Blikkfang

Den blei fanget av blikket hennes, fuglen,
og hun stod som frosset til jorden
Den lille fuglen satt der ytterst på grenen rett foran henne, og viste ikke tegn til å ville fly
En vakker liten fugl med de varmeste farger
Den stod der bare, og så henne komme mot seg
Hun turte ikke rette ut hånden, men så påfuglen hele tiden
Den skaket litt på hodet, så på henne, og begynte kvitre
Vagt til å begynne med, men så sterkere

En vakker melodi kom fra strupen på den lille fuglen, og hun stod som trollbundet
Kunne ikke se seg mett på denne lille vakre fuglen
Hva ville den
Ventet den på henne
Hvorfor
Så stilner kvitringen og fuglen flytter bittelitt på seg, og i det hun så vidt klarer røre ved hodet dens, flyr den av sted
Hun står med hånden utstrakt og føler så rart inni seg
Hun rakk å klappe den så vidt i det den fløy av sted
Den melodien – den lille fuglen – den lille kontakten – det var det vakreste blikkfang hun hadde opplevd

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
3. januar 2025

laget til bloggeren Utifriluft sin helgeutfording første helga i januar

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord