Til Høgskjerva og forbi,
i godt lag med flotte Laila
Med kaffe og litt mat, druer og torrfisk – kunne ikkje bli bedre tur det 🙂
Tusen takk for laget Laila – og den nydelige torrfisken!
Berre lekkert fra ende til annen!
Einaste Porschen/Porsen,
blir dette her! (Ingen sportsbil i sikte)
hehehehe plukke litt Pors å ta med hjem
Laila må sjekke om det er Pors på hjemtraktene eller om det “bare” er her i vik vi har slikt 🙂
Det er litt slik: Ut på tur aldri sur!
Mai er her, og bjørka er grønn,
hvitveisen nikker mot sola og markene er grønne med vakre sommerblomster
Nesten som om sommeren kom i april, og lurte oss litt, tenker Pinni med seg selv
For mai startet også med kulde
Det var ingen høye temperaturer langs rotarystien – heller mer slik nesten på null-punktet
Men, det har blitt sagt at mai kan være lunefull…
Pinni Konglefrø står og ser ut vinduet
Det har regnet i strie strømmer dag ut og dag inn – i evigheter, føles det som
Men nå er det stilt
Solen glimter til innimellom skylaga
Bjørka er vakker grønn,
og ennå er det ikke kommet til midten av mai
Det er nesten unormalt rart, tenker Pinni, men det har vel vært slik før om tidene også
Så sprekker det opp,
og himmelen blir blå mellom skylaga
Og med sol og blått på himmelen, kommer varmen sigende på i hula til Pinni
Når er det gjøken bruker komme, tenker Pinni for seg selv
Å høre dette “koko koko” er så gledelig, hvert eneste år,
men foreløpig har det vært ganske stille – det må nok bli litt varmere kanskje
Jaja…. det er uansett vakker fuglesang ute nå
Det kvitrer over alt
Pinni Konglefrø tar turen ut, for å nyte sola
Kjenne varmen bre seg
Det er flere enn hun som har tatt turen ut
Det er mye folk langs stien
Hunder som trasker ut og inn fra stien, og gjør sitt fornødne
Pinni har gått seg på mang en svart pose hengende i trær eller slengt fra seg rett på bakken
Så har hun tenkt at de har vel tenkt å plukke den opp på returen…
Neida –
de ligger der ennå de –
litt slitt av vær og vind –
de svarte posene med hundebæsj inni
Når de ligger på bakken blir de jo nesten som gjødsel ute i marka –
men om de putter hundebæsjen i poser og legger de fra seg i naturen – da er hele vitsen borte vekk
Pinni forstår seg ikke på mennesket
At de ikke plukker opp etter hunden er en ting – selv om de skal gjøre det,
men at de plukker opp og legger fra seg,
i en pose –
er jo helt uforståelig
jaja… folk er folk liksom
Nok om det,
og hun har ikke før tenkt tanken,
før hun går seg rett på en gedigen hundebæsj
Huff – hun rygger og går en annen vei – det lukter jo også
Hun hører latter fra barn som er ute og leker – og elva som fosser forbi
Fuglene kvitrer og himmelen er plutselig helt blå, uten en sky
Er det sommeren som er kommet allerede?
Det er bare å nyte det
Pinni går i sin egen verden, og mens hun går, siger det en eim av noe,
etter henne…
Hva er det, tenker hun, så lukter det virkelig sterkt rundt henne,
og hun titter ned
Pinni har tråkket rett i en hundebæsj,
uten å se eller legge merke til det,
og nå lukter det fælt
Pinni går til elva og skyller så godt hun kan
Irritert snakker hun høyt til seg selv,
og noen roper om det går bra med henne
Hun snur seg rundt, og der står en nabo og ser bekymret på henne
Pinni takker for omtenksomheten, og forklarer hva som var skjedd
Naboen rister på hodet og ler litt….
ja ja det var ikke verre enn så altså
Naboen trodde nesten Pinni holdt på å falle i elva…
Godt var det, at Pinni ikke gjorde det,
og nå var skoen ren nok
De slår følge hjemover på den hemmelige stien,
ved siden av rotarystien.
Stien ingen ser eller vet om,
utenom kanskje dyrene som er rundt
Det er sånn det skal være med den saken, med stien og “småfolket” som bor der
De er litt usynlige for mennesket
De er begge enige om at det ikke er noe morsomt å tråkke i bæsj,
uansett om det er fra katt, hund, sau eller ku
Så hører de det plutselig, begge, og stopper opp og lytter
“koko koko koko”
Det var gjøken!
