folk er folk på godt og vondt gi plass! folk presser seg frem og vil foran i køa tråkker noen på tærne for å nå sine mål tuter høyt og iltert frem frem frem foran i køa folk er folk det er helt sikkert
folk vil frem koste hva det koste vil viker du? noen må alltid vike noen må gi plass for at folk skal komme seg frem folk er folk på godt og vondt
ser ned på noen og opp til andre får deg til å føle deg liten og svak men det er du som står bak og ser på et folkehav som ikke viker
For mykje opp i haude… Skuldra stivna til og sånn gjekk det med den treninga Men eg kan fare på trening når det måtte passe Men, det må passe for kroppen også
I går passa det med tur Runda mi Og det var godt
I ny regnjakke! Ny “Twentyfour Isbre Tre Lags Skalljakke” – og den er rosa! Så lenge som eg har vore på jakt etter ei rosa regnjakke… No er den her! Jepsipepsi!
Naturens kunstverk og dei småe detaljane
rosa ja… fint også
Og i dag skulle eg på treningssenteret Eg skulle bade… Så skulle eg det og så skulle eg det også… Så bala det seg til Og då vart det ikkje noko av noko Berre bal med alt Og det blåser ute, så det så..
Men so vart det bading allikevel 😅🏊 Berre hoppa i det! Fantastisk ❤️
God temperatur i sjøen 🙂 Og mens eg var der, kom to til som skulle bade 😀
Ein kopp te er berre lekkert etter eit bad
Men noko vart då gjort uansett, som var på tapeten Eg kom meg til ortoped for høgre hand/tommel Ein tur til Volda og time ved sjukehuset der
Kunne få behandling der og da; injeksjon kortison mellom tommel og pekefinger… – men sprøyteskrekk som jeg har – trakk jeg meg – og får komme tilbake hvis det blir uutholdelig 😄
Så nei, det står ikkje så værst til… Husarbeid har det også vorte noko av Ting som må gjerast rett og slett I morga kanskje, ein tur på treningssenteret Vi får sjå…
Det er det å lytte til kroppen Verte flinkare og flinkare til det… Trur eg…
det er rart kva ein “skumdott” i ei lita elv, kan dukke fram som…
noko må vi vel men anna må vi ikkje vi må ikkje være med på verken det eine eller det andre vi velger sjølve vi velger kva vi vil engasjere oss i og kva vi vil ta del i men noko må vi og anna må vi ikkje då er det det å finne ut kva vi må og ikkje må utan at nokon pressar på for det er vel der det ligg at nokon pressar på og vi ikkje klarar seie nei det vi må det må vi og det å seie nei er ein kunst eller er det ikkje nokon kunst å bli pressa til noko ein ikkje føler seg komfortabel med er ikkje bra men må vi så må vi
Høsten har slått til for fullt Langs stien er det ikke så mye aktivitet lenger All innhøsting er ferdig Bladene faller til bakken og lager herlige tumleplasser for større og mindre
September kan overraske, også denne gang Sommertemperaturen kom tilbake, og elva roet seg Det tørker litt i bakken
Om nettene er det duggfriskt – og når sola kommer opp tidlig morgen, er det tusenvis av vakker kunst langs stien Kunst av spindel…. De iherdige arbeidere – nesten et usynlig nett – men med dugg hengende, blir det vakker kunst selv om det ikke er noe morsomt med all spindelen
September altså! Pinni Konglefrø strekker seg mot sola og gjesper høyt
God morgen, hører hun bak seg, og skvetter til En nabo var kommet forbi Det er så masse spindel, sier naboen, har du sett, det er helt tett i tett Pinni ser seg om, og det er sannelig sant Det duver som hengekøyer over alt Og sola skinner så vakkert gjennom høstløvet
De tynneste tynneste tråer er spunnet og sola leker seg gjennom det ene spindelnettet etter det andre Det er som en bølge mot høstmorgenen En bølge av vakker kunst Men også litt skummel da Det er ikke noe morsomt å få i ansiktet
