Kroppen er sliten og hodet er slitenâŠ. det er bare sĂ„nn⊠nĂ„r nervesmerter og slikt, tar over â men ute pĂ„ FlĂž med bĂ„l, lysvog glĂžgg â bare lytte til havet og stillheten â det gir smĂ„tt om senn energi â€ïžđ
Â
Vakkert lys
Â
I sprekken der, sees Kvalsvika i det fjerne
Â
Vakre formasjoner, flotte steiner og farger om en annen
vĂŠr deg selv i det minste prĂžv det, tenker du, og snur ryggen til klarer det bare ikke noe hvisker langt inne i hodet ditt; ikke bra nok annerledes vĂŠr modig vĂŠr akkurat den du vil vĂŠre men samfunnet liker det ikke inn i deg er du ânormalâ kan vĂŠre deg selv men det er ikke nok det er ikke ok hvorfor fĂ„r du ikke utfolde deg som den vakre blomsten du er vĂŠr deg selv, uten Ă„ bli trĂ„kket pĂ„ Ă„ vĂŠre eller ikke vĂŠre, det er spĂžrsmĂ„let vĂŠr modig vĂŠr klok vĂŠr akkurat den du vil vĂŠre vĂŠr vakker i deg selv vĂŠr unik du bestemmer eller ikke vĂŠrâŠ.
Â
Â
Â
Dette var min tolkning til 2. januar og tema: VĂR
Vi rĂžykte pĂ„ dass Nokon holdt vakt og vi tente pĂ„ en rĂžyk som gjekk pĂ„ deling Det stod fleire av oss jentene inne pĂ„ eit do Vi sat og stod og nokre stod pĂ„ do-lĂ„ka NĂ„r alarmen gjekk: âlĂŠrar i sikteâ â var det Ă„ slukke rĂžyken, âstompeâ den og legge i tobakkspongen, eller kaste den i do, og trekkje i snora GĂ„ rolig ut av doen og vaske hendene âDet luktar rĂžyk herâ Gjorde det det?? SeriĂžst Det stinka helt sikkert Men vi stod der som englar og forstod ingenting Nei, rĂžyk nei, det visste vi ikkje noko om⊠Vi blei aldri tatt â men⊠Kva var sĂ„ viktig med Ă„ stĂ„ pĂ„ jentedoen Ă„ rĂžyke? Vi var dei kule? Flokk-mentalitet Det var tider detâŠ. Ungdomsskulen og smugrĂžyking Ein hadde ikkje meir spenning enn ein laga sjĂžlv Rart ein vart avhengig da?
OgsĂ„ var det lykka ved juleavslutning i niandeklasse Kva forbilde var vi for dei som kom etter oss Ja, den gong vi gjekk 7. til 9 klasse Og juletreet stod midt i hallen pĂ„ skulen â og vi gjekk rundt treet og song av full hals: âDet stĂ„r ni flasker Ăžll opp pĂ„ hylla, det stĂ„r ni flasker Ăžll opp pĂ„ hylla ogsĂ„ tar vi oss en Ăžll ogsĂ„ tar vi oss en Ăžll, det stĂ„r Ă„tte flasker Ăžll opp pĂ„ hyllaâŠ.â heile vegen til null flasker Ăžll Det var da ingen julesang, men vi fekk synge oss ferdige Det var ikkje juleball den gongen
Det var ei rar tid der vi var vaksnare enn vi var Vi fĂžlte at vi visste alt, monge av oss Vi brydde oss ikkje om skule og vi skulle berre ut i arbeid Vi hadde ingen planar Jau, nĂ„kre hadde det, og hadde nok beyre vett enn mange av oss andre Men sĂ„nn var det ein gong pĂ„ den tida Utdanning â nei skulle verte heimeverande husfrue Finne mannen i vĂ„rt liv og verte gifte â det var draumen for monge
Alarmen gĂ„r, hĂžyr alarmen gĂ„r! Det var noko spanande med det Ă„ rĂžyke pĂ„ dassen Blei vi tatt? DU lukter rĂžyk! Nehei â det var ikkje megâŠ. Eg har berre stĂ„tt her egâŠ
En stille morgenstund 2023 har senket seg stille hen â og har allerede blitt et minne Inn har 2024 komt, bare med et knips
Hva bringer du med deg, du nye Är? Hva har du i troen og hÄpets sekk?
Viljen til Ä trÄ inn i enda et nytt Är, er god Et nytt Är med Äpne dÞrer, for de fleste Men mange mÞter stengte dÞrer La oss vÊre av de som er med og Äpner dÞrer Vi kan klare det!
