Trå ut i det ukjente – lev det – og vær forberedt på å holde ut. Vi vet ikke hva som venter oss, og ved å holde fast ved det vi kjenner, hindrer vi det nye. Helt til vi henger fast ved det gamle livet etter fingertuppene, lei av at den ene fingeren etter den andre løsner, og vi blir sparket ut i avgrunnen. Idet vi faller med et skrik, lages det en fjærmadrass for oss. Overrasket lurer vi på hvorfor vi ikke stupte ut i det til å begynne med. Levde livet. Det venter ikke på oss. Hva er det du vil gjøre akkurat nå? Hvor ønsker du å være? Gjør det nå!
Når nedturene kommer sigende på, og du rister de av. Koster de av skuldrene, en etter en, men noen sitter litt bedre og kravler seg opp igjen.. De forsvinner ikke.. Det som var, er det du fortsatt vil ha
Men foreløpig får du det ikke Du må begrense og innskrenke Hvordan gjør du det? Beskytter deg selv Sier nei når du bare vil si JA, til alt
Beskytte Vil ikke! Vil mer Vil alt Men klarer det ikke Kroppen hyler av smerte
Den usynlige smerta du bærer på, som ingen forstår Men du forstår den Du eier den… Du kjenner den, og du må orke den dag ut og dag inn Helt til du føler du ikke orker den lenger, da må du orke den enda mer
For en dag, en dag tar den kanskje en annen vei.. En dag når du det du ikke når nå En dag….
Klippe plenen Gå til Mulevika med tantejente Tina og bade Møte på Bryggen med det avtroppende revmatikerstyret Hjem og gå tur med hunden Leia Maletid/kunstnerisk påfyll med tantejente Tina – en herlig hobby vi har til felles
Så nå var det siste gangen hagen blei klippet dette året!
Hagearbeidsskoa som en gang har vært mine “fjellsko” er nå utslitt og hullete – og blir også parkert og rett og slett kastet….. Men jeg har andre “fjellsko” som får æren neste år – å bli hagearbeidssko
Venter på tantejente Tina sammen med disse flotte kuene
Fremme i Mulevika – og klar for årets høstbad!
Hopp i havet!
Og det gjorde seg virkelig! Herlig med havsalt på kroppen og sand mellom tærne
Etter møtet jeg hadde i dag, hentet jeg tantejente Tina hos moderen og da blei det en liten fotoshoot der også
Tre generasjoner <3
Inn i kunstens verden med herlig yoga-musikk og lerret, farger, ost, kjeks og druer. Yess!
Vi er klare! Lerret som allerede har blitt malt på men som kan males over…
Tina liker å bli inspirert fra PINTEREST Jeg liker å bli inspirert fra mitt indre… Men jeg hadde ingenting som ville ut i går. Jeg er nok litt tom innvendig pga min dårlige helse… Så jeg var innom iallefall TRE forskjellige ideer som ikke blei til noe… Mens Tina valgte et bilde fra PINTEREST som hun tegnet ned på lerret og fikk veldig fint til. Bildet blei til og jeg fikk lov å beholde det Heldige meg
Det er så koselig å gjøre slike ting sammen Tina har lenge villet ha en slik malekveld sammen, men det har ikke passet før nå. Og jeg blei inspirert av henne og hennes ideer Kanskje kommer jeg til å plukke ideer fra PINTEREST en dag jeg også.
Her er bildet til Tina, som jeg har fått. Det minner meg litt om meg og min kjæreste. Og det passer jo fint – vi hadde 9 måneders-dag som kjærester i går
Når sommeren bare kommer snikende tilbake en høstdag i september… Søndagsturen går til Stryn – og en fjellgård på Hjelle. En tur jeg har hatt på lista lenge. Og en tur som passet helt fint denne dagen – ikke for lang og ikke for tung.. (vi brukte 40 minutter opp til gården) Rygg og fot tålte belastningen denne dagen Mestring i hvert et skritt !
Sommervarme!
Som et eventyr å komme til slike plasser.
Vi fikk en god samtale med mannen som forvalter Segestad gård.
Det var fristende å ta et bad her – men gjorde det ikke altså
Fokus…. balansetrening… hvor har den blitt av… balansen? Trene! Så her blei det en #yogapose
Så heldige vi er <3
Når vi kommer mot slutten av stien, nede, ligger det en del hytter til utleige, og her kan man virkelig nyte stillheten og utsikta
Hjelle hotell – det ligger så vakkert til. En perle!
Sjå deg rundt! Ser du det ikkje? Ser du ikkje det som ligger der i stillheita? Det som vokser langs stien og litt lenger bortenfor Silhuetter fra trær og gamle bygg Du ser berre dei trasige visne fargane og den lange vegen… Tungt å gå berre.. Du ser det ikkje
Målet var HOVDENAKKEN denne lørdagen… Men måtte gi opp i “halsen” før siste oppstigning Ryggen og høyre fot ville ikke mer… Og jeg har nå lært å lytte til kroppen, selv hvor surt det er å ikke nå målet. Litt nedtur må jeg innrømme det er og ikke klare det jeg på en måte har tatt som en selvfølge i mange år… men slik er nå en gang situasjonen nå….
Og på ettermiddagen susa vi oss en tur med båt til Ålesund. Ja, tantejente kom med seglbåt fra Shetland, og vi ville hilse på og se båten før den skulle videre nordover
Av og til tenker du kanskje bare å gi opp Av og til… Helt til du oppdager at det er noen som har det verre enn deg… Da tenker du; slutt å klage, dette går bra! Men av og til, er det ikke lov da, å gi opp litt.. Bare gnisten ligger der og ikke slukner.
En hjelpende hånd Det å hjelpe noen som trenger det Tilby – fordi du kan og har anledning Det er ikke så mye som skal til Og takknemligheten ligger tykt utenpå og inn i… Gleden av å kunne gjøre noe, når ingen andre kan Men du kan… Det er så lite som skal til, bare et ja..
Det er ikke så mye annet å si her, enn at den anbefales, for deg som liker krim. Enda en god bok fra Jo Nesbø, som handler om Harry Hole og de rundt han, og løse mordsaker – gamle og nye.
LIVET ER HER OG NÅ 
