Kroppen er sliten og hodet er slitenâŠ. det er bare sĂ„nn⊠nĂ„r nervesmerter og slikt, tar over â men ute pĂ„ FlĂž med bĂ„l, lysvog glĂžgg â bare lytte til havet og stillheten â det gir smĂ„tt om senn energi â€ïžđ
Â
Vakkert lys
Â
I sprekken der, sees Kvalsvika i det fjerne
Â
Vakre formasjoner, flotte steiner og farger om en annen
vĂŠr deg selv
i det minste prĂžv det, tenker du, og snur ryggen til
klarer det bare ikke
noe hvisker langt inne i hodet ditt; ikke bra nok
annerledes
vĂŠr modig
vĂŠr akkurat den du vil vĂŠre
men samfunnet liker det ikke
inn i deg er du ânormalâ
kan vĂŠre deg selv
men det er ikke nok
det er ikke ok
hvorfor fÄr du ikke utfolde deg som den vakre blomsten du er
vÊr deg selv, uten Ä bli trÄkket pÄ
Ä vÊre eller ikke vÊre, det er spÞrsmÄlet
vĂŠr modig
vĂŠr klok
vĂŠr akkurat den du vil vĂŠre
vĂŠr vakker i deg selv
vĂŠr unik
du bestemmer
eller ikke
vĂŠrâŠ.
Â
Â
Â
Dette var min tolkning til 2. januar
og tema: VĂR
Vi rÞykte pÄ dass
Nokon holdt vakt
og vi tente pÄ en rÞyk som gjekk pÄ deling
Det stod fleire av oss jentene inne pÄ eit do
Vi sat og stod og nokre stod pÄ do-lÄka
NĂ„r alarmen gjekk:
âlĂŠrar i sikteâ â
var det Ă„ slukke rĂžyken, âstompeâ den og legge i tobakkspongen,
eller kaste den i do, og trekkje i snora
GĂ„ rolig ut av doen og vaske hendene
âDet luktar rĂžyk herâ
Gjorde det det??
SeriĂžst
Det stinka helt sikkert
Men vi stod der som englar og forstod ingenting
Nei, rĂžyk nei, det visste vi ikkje noko omâŠ
Vi blei aldri tatt â menâŠ
Kva var sÄ viktig med Ä stÄ pÄ jentedoen Ä rÞyke?
Vi var dei kule?
Flokk-mentalitet
Det var tider detâŠ.
Ungdomsskulen og smugrĂžyking
Ein hadde ikkje meir spenning enn ein laga sjĂžlv
Rart ein vart avhengig da?
OgsÄ var det lykka ved juleavslutning i niandeklasse
Kva forbilde var vi for dei som kom etter oss
Ja, den gong vi gjekk 7. til 9 klasse
Og juletreet stod midt i hallen pĂ„ skulen â og vi gjekk rundt treet og song av full hals: âDet stĂ„r ni flasker Ăžll opp pĂ„ hylla, det stĂ„r ni flasker Ăžll opp pĂ„ hylla ogsĂ„ tar vi oss en Ăžll ogsĂ„ tar vi oss en Ăžll, det stĂ„r Ă„tte flasker Ăžll opp pĂ„ hyllaâŠ.â
heile vegen til null flasker Ăžll
Det var da ingen julesang, men vi fekk synge oss ferdige
Det var ikkje juleball den gongen
Det var ei rar tid der vi var vaksnare enn vi var
Vi fĂžlte at vi visste alt, monge av oss
Vi brydde oss ikkje om skule og vi skulle berre ut i arbeid
Vi hadde ingen planar
Jau, nÄkre hadde det, og hadde nok beyre vett enn mange av oss andre
Men sÄnn var det ein gong pÄ den tida
Utdanning â nei skulle verte heimeverande husfrue
Finne mannen i vĂ„rt liv og verte gifte â det var draumen for monge
Alarmen gÄr, hÞyr alarmen gÄr!
Det var noko spanande med det Ä rÞyke pÄ dassen
Blei vi tatt?
DU lukter rĂžyk!
Nehei â det var ikkje megâŠ.
Eg har berre stĂ„tt her egâŠ
En stille morgenstund
2023 har senket seg stille hen â og har allerede blitt et minne
Inn har 2024 komt, bare med et knips
Hva bringer du med deg, du nye Ă„r?
Hva har du i troen og hÄpets sekk?
Viljen til Ä trÄ inn i enda et nytt Är, er god
Et nytt Ă„r med Ă„pne dĂžrer, for de fleste
Men mange mĂžter stengte dĂžrer
La oss vĂŠre av de som er med og Ă„pner dĂžrer
Vi kan klare det!