Det nye Äret er i startfasa Smalt til med tusenvis av smeller og farger HÄper natten har fart godt med alle Og at de hunder og andre dyr, som tok pÄ flukt i panikk for raketter, har funnet veien hjem, eller funnet seg en lun hule Ä gjemme seg i, til de kan rusle hjem
Ett sekund, ett minutt, en time, en dag, en uke, en mÄned, ett Är og millionvis av hjerteslag
StÄ deg vel inn i dagen og det nye Äret La det bli et godt Är der troen og hÄpet finner nye veier Og at det blir stille, og vÄpner senkes til bakken
Â
â€ïžâ€ïžâ€ïž
I natt jag drömde, nÄgot som jag aldrig drömt förut Jag drömde det var fred pÄ jord, och alla krig var slut
Jag drömde om en jÀttesal, dÀr stadsmÀn satt i rad SÄ skrev de pÄ ett konvolut, och reste sig och sa
âDet finns inga soldater mer, det finns inga gevĂ€r Och ingen kĂ€nner lĂ€ngre till det ordet militĂ€râ
PÄ gatorna gick folk omkring och drog frÄn krog till krog Och alla drack varandra till, och dansade och log
I natt jag drömde nÄgot som jag aldrig drömt förut Jag drömde det var fred pÄ jord och alla krig var slut
I natt jag drömde nÄgot som jag aldrig drömt förut Jag drömde det var fred pÄ jord och alla krig var slut
Cornelis Vreeswijk
đŒđŒđŒ
Â
Ut pĂ„ tur, aaaaldri sur đ
Det nye Ă„ret er I gang, og bevegelse mĂ„ til! Tur med C bak ved Gamleeidet đ¶ââĄïžđ¶ââïžââĄïž
Det sĂ„ ut, pĂ„ avstand, at denne vinket til meg đ
Det er sĂ„ mange tanker SĂ„ mye som har skjedd Den gang vi stod i kirka, og jeg hadde fĂ„tt nye briller Det var pĂ„ ungdomsskolen, og vi skulle i begravelse En av vĂ„re fra ungdomslivet vĂ„rt, var gĂ„tt bort Og jeg stod der med nye briller FokusâŠ. Det var sĂ„ rart, hvor dro han
Â
Det er dette med de brillene Det var viktig der og da SelvfĂžlelsen opp i alt annet Den rare ungdomstiden da hormonene spratt og vi visste og kunne alt Var kloke og bedrevitende pĂ„ meget og mangt Og sĂ„ emosjonelle at halvparten hadde vĂŠrt nok Men vi lĂŠrte Og Gry Jannicke Jarlum kom med svart kajal og svart neglelakk Der var jeg â tok etter â svart kajal og svart neglelakk Noen syntes jeg var âskummelâ â hva nĂ„ det enn betydde, med den svarte neglelakken Jeg fĂžlte meg kul âSvake menneskerâ Og vi rĂžkte og var âsvakeâ og kuleâŠ
Â
Ten-Ă„r og ungdomsĂ„r og vi hadde ikke peiling â eller vi hadde all peiling.. Vi hadde dagen som kom og dagene som gikk Fremtiden og utdanning var langt vekk Men vi skulle bli noe â og noen var mĂ„lrettet Noen gikk husmorskolen, som det het den gangen Husmor kunne jeg nok bli, men husmorskole, neitakk Jobb var tingen Tidlig krĂžkes⊠og utdanning var ikke spĂžrsmĂ„l Ikke fĂžr fagbrevet kom Da mĂ„tte vi gĂ„ skole vi som ikke hadde tatt den sĂ„ alvorlig Hvor gikk veien og veiene Hit og dit og frem og tilbake og pĂ„ kryss og tvers Over alt
Â
Og vi er her vi er pĂ„ grunn av valgene vi har tatt eller ikke tatt Noen har klart seg bedre enn andre og andre igjenâŠ. Det er livet det Dette Ă„ klare seg igjennom Fra den dagen med de nye brillene, i kirka, til i dag Valgene Noen har klart hele reisen hit og andre ikke VĂ„r generasjon, voksne Hva har vi fĂ„tt og hva har vi gitt videre Verdiene
Â
Ungdomstiden var tĂžff for mange â den er tĂžff Realiteten der og da, og alt som skjedde var sĂ„ sterkt Telefonen pĂ„ gangen; âdet er telefon til deg!â Kontakten via brev og lapper da det ikke fantes tekstmeldinger pĂ„ telefon Virkeligheten I dag er vi den neste generasjonen â og det er lenge siden jeg fikk de fĂžrste brillene, og stod i kirka og ikke hadde fokus Fokus Det har komt sigende med livet