Men ute på FLØ var det veldig lite på markene – så det blei en fin tur med hunden Leia og den rosa frisbee. Snøbyen kom da vi nesten var ferdig med turen
Kven er du og kva er du Når du sit og lurer på det Smerta har teke over Det er for mykje Alt gjeng innpå No må smertelindringa kikke inn så du kjem deg opp på ein liten topp av lykke Ein topp der smerta ikkje er framtredande Kven er du Og kjenner du er mektig lei av alt
Du er sliten av å halde hode over vatnet Du kjenner på det, slitenheita men viser den sjeldan utad Du går på dine piller som tek brodden til tider Andre tider tek den eigentleg ingen ting Men der er lysglimt Du higar etter lykka minutt for minutt Og slit deg ut Men held deg oppe på vegen under toppen Likar deg der Det er der det er godt å være Nesten oppe er blitt bra nok Men du verden så slitsomt
Kven er du og kva er du Du er deg og er veldig sliten Akkurat det veit du Men du står på For det er alltids nokon som har det værre enn deg Akkurat det veit du også veldig godt Det er berre det at ein blir så sliten av slitenheita Og då fer tankane alle stadar Du veit kven du er – det er ikkje noko med det Men av og til mistar ein motet og lurer på kva ein driv på med Det er berre det
Kva er det som gjer at det kjem ei nedtur Jau, det er når ein har hatt ein opptur det?? Når ein har gjort noko som har krevd ekstra Eller berre gjort noko Noko som krevar haudetrim og kroppstrim Berre den minste lisje ting kan være ein opptur – men fara er at det ligg noko og lurar Nedturen… Så tek vi den då… nedturen… og veit at det var oppturen som gjorde det Og det er ein opptur i seg sjølv det – å ta nedturen oppover igjen Må berre orke det!
Har du dei dagane då alt føles galt Det minste akk og ve får deg “nesten” til å fyke i flint Du kjenner at du må ta deg på tak, og telle sakte til ti Ikkje eksplodere no – ikkje…… Ein… to… tre….
Jepsipepsi Kjerringtanker fekk meg på andre tankar Løysinga var nær! Det gjelder å ikkje gi opp Eg såg for meg at solbrillene låg der i bakken eg falt, og fant ut at om eg kan ta turen opp skogen om eg køyrte til Bugarden, så slapp eg gå heile runda liksom Og som tenkt så gjort!
Og vi fekk oss ein flott tur, hunden Leia og eg Sakte oppover bakkane inne i skogen Nærma oss der eg meinte det var – og Leia stoppa – og der låg solbrillene midt i stien Fantastisk! Eg blei superglad! Solbrillene eg fekk av C var like heile Vi tok turen resten av bakken opp, og gjek ned til der “Mørdarbakken” går, og grus resten av turen ned til bilen Veldig fin lita runde i dag
Der låg dei!!
Var eigentleg forberedt på å IKKJE finne brillene – eller kanskje gå både opp og ned bakken for å leite. Men der låg de gitt Juhuuu!!
Mission completed!
Så då var det resten av turen då, og alt det vakre å få auge på
Det gjelder å ikkje gi opp – det er heilt sikkert
Utsikt mot øya, Runde
Det endte bra ditte her Godt med alt som er gjort rett og slett
Gårsdagens tur gjekk til et sted vi bruker gå til, sammen med C En vakker solrik dag i går – og det måtte bli en tur til fjells Husker ikke hva toppen heter – men det er akkurat passe å gå dit Opp turstien og ta til venstre og få fantastisk utsikt – det var målet
Så er det det, at mens man er ute og går, og kjenner på at det fungerer sånn passe greit, og returen begynner surre i hodet, kanskje det er like langt å fortsette på stien, motsatt, så det blir en runde… og kjenner etter at det føles greit for kroppen, returen må jeg jo ta uansett Og turen blir alt for lang – vi havner på sti der vi ikke har gått før – det blir bratt og dagen i går var dagen for et knall og fall – som muligens har gått bra… kjenner fortsatt etter .. om det er verre enn det er til vanlig – vet ikke helt…
Kanskje det verste var at jeg mista solbrillene jeg fikk av C Men jeg orket ikke gå tilbake, for det var bare oppover – og vi hadde et godt stykke å gå, da jeg oppdaget dette, at solbrillene ikke satt på hodet.. Søren klype – så surt… men jeg har ikke brudd noen steder – det er vel det viktigste!
Her er turen: (og solbrillene mens de ennå satt på hodet…)
For en herlig dag!
En pust i bakken og bare nyte utsikt og stillhet
Her har vi aldri gått før…
Vurderingen om å rusle tilbake for å lete etter de fine solbrillene ble skrinlagt Jeg hadde ikke klart ett eneste skritt oppover bakke – det blei nok å bare komme seg hjem Ennå en gang blei det å bite over mer enn jeg burde – og resten av dagen og kvelden var jeg bare sliten Lærer aldri? Vil for mye
Men fornøyd selvfølgelig – for turen og det vakre været Gleden jeg følte da vi var på toppen – og ruslet nedover, er ubetalelig Alt det andre kommer som ekstra regninger som må betales langs med
Rutiner er godt å ha Når ein ikkje kjem seg på jobb Så jobbar ein heime Foran datamaskina eller med andre ting Trening er jobb – kome seg over dørstokken er jobb… Det er nok å ta seg til med sjølv om ein “berre” er heime…
Det er ein jobb i seg sjølv å kome seg opp om morgonen Det er ein jobb til tider å prøve være sosial Det er ein jobb å klare seg igjennom dagen Det er ein jobb, og den er ganske slitsam til tider Og av og til undras ein på om ein kjem seg igjennom den eine dagen Og er superglad når ein kan leggje hode ned på puta og lukke augene
Så vaknar ein opp neste dag etter entan ei god eller dårleg natt Slik er det med den saka Også startar alt på nytt Rutiner Rutiner er så viktig å få inn i kvardagen Det er redninga Vite kva ein skal gjere – og i kva ende ein skal byrje Rutiner – takk og lov for dei