Det nye Ă„ret er i startfasa
Smalt til med tusenvis av smeller og farger
HĂ„per natten har fart godt med alle
Og at de hunder og andre dyr, som tok pÄ flukt i panikk for raketter, har funnet veien hjem, eller funnet seg en lun hule Ä gjemme seg i, til de kan rusle hjem
Ett sekund, ett minutt, en time, en dag, en uke, en mÄned, ett Är og millionvis av hjerteslag
StÄ deg vel inn i dagen og det nye Äret
La det bli et godt Är der troen og hÄpet finner nye veier
Og at det blir stille, og vÄpner senkes til bakken
Â
â€ïžâ€ïžâ€ïž
I natt jag drömde, nÄgot som jag aldrig drömt förut
Jag drömde det var fred pÄ jord, och alla krig var slut
Jag drömde om en jÀttesal, dÀr stadsmÀn satt i rad
SÄ skrev de pÄ ett konvolut, och reste sig och sa
âDet finns inga soldater mer, det finns inga gevĂ€r
Och ingen kĂ€nner lĂ€ngre till det ordet militĂ€râ
PÄ gatorna gick folk omkring och drog frÄn krog till krog
Och alla drack varandra till, och dansade och log
I natt jag drömde nÄgot som jag aldrig drömt förut
Jag drömde det var fred pÄ jord och alla krig var slut
I natt jag drömde nÄgot som jag aldrig drömt förut
Jag drömde det var fred pÄ jord och alla krig var slut
Cornelis Vreeswijk
đŒđŒđŒ
Â
Ut pĂ„ tur, aaaaldri sur đ
Det nye Ă„ret er I gang, og bevegelse mĂ„ til! Tur med C bak ved Gamleeidet đ¶ââĄïžđ¶ââïžââĄïž
Det sĂ„ ut, pĂ„ avstand, at denne vinket til meg đ
Det er sÄ mange tanker
SĂ„ mye som har skjedd
Den gang vi stod i kirka, og jeg hadde fÄtt nye briller
Det var pÄ ungdomsskolen, og vi skulle i begravelse
En av vÄre fra ungdomslivet vÄrt, var gÄtt bort
Og jeg stod der med nye briller
FokusâŠ.
Det var sÄ rart, hvor dro han
Â
Det er dette med de brillene
Det var viktig der og da
SelvfĂžlelsen opp i alt annet
Den rare ungdomstiden da hormonene spratt og vi visste og kunne alt
Var kloke og bedrevitende pÄ meget og mangt
Og sÄ emosjonelle at halvparten hadde vÊrt nok
Men vi lĂŠrte
Og Gry Jannicke Jarlum kom med svart kajal og svart neglelakk
Der var jeg â tok etter â svart kajal og svart neglelakk
Noen syntes jeg var âskummelâ â hva nĂ„ det enn betydde, med den svarte neglelakken
Jeg fĂžlte meg kul
âSvake menneskerâ
Og vi rĂžkte og var âsvakeâ og kuleâŠ
Â
Ten-Ă„r og ungdomsĂ„r og vi hadde ikke peiling â eller vi hadde all peiling..
Vi hadde dagen som kom og dagene som gikk
Fremtiden og utdanning var langt vekk
Men vi skulle bli noe â og noen var mĂ„lrettet
Noen gikk husmorskolen, som det het den gangen
Husmor kunne jeg nok bli, men husmorskole, neitakk
Jobb var tingen
Tidlig krÞkes⊠og utdanning var ikke spÞrsmÄl
Ikke fĂžr fagbrevet kom
Da mÄtte vi gÄ skole vi som ikke hadde tatt den sÄ alvorlig
Hvor gikk veien og veiene
Hit og dit og frem og tilbake og pÄ kryss og tvers
Over alt
Â
Og vi er her vi er pÄ grunn av valgene vi har tatt eller ikke tatt
Noen har klart seg bedre enn andre og andre igjenâŠ.
Det er livet det
Dette Ă„ klare seg igjennom
Fra den dagen med de nye brillene, i kirka, til i dag
Valgene
Noen har klart hele reisen hit og andre ikke
VĂ„r generasjon, voksne
Hva har vi fÄtt og hva har vi gitt videre
Verdiene
Â
Ungdomstiden var tĂžff for mange â den er tĂžff
Realiteten der og da, og alt som skjedde var sÄ sterkt
Telefonen pĂ„ gangen; âdet er telefon til deg!â
Kontakten via brev og lapper da det ikke fantes tekstmeldinger pÄ telefon
Virkeligheten
I dag er vi den neste generasjonen â og det er lenge siden jeg fikk de fĂžrste brillene,
og stod i kirka og ikke hadde fokus
Fokus
Det har komt sigende med livet