Det er så varmt! Skikkelig sommer i september Men, det er ikke første september det har vært slik, fortelles det Mang en gang har september kommet med varme dager, også oktober kan slå til slik
De begynner å våkne til liv langs stien Og alle er overveldet over all spindel som er rundt dem Noen synes det ser skummelt ut ja, mens andre igjen synes det er ren kunst
Varmen slår mot dem, og det foreslåes å bade i dammen som er igjen etter alt regnet som har vært De fleste vil bade Det er trygt der i dammen – og ingen står i fare for å være uheldige å flyte med strømmen En liten badekulp rett og slett
Det er en fin stund i strandsonen ved dammen Noen har tatt med mat, og det er selvfølgelig med blåbærsylte som pålegg, for de som vil ha det Det er mye igjen på lager, så alt blir ikke spist opp FØR vinteren
De bader og koser seg, og bare nyter denne gode høstvarmen
De får kjølt seg litt ned, noen og enhver, og Pinni har fått en god stund sammen med sine gode venner
Pinni Konglefrø takker for laget, og sier hun vil gå seg en tur Roper “hade” til de som er igjen der ved kulpen, og rusler avgårde på rotarystien Så fredelig
Noe surrer rundt hodet på Pinni, og det er et insekt som vil sanke nektar, ser det ut til Det finnes så mye spennende, tenker Pinni med seg selv Og så mye vakkert! I egne tanker, ser ikke Pinni hvor hun tråkker, og plutselig bare ligger hun der Hva skjedde?! Hun snublet visst Men hva snublet hun i?
Store røtter var det Pinni hadde gått seg på De stakk opp over alt, og hun hadde gått i egne tanker, og ikke sett seg for Hun fikk en rot rett i hodet, så hun falt i bakken Og snublet rett og slett over en stor sopp, i fallet At hun ikke så den da! Litt vondt i hodet har hun, når hun setter seg opp og kjenner etter, ellers er alt like helt heldigvis Når hun ser seg rundt, er det første som slår Pinni, at akkurat her har hun ikke gått før Kjenner ikke igjen stedet, selv hvor mye hun og vennene har saumfaret rotarystien
Pinni sitter mellom mange sopper Er noe av dette spiselig da, tenker hun med seg selv Ikke vet hun Hun er ingen sopp-kjenner, og ingen av vennene hennes er det, etter hva hun kjenner til
Det er en liten hule der også Ubebodd ser det ut til Hmmm er dette et sted noen kan flytte til, om det trengs? Ja, for det er jo ikke SÅ lenge siden noen måtte flytte lenger opp i stien, på grunn av alt regnet Og, dette så ut til å være et fint nytt sted, om noen trenger det Pinni ser seg om, og prøver memorere stedet
Det er mye sopp her, tenker Pinni, men, det er det nok flere steder, så det er IKKE noe kjennetegn, kommer hun til Hmmm Pinni løfter blikket, rusler litt bort fra stien, og der, i lysningen, ser hun det hun er ute etter Hun ser toppen av fjellet, hun ser treet, og hun ser et skille på stien, og en sitteplass for mennesker der Dette må være merket! Herfra er det bare å gå rett inn i lyngen – fra veiskillet – også er hulen å finne Det kan da ikke være vanskeligere enn som så, tenker Pinni med seg selv
Pinni har ikke vært så langt borte fra hulene før Ikke så nærme grusstien heller, på lenge Og når hun hører det knaser i grusen, løper hun inn i lyngen og mellom trærne igjen, og bare titter frem bak blåbærlyngen Det er mennesker som går fort forbi både ene og andre veien Og der var det noen med hund også, og det var like før snuten kom bort i Pinni, så nære var den, hunden, selv om den gikk i bånd Phu!
