Når ein kjenner at ein byrjar fungere Det strøymer over av engasjement og pågangsmot Ei god periode! Også blir ein overivrig og overdriv hakket meir enn ein burde Berre fordi ein kjenner seg på topp Og ting fungerar så mykje betre
Det er slik – at ein blir overivrig Også kjenner ein på det – at ein rett og slett HAR vore overivrig Og kanskje får ein liten nedtur? Fordi ein vil så mykje meir Klar for alt mogleg og må bremse akkurat her Her i svingen då det var på det høgaste giret Akkurat her i svingen må det slakkast ned
Roe ned Ein kunst i seg sjølv Kjenne på at no må ein vere forsiktig Passe på og ikkje øydeleggje det som er bygd opp Bremse i tide Spare på engasjementet og dele det ut i porsjonar Det er det som er kunsten disse dagar Spare – fordele og lytte
Akseptere at det stoppar opp Du kan gå dit men ikkje lenger Svelge unna ynskje om litt til og litt til Og ta vare på akkurat det ein klarar her og no Det er det som gjelder Så veit ein aldri kva framtidige meistringar kan verte Om ein tar vare på her og no – og ikkje brenner opp kruttet ved fyrste moglegheit
Stoppe i tide seier dei Og det er akkurat det som er nøkkelen her Lytte til kroppen, stoppe opp, roe ned og kvile Akkurat når ein føler ein er på veg tilbake Når ting ser ut til å fungere som før… Ikkje brenn det opp i all iveren Men ta vare på det og køyr sakte opp bakken Toppen er der
Har du sett denne nye filmen? Jeg var på kino i går – og så den…. barneselskap pluss noen voksne her og der.. 🙂 Kanskje var støyen fra salen innvirkende – og kanskje er vi i den generasjonen som har vokst opp med selveste OLSENBANDEN – bare litt for kritiske?
Hver enkelt tenker jeg gjør opp sin mening – og min mening er at den ikke var så bra som forventet. De gamle er best… men slik er det av og til – vanskelig å ta over noe ikonisk – om man kan bruke akkurat det ordet… IKONISK
Men du verden – nytenkning og moderne tider – det er jo slik det må bli Og den vokser seg nok inn i alle hjem, denne filmen også – og Kjell er god som gull!
Ser den vanlige mann i gata på kvinnen som flott og moden? Som de sa her på God morgen Norge i dag… At det er DET synet de fleste menn har om godt modne damer.. De som har kommet i overgangsalder – levd liv osv… Modne og vakre
Også er det vi selv som ser på oss med argusøyne og IKKE ser det som menn ser – den flotte modne damen.
Er vi så selvdømmende… selvkritiske.. vi tror at modne menn – menn generelt vil ha den yngre spenstige kvinnen – klippet ut av et moteblad… Og det gjør oss usikre på oss selv At vi ikke er “bra nok” plutselig – når vi kommer i en viss alder… Modne og erfarne på det meste… Og ikke ser oss selv for det vi er; vakre
Vi tenker oss selv ned?
Eller ser vi på oss selv som vakre modne kvinner midt i livet – attraktive som pokker!
Rekker ikkje eller… kanskje rekker begge deler Fleire ting og detaljar står for tur Kva ende skal ein starte i.. velge det eine eller det andre framfor det tredje Kva er viktigast å gjere fyrst eller sist Og tenk om ein gløymer noko Noko blir ståande igjen.. hjelp!
Berre det ikkje er ein sjølv som blir ståande igjen Ikkje gløyme seg sjølv Det viktigaste for å nå måla er at ein sjølv er med – henger på og klarar brasane Her og no – vil så gjerne men klarar ikkje Eller… klarar så vidt det er… hodet sprengjast av tankekøyr – hit og dit – framover og bakover til det er tomt – heilt tom og heilt stille Kor blei ein sjølv av..
“Ta deg sammen da menneske” Du må da klare noe…? Det kommer! Sakte men sikkert tilbake Til hva… selve livet – det som ER noe..? Vi vet det kanskje ikke, at uansett hvor vi er på vei; så er det DET som er livet – på veien – her og nå…
Det er interessant og spennende og givende å rusle på stier hele året – ja altså… gå de samme stiene til forskjellige årstider – og se forandringene
Det er midt i uka – som bloggeren VERALYNN sier i sitt innlegg 🙂
Det var meldt lyn og torden på YR – i dette området, så vi tok turen så tidlig som mulig. Nesten opplett hele turen – bortsett fra mot slutten, og da kom paraplyen frem en stund
Høsten markerer seg og setter seg godt til merke Alt forandres nå…
Mamma sine bøker.. Det blei mine bøker… Å se hva HUN hadde som liten og hva jeg fikk se igjennom og leke med Med forsiktighet… Nei, du ser at JEG har herjet med disse bøkene som har vart i ca 80 år
Du veit tida Klokka har ringt Det er på tide no, å stå opp Men du orkar ikkje Berre litt til… Det er så tungt Kroppen vil ikkje Morgontrøtt så det holder Ååååå gjeeesp… Må vel berre stå opp Sukk og stønn og akk og ve Kvar einaste morgon, same leksa Kvifor er det så tungt Så vanskeleg å lette på dyna og ta fyrste bevegelsen mot dagen Men no er det gjort Dagen har starta Gjeeeeesp Kor godt det skal verte å leggje seg igjen
Rusle blant og over stein, tang og tare og vakker kunst Naturen stråler Vi stråler om kapp? Vi prøver i alle fall – der vi deler tanker i små og større skala – universets mysterier Det er selve livet Godt å ha noen å snakke med Det er viktig
Og mens vi rusler der i sanden – og løfter øynene opp fra bakken, kommer lyset mot oss Sola leker blant skyene før den sakte sakker farten og blir til vakker marmor på himmelen Kunst Og vi er helt betatt
