Vi kan velge
Velge å stå utenfor eller gå inn
Det viktige er at vi kan velge
Velge, å stå for det
Velge, å angre
Velge, å vakle
Velge, å få avslag
Velge, å gå bort fra det
Velge, å stå standhaftig som en tinnsoldat
Vi kan velge
Vi kan ta valg
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
10. november 2023
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
🌊🏊 SØNDAGSAKTIVITETER 🚶♀️➡️❄️
Det lysnet av dag og hodelykt var ikke nødvendig ved Osnessanden i dag tidlig klokka 09.00 😃
Klare for dagens bad!
Og litt hagl mot slutten gjør ingenting
Godt med alt som er gjort 👏
Pluss 4 grader i sjøen beit fra seg i dag, men godt for kroppen er helt garantert
Så til dagens tur ute i vår natur 🩷
Med brodder på, pga nytt snøfall og frost 🩵
I dag, følelse av å gå motstrøms
Som om kroppen ikke vil være med
Det er uansett godt å være i bevegelse og kjenne på litt mestring 😊
Lag deg en god søndag 🙏
FRODITHS LILLE JANUAR-MORO
Dag 14 = Øyne
Forventningsfulle øyne
Har du kjøpt med deg noe?
Noe “bya-godt”
Øyne som glitrer av forventning og spenning
Og der, en kjærlighet på pinne
Store øyne fulle av glede
Øyne som smelter inn i kjærlighet på pinne
De vakreste farger og smaker
Øyne fulle av sukker og kjærlighet,
og det spinner rundt og rundt og rundt
Øyne som fikk som forventet
Store øyne
Tok du ikke med bya-godt?
Glemte du det
Øyne som ikke tror hva de hører
Øyne som gledet seg en hel dag sammen med hele kroppen
Kanskje en kjærlighet på pinne eller noe annet
Uansett noe drops eller godis
Bya-godt var spennende og stor stas
Men øyne av spenning sluknet gradvis
Skuffede øyne og sammenfallet kroppsholdning
Glemt det
Såre øyne snur ryggen til og går
Skuffede øyne som blinket vekk en tåre
Forventningen var for stor denne dagen,
og øyne talte for seg
Dagens bidrag til frodiths lille januar-moro
Å føle seg litt ribba til skinne
Tomheitsfølelsen og verkelegheita eit stakket sekund
Eit blaff av tusen følelsar som slit om plassen
Så eit stort steg – framover
Det er vegen å gå, framover
Late att døra med takksemd,
og den andre døra står på vidt gap
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
8. november 2023
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
FLØSTRANDA I DAG
Regn, og sludd…. opplett akkurat på turen
Havet slår mot land og lager sjøsprøyt
En liten tur – bedre enn ingen tur 😀
Mye energi her 🌊
Wohoooo😃
Herlig!
🙏
FRODITHS LILLE JANUAR-MORO
Dag 13 = Hender
Latter og hender om ein annan, der ved stranda
Leike i graset, byggje sandslott i strandkanten,
og kanskje ta nåkre symjetak
Varsamt stryk hendene gjennom graset
Kvart eit strå kitlar mot huda
På vegen heimover etter ein solrik dag,
hender samanfletta og trygge
Ein liten blome i håret, frå ei vakker lita hand
Grasstrå heng fortsatt att etter leiken i graset,
og små sandkorn trillar lett som sukker
Ein bukett med ville blomar har komt i vatn,
og ivrige små hender har falt til ro
Enda ein dag er over der hender møter hender,
og det hender så mangt og meget
Enda et bidrag er i boks 🤸♀️
Kvifor var det så tøft å røyke
Eg skulle i allefall byrja røyke når eg starta på ungdomsskulen
Det sa eg då eg gjekk på barneskulen, til eit søskenbarn
Ho minte meg på det då vi stod i døra til ungdomsskulen
“Har du byrja røyke no då”
Eg skulle bli slik dei på film var
Elegante røykara
Kor elegant det var, er eg ikkje heilt sikker på
Men til slutt var det ikkje elegant lenger, uansett
Og eg såg mot dei som ikkje røykte
Det var meir elegant det
Stinka gjorde dei heller ikkje…
Så slutta eg då
Etter mange kampar og år
Barndomsdraumen gjekk opp i røyk…
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2023
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
I dag er det midtvinters-dagen 😃
Og vi kjører på!
FRODITHS LILLE JANUAR-MORO
Dag 12 = Flaks
Flaks eller hell er positive utfall som skyldes tilfeldigheter, særlig uventet, ufortjent. Ordet er kjent i svensk fra 1880-årene, og kom til norsk omkring 1930. Det motsatte av flaks er uflaks. Flaks knyttes ikke bare til positive utfall, som å vinne i lotteri.
De gikk hånd i hånd,
nyforelsket og bare opptatt av hverandre
Veien var lang og kronglete, og det var et stykke igjen å gå
Men de somlet litt, uansett
Måtte holde rundt hverandre både titt og ofte
De lo og var så lykkelige
Så tiden den gikk
De skravlet i vei,
om alt de hadde sett på turen sin over fjellet,
og så på bildene de hadde tatt sammen
Så hørte de plutselig noe buldring, og forstod ingenting
Hva var det?
Jordskjelv?
Det ristet under føttene deres, og
de la seg ned ved en stein og holdt rund hverandre
Redde
Så stilnet det, og de løp resten av veien til bilen
De så det, før de kom frem til bilen
En stor stein hadde rast ned fjellsiden, og utløst et ras
Raset stoppet like før stien de stod på, og den store steinen hadde hoppet over veien og landet i grøfta på andre siden
Rett ved der bilen stod parkert
Ren og skjær flaks
De brøt sammen i gråt av takknemlighet for at ingen var skadet og i sjokk over det de nettopp hadde opplevd
Skjelvne og lettet kunne de kjøre derfra
De møtte en mann på traktor som var på vei opp, og forklarte hva som hadde skjedd
Og han sa: der hadde dere flaks – nesten som om dere hadde englevakt
Mitt bidrag til dagens utfordring 🙂
Ikkje åpne døra…
Det var alltid nokon, der ute i bygda
Nokon å stole på
Ei anna tid å vekse opp i
Vi var ikkje framande for kvarandre der
Alle kjente alle, nesten
Det var når nokon som ikkje haurde til, kom til bygda,
det vart framandt
Lat som du ikkje er heime
Ikkje åpne døra
Ein veit no aldri
Framandt
Det var det dei sa, dei som visste noko
Framandt,
i den vesle bygda ute mot havet
Når nokon framande kom, då kviskra det bak gardina og døra
Ikkje åpne døra, ein veit no ikkje….
Og åpna du døra, kanskje stod du igjen med noko du hadde kjøpt
Eit bilete eller ein ting til kjøkenet eller…
Best å ikkje åpne
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2023
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
