Det slo meg her om dagen, når vi ikkje klarar meir. Når eg treng di hjelp gjennom dagen, slik du har trengt mi Slik min arbeidsplass har vore – der ei hjelpande hand har vore min arbeidsdag No er det din arbeidsdag plutselig Og eg treng muligens din hjelp
Når vi ikkje klarar meir, og kanskje blir sinte og frustrerte – gløymar kven vi er eller kor hen vi er Gløymar våre nærmaste – det kan skje… Då treng vi di hand Å stole på deg og det du bringar med deg inn i kvardagen
Ein dag kan det bli slik Og tanken gjorde meg litt trist Eg veit noko om kva som kjem og kanskje ikkje kjem… eller eg veit ingenting men veit kva som kan skje Kva som kjem oss i møte Og om du då er mi hjelpande hand
Det er ikkje berre alderdomen som treng ei hjelpande hand og tryggheit Livslang sjukdom uansett kva – der ein ikkje klarar seg sjølv – må ein stole på andre Legge livet sitt i andre sine hender Og då håpar eg du er den hjelpande handa som gjer dagen trygg for den som treng det
Når du vaknar neste morgon, strekkjer deg og tenkjer; var eg vaken i natt? Neeei var eg det? Har eg rett og slett sovet som ein stein?! So tungt har eg sovet, som ein stein Og det var då det slo meg dette med steinar og kvifor vi seier det slik Sover steinen? Er det fordi den berre ligg der, denne tingen, steinen.. Eg har i allefall sovet…
Den gir ikke slipp – når man nærmer seg bygget “HORISONT” – parkerer og nærmer seg inngangen og forbi Denne wow-følelsen av all den vakre kunsten Rita har anskaffet byggets innside og utside
Horisont er vel verdt et besøk, om du er i Herøy på sunnmøre. Pluss servering!
Fosnavåg og Mjølstadneset har fått ei ny perle
Her er et lite knippe av alt det vakre du kan se :
Dette bildet over er en favoritt og jeg falt pladask for det
Tok ikke bilder av så mye… Man må la det synke inn For dette kan ikke sammenlignes med noe annet – det må oppleves Vakker kunst ! Vakkert interiør!
Jeg sier bare GRATULERER og lykke til! Dette er lekkert fra ende til annen
Du veit det sig på og betalar seg kanskje neste dag, men der og då er det vel verdt Om det er trening, utearbeid av noko slag, “berre det sosiale ” eller andre ting… Du veit det sig på…
Man oppdager stadig nye og gode blogger å følge – og som man gjerne vil kommentere på.. Eller ikke kommentere? Jeg liker å kommentere – og ikke være “usynlig” Liker å vise andre at jeg har vært innom Sette et spor Jeg blogger for å formidle mine tanker, turer og sprell Det er dikt og bilder og et sammensurium av dagene Men det er gøy, og jeg trives med det
Blogge Dele Være åpen
Legge igjen spor og ikke være som et spøkelse som bare fyke rundt Jeg liker dette, å dele og lese – men kan også være et spøkelse av og til
Og mens det er morsomt for meg – går bloggen rett og slett av seg selv
Føler du at det er stress og plikt og slitsom – da kan det ikke være noe å blogge etter vel? Man gjør det som er hyggelig for seg selv – og deler det man har på hjertet, ikke?
Hvordan er det med deg?
Liker du å lese og sette spor eller skummer du bare igjennom og ferdig med det Om du finner noe interessant, noe som setter deg i forlegenhet eller får tankene til å fyke rundt og latteren til å boble
I dag – eller jeg har oppdaget den før – denne bloggen – men har jo ikke kunnet kommentere på den.. og i dag ville jeg gjerne legge igjen et smil – men det går ikke å kommentere.. Skal bloggen din være slik eller skal den være åpen i kommentarfeltet… Eller får mange så mye elendighet i kommentarfeltet at det rett og slett må være stengt?
Og en annen blogg jeg liker som er nyoppdaget, er ENKER
Og så er det alle de andre bloggene jeg leser hver eneste dag – og mange kommenterer jeg tilbake til – joda – jeg kan være litt slik fykende forbi uten å kommentere –
Det er noko med det, når ting fungerar og maskineriet er godt smurt Så er det noko med det når maskineriet fjuskar og sakkar akterut Det er noko med det, og ein merkar det Og du tenkjer; er det slik det skal være – dette maskineriet til stadigheit i ulage Opp som ein hjort og ned som ein lort – gong på gong Slitsamt og krevjande, fysisk og psykisk Prøv det den som vil…
Det er noko med det, å havne i uføre Uføre på så mong ein måte, når det gjelder helsa Når ein ikkje passar inn og kanskje ingen vil ha ein lenger Kort arbeidskapasitet og varigheit Sjukdom, nei det er ikkje morosamt – lite interessant
Det er noko med det – å gå i vegkanten og ikkje klare kome inn på midtlinja Uansett kor sterkt du siktar, sjenar du ut i sida og vaklar på kanten Men så er det slik då at det er mykje vakkert der ute i kanten også Det er det å oppdage det Oppdage seg sjølv og for alt det er verdt, prøve passe inn
Livet kan være langt og skjebner er så mange og sikta kan til tider være både og.. Det er noko med det, å oppdage vegkanten både til høgre og venstre, og sjå inn mot midten og sikte så godt det let seg gjere Det er kampar som skal kjempast både i seg sjølv og ute i verda Ein kamp om gongen er ikkje alltid enkelt Som regel er det tusenvis av kampar både i hodet og på utsida Det er noko med det når det løsnar og maskineriet er oppe og går
Av og til flyter det rett og slett over Alt du skal rekke, ordne, styre med og ha kontroll over Det står i kø og det kjennast ut som om det sakte går mot eit kaos-samanbråt System, notat, krysse av og det kjem nye gjeremål på toppen av det du allereide har sjekka ut og fekk eit oppløft av…
Phu… endå meir på lista… jaudå det går ditte… Sjekke ut – ferdig med den… eit mindre gjeremål Det er ikkje valsetakt akkurat i topploket men snarare raskaste polka So stilnar det og alt er over og ein sval bris valsar rundt
For lenge siden Ikke så lenge siden… men lenge nok til at de ikke er her lenger… mine besteforeldre.. Det var en gang da de var unge og spreke De slet for å få endene til å møtes De opplevde krigen – den banket ikke på døren, bare kom