Vi kan velge Velge Ä stÄ utenfor eller gÄ inn Det viktige er at vi kan velge Velge, Ä stÄ for det Velge, Ä angre Velge, Ä vakle Velge, Ä fÄ avslag Velge, Ä gÄ bort fra det Velge, Ä stÄ standhaftig som en tinnsoldat Vi kan velge Vi kan ta valg
Forventningsfulle Ăžyne Har du kjĂžpt med deg noe? Noe âbya-godtâ Ăyne som glitrer av forventning og spenning Og der, en kjĂŠrlighet pĂ„ pinne Store Ăžyne fulle av glede Ăyne som smelter inn i kjĂŠrlighet pĂ„ pinne De vakreste farger og smaker Ăyne fulle av sukker og kjĂŠrlighet, og det spinner rundt og rundt og rundt Ăyne som fikk som forventet
Â
Store Ăžyne Tok du ikke med bya-godt? Glemte du det Ăyne som ikke tror hva de hĂžrer Ăyne som gledet seg en hel dag sammen med hele kroppen Kanskje en kjĂŠrlighet pĂ„ pinne eller noe annet Uansett noe drops eller godis Bya-godt var spennende og stor stas Men Ăžyne av spenning sluknet gradvis Skuffede Ăžyne og sammenfallet kroppsholdning Glemt det SĂ„re Ăžyne snur ryggen til og gĂ„r Skuffede Ăžyne som blinket vekk en tĂ„re Forventningen var for stor denne dagen, og Ăžyne talte for seg
Ă fĂžle seg litt ribba til skinne TomheitsfĂžlelsen og verkelegheita eit stakket sekund Eit blaff av tusen fĂžlelsar som slit om plassen SĂ„ eit stort steg â framover Det er vegen Ă„ gĂ„, framover Late att dĂžra med takksemd, og den andre dĂžra stĂ„r pĂ„ vidt gap
Latter og hender om ein annan, der ved stranda Leike i graset, byggje sandslott i strandkanten, og kanskje ta nÄkre symjetak Varsamt stryk hendene gjennom graset Kvart eit strÄ kitlar mot huda PÄ vegen heimover etter ein solrik dag, hender samanfletta og trygge Ein liten blome i hÄret, frÄ ei vakker lita hand GrasstrÄ heng fortsatt att etter leiken i graset, og smÄ sandkorn trillar lett som sukker Ein bukett med ville blomar har komt i vatn, og ivrige smÄ hender har falt til ro Enda ein dag er over der hender mÞter hender, og det hender sÄ mangt og meget
Kvifor var det sĂ„ tĂžft Ă„ rĂžyke Eg skulle i allefall byrja rĂžyke nĂ„r eg starta pĂ„ ungdomsskulen Det sa eg dĂ„ eg gjekk pĂ„ barneskulen, til eit sĂžskenbarn Ho minte meg pĂ„ det dĂ„ vi stod i dĂžra til ungdomsskulen âHar du byrja rĂžyke no dĂ„â Eg skulle bli slik dei pĂ„ film var Elegante rĂžykara Kor elegant det var, er eg ikkje heilt sikker pĂ„ Men til slutt var det ikkje elegant lenger, uansett Og eg sĂ„g mot dei som ikkje rĂžykte Det var meir elegant det Stinka gjorde dei heller ikkje⊠SĂ„ slutta eg dĂ„ Etter mange kampar og Ă„r Barndomsdraumen gjekk opp i rĂžykâŠ
Midtvinterdagen var opprinnelig en offerfest som fant sted ved fÞrste fullmÄne etter vintersolverv, eventuelt fÞrste fullmÄne etter fÞrste nymÄne etter vintersolverv. Dagen ble etterhvert fastsatt til solkalenderen i stedet for mÄnekalenderen, 28 dager etter vintersolverv.
Kopiert fra WikipediaÂ
Fredagsbadet i boks đ
Fire plussgrader I lufta
Ă tte eller ni grader ish i sjĂžen â om ikke lavere đ Kulden bet fra seg, sĂ„ kaldt var det okkesom đ
Herlig boost inn i dagen !
Regn i lufta, grĂ„tt og tungt, men herlig med saltvann pĂ„ kroppen đ
Flaks eller hell er positive utfall som skyldes tilfeldigheter, sÊrlig uventet, ufortjent. Ordet er kjent i svensk fra 1880-Ärene, og kom til norsk omkring 1930. Det motsatte av flaks er uflaks. Flaks knyttes ikke bare til positive utfall, som Ä vinne i lotteri.
Â
Â
De gikk hĂ„nd i hĂ„nd, nyforelsket og bare opptatt av hverandre Veien var lang og kronglete, og det var et stykke igjen Ă„ gĂ„ Men de somlet litt, uansett MĂ„tte holde rundt hverandre bĂ„de titt og ofte De lo og var sĂ„ lykkelige SĂ„ tiden den gikk De skravlet i vei, om alt de hadde sett pĂ„ turen sin over fjellet, og sĂ„ pĂ„ bildene de hadde tatt sammen SĂ„ hĂžrte de plutselig noe buldring, og forstod ingenting Hva var det? Jordskjelv? Det ristet under fĂžttene deres, og de la seg ned ved en stein og holdt rund hverandre Redde SĂ„ stilnet det, og de lĂžp resten av veien til bilen De sĂ„ det, fĂžr de kom frem til bilen En stor stein hadde rast ned fjellsiden, og utlĂžst et ras Raset stoppet like fĂžr stien de stod pĂ„, og den store steinen hadde hoppet over veien og landet i grĂžfta pĂ„ andre siden Rett ved der bilen stod parkert Ren og skjĂŠr flaks De brĂžt sammen i grĂ„t av takknemlighet for at ingen var skadet og i sjokk over det de nettopp hadde opplevd Skjelvne og lettet kunne de kjĂžre derfra De mĂžtte en mann pĂ„ traktor som var pĂ„ vei opp, og forklarte hva som hadde skjedd Og han sa: der hadde dere flaks â nesten som om dere hadde englevakt
Ikkje Ă„pne dĂžra⊠Det var alltid nokon, der ute i bygda Nokon Ă„ stole pĂ„ Ei anna tid Ă„ vekse opp i Vi var ikkje framande for kvarandre der Alle kjente alle, nesten Det var nĂ„r nokon som ikkje haurde til, kom til bygda, det vart framandt Lat som du ikkje er heime Ikkje Ă„pne dĂžra Ein veit no aldri Framandt Det var det dei sa, dei som visste noko Framandt, i den vesle bygda ute mot havet NĂ„r nokon framande kom, dĂ„ kviskra det bak gardina og dĂžra Ikkje Ă„pne dĂžra, ein veit no ikkjeâŠ. Og Ă„pna du dĂžra, kanskje stod du igjen med noko du hadde kjĂžpt Eit bilete eller ein ting til kjĂžkenet eller⊠Best Ă„ ikkje Ă„pne