Â
Ikkje Ă„pne dĂžraâŠ
Det var alltid nokon, der ute i bygda
Nokon Ä stole pÄ
Ei anna tid Ă„ vekse opp i
Vi var ikkje framande for kvarandre der
Alle kjente alle, nesten
Det var nÄr nokon som ikkje haurde til, kom til bygda,
det vart framandt
Lat som du ikkje er heime
Ikkje Äpne dÞra
Ein veit no aldri
Framandt
Det var det dei sa, dei som visste noko
Framandt,
i den vesle bygda ute mot havet
NÄr nokon framande kom, dÄ kviskra det bak gardina og dÞra
Ikkje Ă„pne dĂžra, ein veit no ikkjeâŠ.
Og Äpna du dÞra, kanskje stod du igjen med noko du hadde kjÞpt
Eit bilete eller ein ting til kjĂžkenet ellerâŠ
Best Ä ikkje Äpne
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
november 2023
Â
Â
#tankerblirtilord #minedikt #etdiktomdagen
2 kommentarer
Hihi, ja skummelt med fremmede…. den gang – som nĂ„…. đ
Jaa ikke sant đ