Nærheit,
gir tryggheit
Tryggheit gir ro
Ro gir sjelefred
Sjelefred gir god atmosfære
God atmosfære gir glede
Glede gir lykke
Lykke gir kjærleik
Kjærleik gir sjølfølelse
Sjølfølelse gir håp
Håp gir framtid
Framtid gir moglegheiter
Moglegheiter gir gjentagelser
Gjentagelser gir system
System gir tvangstankar
Tvangstankar gir overtenking
Overtenking gir katastrofe
Katastrofe gir smellen
Smellen gir nytt startnummer
Startnummer gir ein ny sjanse
Ein ny sjanse gir håpet
Håpet gir framtid
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
6. april 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Endelig er hengekøya på plass!
Det er så herlig å ligge der og lese, eller bare lytte til stillheten rundt
Gynge frem og tilbake
Herlig
Og der, med ett; “koko koko”
Gjøken!
Så var den her igjen 😀
Av og til ser du berre omrisset av alt det vakre
Du veit det er der, men ser det ikkje tydelig
Tåka heng over landskapet, og du anar at sola er på veg ned
Du høyrer bølgene slå mot land
og fuglane svevar stilt
Du trur det er ein vakker solnedgang,
og når tåka slepp taket, ser du det
Det tek nesten pusten frå deg
Vakrare enn du hadde kunne forestille deg
Hodet er så vidt over kanten
Øynene skriker etter hjelp
Ingen ser din vei
Du synker, og klarer nesten ikke se kanten lenger
Panikk
Da tråkker du på noe, drar deg opp mot kanten,
og der,
endelig,
får du tak
Du står plutselig støtt med bena, og kjenner fast grunn under deg
Du har hodet over kanten og ser tydeligere
Det er ingen der som ser deg
Men du ser koppen og glasset, står der som alltid
Kaffe og vann, du må ha det
Sakte men sikkert går du gradene oppover
Stødigere og stødigere, med fast grunn helt opp til kanten
Så ruller du over kanten, og lander på siden
Latteren kommer som fra en løs kanon
Du klarer ikke stoppe
Du ler så krampen nesten tar deg
Du klarte det, med egen hjelp
Tankene dine tok deg hele veien tilbake til start
Med hodet over kanten, hele kroppen mer i vater, og med latter som sitter løst,
tar du et pust som går helt ned i magen
Du kjenner det, at pusten når bunnen, før den sakte siver ut
Du er tilbake
Kaffen er kald og vannet er lunkent,
men det gjør ingenting
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
31. mars 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Inspirasjon fra bloggeren BforB, en kopp kaffe og et glass vann
Sola siger rundt hjørnet til verandaen – og det er varmt i luften – og en sykkeltur ligger i luften – men hvor går ferden?
Joda – en tur mot Snipsøyrvatnet – og ned til Hareid og kanskje kjøpe is, og deretter heimover
Lang tur – som kun kan gjennomføres med EL-sykler!
For min og vår del altså!
En herlig tur med varme vinder!
En is vart det også, på vår ferd, susende langs veien
Og, en avstikker innom en “gammel kjenning” jeg ikke har sett på noen år 🙂
Koselig!
Et bad på Osnessanden måtte det bli – og i dag blei det kveldsbad!
Hanna og Gunfrid,
pluss meg –
og mange andre,
var også på stranden – og badet
En herlig søndag er på hell,
stå deg vel 🙂
På en av bøyene, der båten ligger fortøyd i sesongen – var det festet masse skjell
Blåskjell og andre skjell
Vakre farger!
Jeg blei helt fascinert av de 🙂
Det var så vakkert med lyset og alle de forskjellige fargene på skjella
Alt det flotte vi har i naturen da!
“bitteliten”
Her er “bitteliten” for meg denne helgen
Det er mye rart ute i naturen
Bitteliten, mindre og minst… og større
Alle har de en misjon….
Ein buffer for baksmell og ein buffer for framsmell
Ikkje sant?!
Då er du liksom forberedt på det meste,
som overraskelse eller impuls,
framom eller bakom
Phu, heldigvis tek du det med den største ro
Kunne vore krise, men det er ikkje noko å rope høgt om
Framsmellar og baksmellar, det er noko med det,
okke som
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
april 2025