Best å finne veien tilbake til de andre Denne turen kan være et prosjekt for en av de andre dagene Finne tilbake til denne hulen, tenker Pinni med seg selv Og i det hun snur seg, og går mot soppen hun snublet over, kommer noen av vennene hennes gående, heseblesende, med redde øyne Er det her du er?! Vi blei så bekymret for deg! Vi fant deg ikke hjemme og ingen hadde sett hvor du gikk – så da bestemte vi oss for å lete etter deg Og de hadde jo heller ikke vært så langt inne i lyngen før, og blei overrasket og glade over hulen Pinni hadde funnet
Med ett høres et brak og tusen knas, og noe fyker forbi, med millimeters avstand Hva i alle dager!!! Det var en hund som løp der, uten bånd Åh herligheten – la oss komme oss i tryggere omgivelser roper de, og løper tilbake i den retningen vennene kom fra Heldigvis fant de lett inn på stien der de bor, og var lettet over at alle var like hele etter løpeturen
Nå var det flere som visste om den nye hulen, og Pinni slapp å memorere veien dit
For en dag og opplevelser Pinni er glad hun er uskadd Kunne jo virkelig gått galt der, da hun gikk seg på de røttene og falt over ende Pinni grøsser litt når hun tenker på det, og at hun kunne ha ligget der og ingen fant henne Takknemligheten over vennene og stedet de har sammen, synker inn, og hun blir varm om hjertet Venner som passer på
Når menneske veks Innvendig vekst Ryggen har vorte rank Stoltheit for eigen identitet Kampen om tilværelsen har stilna Menneske har rodd i land, og gått frå båten og inn i nytt liv
Det skin stoltheit Det skin glede Det skin ekte kjærleik Det skin kraft
Trua på seg sjølv, den må finnast ein stad Longt der inne, om menneske finn den Gå djupt nok Sjølvransaking Sjå deg sjølv og akseptere Det er då fjellet rasar saman, og det skin vakkert rundt din aura
En stille morgen med kaffe, radio og strikketøy Ja, for vi koser oss med strikk på en søndag Strikker DU på en søndag? “før i tida” var det ikke lov å strikke på en søndag…. er det mer lov nå? Jeg og vi gjør det uansett…. Sånn er det med den saken
Søndagen skrider frem og vi med den
Søndagsturen går til Østfold 🚘
Adri vært her før – og morsomt å dra til nye steder 🙂
Vi starter turen ved slusene
Så fascinerende – og de vakre fargene som viser seg frem nå!
Det er mye historie her…
Mette Meng… interessant!
Kafè next!
Det blir vel ikke så stor kopp på oss… 😀
Nå koser vi oss!!
Fotograf er Laila
Takk for oss, flotte Ørje 🍁
Så er vi hjemme igjen i Aurskog 👍
Tusen takk for turen, storesøs 🩷
🍂🍁🍂
Digresjon… Jeg gikk på folkehøyskole i Stavern, året 1984/1985 Fredtun folkehøyskole, sammen med ei flott dame fra Ørje Marit Mosbæk Fikk ikke tatt kontakt med henne denne gange, da jeg ikke kom på det før vi var ved kafeen Og ja, vi gikk forbi et skilt der det stod Mosbæk…. da slo det meg!
analysere overtolke for det var det som vart sagt ikkje sant nei det fekk du ikkje med deg er du sikker ja heilt sikker hørte du ikkje det då nei du må ha misforstått og du tenkjer var det ein misforståelse tolka du feil hørte du feil det gnager sjølvfølelsen får ein knekk ein knekk som ikkje gror det ligg og etsar til og frå kva vart sagt kva var meininga ååå kvifor ikkje berre ta lett på det trekke på skuldrane og la det gå hus forbi slik som alle andre gjer det lar det gå for det stemmer vel at du lar det gå du overtolkar ikkje analyserar vel heller ikkje kva meinar du med det
du ser det du ser og det er det du trur det er dèt du ser for kvifor skulle det ikkje være det det du ser når det virkelig er det du ser det er det som syns i bilete det er det som er beskrevet der og då du ser ikkje det andre det som er før eller etterpå du ser der og då og det er det som blir inntrykket det er det som blir kommentert holdninga blir deretter
Mette Josteinsdatter Kvalsvik juni 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Holdning er i sosialpsykologien en betegnelse for en tendens til å tenke, føle og handle positivt eller negativt overfor noe, som bestemte objekter, mennesker, ideer, verdier, med mer kopiert fra nettet
