Det er høst-varme ute – med temperatur opp mot 18 grader eller mer Det kan skje det – at det er slike dager i oktober
Sykkeltur til Flø måtte det bli – og på veien ned bakkene, stopper jeg ved en elv – og fin trapp/sitteplass Har liksom ikke studert området så nøye før Det er så forskjellig man kommer over, på en sykkeltur
Den var jo litt morsom da 😀
Så er jeg på vakre FLØ
På tilbaketuren fikk jeg telefon fra Yvonne som satt og kosa seg på Ulstein, ved stranda der, så da syklet jeg dit rett og slett Jeg skulle egentlig stoppe ved moloen på Flø camping – men klart jeg sykler til Ulstein og slår av en prat med kjæresten til min eldste sønn 🙂 Sånn er det med den saken!
Det blei til at vi vasset litt i sjøkanten Virkelig herlig!
En kopp te – og deretter sykle hjem Mye av fredagen har gått – men mye er ennå igjen
Frosten tar tak og tærne er iskalde Likeså fingrene Iskalde Må finne varme Skrur opp temperaturen og finner pleddet Varmen siger på og frosten slipper taket Tærne og fingrene blir varme Så enkelt å få varme i kroppen Og du kommer i tanker over alle de som fortsatt fryser, er iskalde og ikke får frosten til å slippe Du er heldig
Målet som vart satt for ei stund sidan Jogge runda… Har enno ikkje klart målet Og det er ikkje sikkert eg klarar det Men eg prøvar litt av og til, å jogge Og eg tel – frå svingen startar eg, der over vegen frå Folkehøgskulen Joggar hundre steg, så går eg Joggar hundreogfemti steg, så går eg Slik går det bortetter vegen Heilt til eg økar til tohundre steg En to tre fire fem osv Og det går fint Så er planen å øke desse tala – knyte dei saman – og kanskje blir det til ei runde til slutt Eg likar faktisk å jogge, når eg føler for det Det er god trim, i mitt hode
Og det er vel slik at ein skal gjere det ein føler seg komfortabel med Ryggen likar det ikkje så godt, og ikkje høgre foten heller Difor blir det ikkje ofte at denne økta gjennomførast Men det skjer – og det er det som er det positive Det skjer!
Og så må ein berre bite i det sure graset/eplet, og tenkje at ein klarar det ein klarar? Men, det som er sikkert er; eg fortsetter å gå, gå raskt, jogge og rusle, gå sakte, bevegelse Det er viktig Ikkje stoppe opp Fortsette med det eg klarar Og, det er lov å ha mål å strekke seg etter Eg satsar på trening og aktivitet inne og ute Fjellturar til våren og slikt ellers Rett og slett ein så aktiv kvardag som overhodet mogleg Mestring!
Målet kan ligge der Det er ikkje så farleg om det ikkje vart nådd i år Sjølv om året ikkje er over enno, er det faktorar som tilseier at eg ikkje skal presse på Eg må ta det med ro
Uansett, trening – det er viktig Mål – det er også viktig Og av og til kan MÅL være diffuse
Så er midten av oktober passert Dagene, ukene og månedene fylles opp Av og til vet man ikke hva de har blitt fylt opp med, de forskjellige dager, uker og måneder Og andre tider vet man presis hva de er fylt opp av, sekund for sekund Tiden flyr og vi med den
Eller, kanskje går den så sakte som sirup, tiden Tiden flyr ikke, og du forstår ikke hva folk mener når de sier det Tiden står… du står i stampe Det skjer ikke noe, og dagene snirkler seg avgårde
Vi har vårt, alle Det tror jeg Eller, har vi det Noen har ingenting Noen har litt Andre igjen har alt
Noen dager er fulle av sorg Når tapet av noen blir for stort, og man føler man ikke orker mer Strikken tøyes og tøyes Du orker litt til Du lever videre Når du vet at noen mister sine krefter, litt etter litt Du ser det, og det er så lite du kan gjøre Sorgen over å miste noen, vite at man kommer til å miste noen, men akkkurat når, er ikke bestemt Uvissheten – og at det er godt å ikke vite
Det ligger i luften og dirrer Og du dirrer med, som en spent streng Klarer ikke slappe av Et “støng” i hjertet, det knyter seg litt, du vil ikke miste Tiden er ikke på ens side alltid Det er en tid for alt…. Men bare litt til… Det er den tiden….
Høsten har lagt et vakkert teppe over bakken Kommer vinden og blåser det vekk, eller får det ligge der og beskytte Det er en stund igjen, til vinteren slår til, men den ligger og lurer
Stå deg vel der ute og lag dagen så fin som du kan
når orda glepp på tungespissen best å skrive dei ned mens dei enno sit fast når du er midt i ei setning og ikkje kjem på ordet som kjem neste det står heilt stilt det enkle ordet som beskriv det du held på å fortelje også kjem du ikkje på det du ser ut som eit spørsmålstegn både du og mottakar tegnspråk kan du no ikkje – men fekting på høgt nivå og ei sakte haling mot land men der på land finn du ikkje det du er ute etter det ligg ingenting i enden på tauet ordet er og blir vekk du står i stampe hopp bukk over og sikt deg inn på noko lignande og der, der kom det midt i noko anna der kom ordet du mista på tungespissen det kravla seg opp frå haka hengande i ein tynn trå det var det du ville seie akkurat det ordet og tenk at det går an å bli så letta og lykkelig og mens samtalen er i gong ja kva anna enn skjer det igjen ord manglar rett og slett du leitar og forklarar og ja, du veit ikkje sant ja du forstår slik og sånn finn liknande beskrivelsar og kjem i havn på ein noko stortrande måte i alle dagar kva er det som skjer å famle i tåkeheimen tåkeheimen tåkeheimen er du der over
