dette med å ta valg egne valg valg for fremtiden ikke enkelt og det kan bli feil hvordan vet man det da for man vet det ikke før man har prøvd det trasige er om man står i det til halsen fordi valget var feil men da vet man det da og må ta det tunge steget tilbake eller kave videre fremover og finne nye valg i rettere retning hvor nå det enn er man finner det ut langs med det er det som er finne det ut selv kanskje med litt hjelp noen forslag som gjør at det ikke blir slik “helt opp til halsen” om tråkket blei feil erfaring har man da fått og om man trengte det der og da ja det er vel diskuterbart og kanskje delbart erfaringer er delbare om andre er villige å ta i mot da kan veien bli annerledes lettere kanskje fordi den er erfart av andre enn en selv eller det er en selv som har erfart og delt videre uansett dette med å ta valg det var der vi var valg det er ikke enkelt og noen tar aldri egne valg de lar andre ta de for seg
Det skjer ting! Noe vokser seg til og blir spiselig etter hvert, mens annet har vært vakkert lenge, og synger på siste verset Sånn er det med den saken
Blodbeger for året… kanskje kommer det frø også i år?
Et lite fang av de gode plommene – kanskje blir det plommesylte i år også? Det er mye igjen på treet ennå – så vi får se 🙂 Disse skal spises og nytes i allefall 😀
Og plommesylte blei det også i år!
Mye plommer fra treet i hagen – men også plommer fra mors hage i Kvalsvika Det bugnet over av plommer i mammas hage – og vi kunne ikke la de gå til spille – selv om mye der ute ligger på bakken nå, pga vinden
Og i morga blir det enda mere plommesylte-produksjon 😀
tuppen og lillemor hjerterevyen romantikk det sanne måtte berre ha dei blada så spanande lesestoff for ei tenåringsjente slukte kvart eit ord og bilete historiane levde i fantasien drama kjærleik spaning eventyr kvar veke noko nytt glede seg til og glede seg over den gong då der draumane og håpet levde mellom linjene kanskje gjer dei det enno, draumane og håpet ja, kanskje enda meir
Denne minneboken er gammel og god! Har den jo ennå – og det er mange herlige minner derfra 🙂
Denne søljen jeg har på meg her – er gammel og god – litt vanskelig å se i bildet Arvet fra mamma den gangen – og har den i bruk i min vakre sunnmørsbunad – alltid hengende under “martha-knappen” i halsen
Når du ikkje får sove Natta har vore lang nok Uro, smerte og hjartebank Morgonen er ikkje i startgropa ein gong Men det let seg ikkje gjere å sove meir Berre å stå opp Kroppen er uroleg, og kvifor, det kan være så forskjellig Kanskje dei to sjokoladeplatene Det kan være dei som går som eit hurtigtog gjennom kroppen Håpar varigheita på togbilletten er kort!
av og til har ein så mykje å seie det fossar over av ord og tonkar mens andre tider er det heilt stille ikkje ein einaste ting å kome på ikkje noko å nevne utan om været då…
Når noko syng på siste verset men du klarar ikkje gi slepp Det går no litt til, tenkjer du Det hanglar og går Og vil no sei at det susar og går også Min gamle laptop frå 2015 Ein flott Lenovo må vite
Eg hugsar det godt, for det var den sommaren pappa døde, og det var den sommaren eg tok helsefagarbeidar-eksamen, som privatist I den samanheng, investerte eg i ein god laptop Det er heile NI år sidan Tenk at ein laptop varar so lenge då, når mobilane blir skifta ut snart kvart einaste år
Eg er veldig glad i min laptop Det går ikkje å lukke den igjen, då revnar den frå kvarandre – og kva som har skjedd, veit eg ikkje…. den er vel sliten av all skrivinga mi da…. hehehe
Men den susar Enn så lenge susar den Og ja, susinga er ikkje av det lave suset men av det høge slaget Og det går sååå sakte i svingane Å laste opp er ei historie for seg sjølv Men det går… Når eg slettar unna litt etter kvart, klarar den seg enn so lenge Ja, investere i ny kan eg kva tid som helst Men… den går no enno då….
Kanskje er det slik med andre ting og tang også… vanskeleg å gi slepp på Kanskje ikkje alt mogleg nei, men… nåkre ting held ein på lengre Dippeduttar varar ikkje evig, men det er ikkje vits å kjøpe nytt mens det enno funkar, tenkjer eg Og eg sit no i skrivande stund og tastar på tastane…
So er vi der, midt i august Om ikkje lenge startar skulane på igjen, monge syng på siste verset med hensyn til feriar og slikt Og det mørknar stadig tidligare Det har gått fort For fort? Det er vel slik det går, heile tida… men at noko som har vore kjekt har gått alt alt for fort… Mens det som er mindre kjekt går saktare? Hmmm….
Ooooobs skulle til å lukke igjen laptoppen…. men det går no ikkje… då ryk den i allefall 😀
Det er mange tilbakeblikk etter kvart Rare ting man har gjort der og då, rare ting man har skrevet ned, bilder også… Jaja tenkjer du… men slik var det Der og då var det det som gjaldt, også forandrar tida seg og vi med den Stoltheit over det, uansett, sjølv om noko er rart, så ligg der mykje godt også, i fortida
Stå deg vel der ute Lag dagen så fin som du bare kan Vær raus Og du – tusen takk for at du stakk innom her!
du snik deg inn det går det, å snike seg inn der ein veit det går, mellom to plankar i naust-veggen hemmeleg å halde kula mellom hendene kjenne lukta av salt sjø gamalt treverk det knakar litt frå betane oppe mot taket vinden susar og taukveilar vaiar
det vart monge stunder i naustet og nausta våre gøymeplassar ulovleg så klart vi hadde ikkje noko der å gjere blant alt av fiskeredskapar og anna men det var spenninga og at det var ulovleg, som trigga oss hysj nokon kan høyre oss ja, då nokon gjekk forbi på vegen, og ropte: er det nokon der?! kom dokke ut!
oppe på betane ulovleg så det held klatre slik – for tenk om du falt ned det var så mykje spanande ramsalt og oppmorkna men å site i færingen og late som du var på sjøen, det var artig med eit livbelte som hadde drege deg til botnen om du falt i sjøen
glaskula det var den som var magneten bak låste dører å få fatt i ei slik både hemmeleg og ulovleg men den kom i hus, både ei og to ei slik kule gav naseblod ein gong ja det er slikt som kan skje under leik på loftet
kula ligg i ei skuff den har vore med på livets reise glasgrøn utan tauverket rundt og den har si historie frå dei gamle nausta og fiskegarna no er dei ikkje meir alle er restaurert ikkje færingen ein gong lenge sidan vi er her fortsatt
Mette Josteinsdatter Kvalsvik 19. juni 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Færing er i Nord-Norge og på Vestlandet navn på små, tradisjonelle robåter for to personer, brukt til transport og fiske, og er rundt fem meter lange. Noen færinger kunne også ha seil. Færingen kan være av de eldste robåtene i landet, og var i bruk godt før vikingtiden og fram til 1960-tallet. kopiert fra nettet
