytider.
Â
Â
Sü blir kroppen sliten. Man faller litt sammen, og mü ta kampen for ü holde hodet oppe og føttene nede⌠Liksom ikke legge seg til⌠Dra dyna over hodet og hüpe at nür du rer senga neste gang, sü er det januar og nytt ür.
Hoppe over jula?
Nei, det gĂĽr ikke!
Â
Â
Jeg gleder meg til jul og prøver det beste jeg kan ĂĽ IKKE stresse đ Jeg gjør som jeg gjør resten av ĂĽret, vasker litt her og der, har god mat i kjøleskapet og kjøper gaver litt nĂĽ og da sĂĽ ikke alt skal falle pĂĽ en og samme mĂĽned. Stresser ikke!
Og opp i alt, tenke sunt, ikke forspises pĂĽ verken det ene eller det andre⌠Sukkeret som trigger betennelser i kroppenâŚ
Mye ĂĽ tenke pĂĽ og ta hensyn tilâŚ..
Â
Â
Smertene som kommer og gür tar ikke pause julafta⌠Da er det ü ta dagen nür den kommer og ikke ta den uka før⌠Det er ikke uka før som gjelder, og en uke i forveien kan man ikke klare fü bukt med sü mye. Men planlegge kan man.
Smertene tar ikke pauser, men hvem som helst kan jo bli overrasket nĂĽr dagen stiger. Det er sĂĽnn, med bĂĽde kronikere og andre, at smertene tar smĂĽe pauser innimellom, og nĂĽr du minst venter det.
Â
Tenk sĂĽ godt ĂĽ bli overrasket da!
Â
Â
Stress er en ond sirkel. Bryt den! Ă pne opp og la sirkelen bli ujevn og kanske avlang til sluttâŚ. Da har du ikke brutt sirkelen men laget den annerledes. Den annerlèdes sirkel.
Lett ĂĽ si, men vel verdt ĂĽ prøve â dette med ĂĽ senke skuldrene og la stresset forsvinne.
I skriende stund er det blitt fredag. Ferdig med arbeidsdager for denne uka⌠Og i dag blir det en tur til veterinĂŚren for ĂĽ fĂĽ ĂĽrets vaksine â til hunden Leia. God morgen Norge surrer og gĂĽr, og ute er det mørkt som natta.
Â
Â
I bloggverden ser det slik ut i dag:
Â
Â
Plass nr. 25 = METTEASK Har satt bremsene litt pĂĽ!
Â
Â
Plass nr. 55 = DAMER FOR FAEN Hveteboller md tangzhong metoden
Â
Â
og
Â
Â
Plass nr. 100 = DAMA FRA NORD Gulating luke 17 ølsmaking
Â
Â
Mine bremser er ikke satt pĂĽ i det hele tatt. Jeg blogger om det JEG har lyst til â og som gir MEG noe og sĂĽ hĂĽper jeg det fenger der ute i verden ogsĂĽ đ
To tredelar av alle nordmenn bur slik til at dei ikkje kan sjü Mjølkevegen, og dette uroar meg. Slik gatelys i ansikta til ungane mine uroar meg.
Â
Menneska har alltid kjempa mot mørket, mot mørket og kulden som om dei var fiendar. Vi gjorde opp eld, fann opp oljelampar og etter kvart glødepÌrer og LED. Pøsa og pøsa pü med lys. Og no kjennest det som det er nok. Nok lys. Det er snart ikkje skilnad pü natt og dag, og dette uroar ikkje berre meg, men forskarar òg, for det kunstige lyset forstyrrar kroppen vür, rytmane vüre, forstyrrar plantar og dyr og alt som lever. Skjelpadder som navigerer etter stjernehimmelen, gür seg vill, innsekt flyr inn i gatelykter og døyr i milliontal, fuglar krinsar rundt lysande oljeplattformar og bruker opp kreftene pü sin veg over havet. Og vi menneske slit med søvnen. For dette kunstige, blü lyset som det finst sü mykje av i büde utelys og innelys og i alle skjermane vüre, gür rett inn i hjernen vür og seier at no er det dag. Og dü stoggar produksjonen av mørkehormonet melatonin, som gjer at vi kjenner oss trøytte, og som senkar kroppstemperaturen og gjer oss klare til natt. Og natta trengst. Kvile trengst.
Â
Alt dette. Uroar meg.
Â
For sjølv om eg har vore mørkredd lenger enn eg kan hugse, skjønar eg no at kanskje mangelen pü mørke er meir skremande enn mørket sjølv. Skremmande og likevel sü enkelt ü gjere noko med. Lyset forureinar jo berre sü lenge det stür pü, kva med ü slü det av? Nür eg stür der ute pü altanen i fuglefjellblokka mi, ønskjer eg meg ein hovudbrytar for byen, sü eg kan slü av alt lyset nokre minutt. Berre nokre fü minutt denne stjernehimmelkvelden. Dü kunne alle som ville, sjuke som gamle, gü ut pü trappa eller sjü ut av vindauget sitt. Sjü opp og ut i den gjennomhola svarte himmelbotnen, sjü Mjølkevegen og inn i universet og alle mysteria og bakover i tid. For sjølv om lyset er det raskaste i verda med sine 300 000 km i sekundet, er dei stjernene vi ser, sü langt unna at dei kanskje er døde for lenge sidan.
Â
Men eg har ingen hovudbrytar, og eg saknar stjernene. Eg saknar meg sjølv pü fjellet, i alt for store, grü tøflar i den kvite snøen, som ser oppover i lag med pappa, i lag med fleire søsken, og der stod vi og trekte liner mellom stjernene og prøvde ü skjøne det pappa forklarte om Karlsvogna og Orions belte, og kanskje gløymde vi at vi vart kaldare og kaldare, gløymde alt, før vi hugsa kakaoen og sprang inn att.
Â
Jon Fosse har skrive at du aldri kan sjü lenger enn i mørket. For ei sanning det er. Du kan aldri sjü lenger enn i mørket.
De siste dagene â jobb og fritid hĂĽnd i hĂĽnd⌠Noen turer i vĂĽr natur med hunden Leia.
Â
Og i dette bildet har jeg oppdaget TO hoder đ
Â
Â
#hanenisølepytten betyr at det har vĂŚrt regn i det siste đ
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
SĂĽ var jeg og tok en #prikktest for allergi her om dagenâŚ.. Og som jeg antok, sĂĽ var det ikke ETT eneste utslag⌠Men sĂĽ er jeg jo allergisk uansett om den ikke gav utslag â for allergisk er jeg⌠Mot julestjerner, grantrĂŚr og sĂĽ mye annet i luften, som gĂĽr pĂĽ luftveiene og slimhinner i nese og øyne⌠JajaâŚ. men da har jeg tatt denne prikktesten da đ
Â
SĂĽ har jeg hatt en siste arbeisdag denne uka â og flettet hĂĽret i den anledning đ
Â
Â
Og nĂĽr jeg kommer hjem etter full fart pĂĽ jobb, ja da venter hunden pĂĽ tur, og det blei full fart ut i bygda før det mørknet helt đ
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
#lysimørketida
Â
Â
Og se pĂĽ den lekre puten her da! Den fikk jeg av âstoresøsâ som bor i Aurskog <3 Heldige meg som har sĂĽ gode venninner og ekstrasøstre <3
I skrivende stund er klokka tidlig tidlig og jeg er snart klar for dag nr tre pü jobben. Det er mørkt ute, og inne surrer nyhetene pü TV2 og kaffe og havregryn er klar for inntak.