Serieskaper og regissør Mike White har gjennom to sviende gode sesonger gitt oss en bugnende buffé av bekmørke og raffinerte skråblikk fra luksushotellkjeden The White Lotus.
Den oppskriften gjentas i en tredje sesong som tar oss med til Thailand, og lar et nytt fengende og forferdelig rollegalleri sprekke i solsteken.
Som i de foregående sesongene starter historien med et lik. Deretter spoles det tilbake en uke, hvor et knippe gjester ankommer et helsefokusert White Lotus-hotell.
Meditasjon, mobilfrie fellesområder og velmenende hotellansatte tilfører raskt friksjon og frustrasjon blant gjestene. Det er en fryd å se feriefasadene smuldre etter hvert som gamle krangler, smålige gnisninger og dysfunksjonelle familieforhold koker over.
En av de ansatte sier at folk som kommer til Thailand vil enten gjemme seg for noen, eller så prøver de å finne noen. Den replikken treffer godt for sesongens tragikomiske lek med hva mennesker er villig til å gjøre når de føler seg truet eller fortapt.
Flere av gjestene bærer på hemmeligheter av den farlige og vanskelige sorten. Det gjør at det innledende mordmysteriet og perspektiver på døden stadig skylles til forgrunnen av serieopplevelsen. Her dukker også gamle kjente opp. kopiert fra NRKP3 Filmpolitiet Sigurd Vik seriekritiker
Det er folk over alt Folk du kjenner og folk du ikke kjenner Folk du aldri har møtt og folk du kanskje kommer til å møte Folk du har møtt og som du stadig treffer på, og folk du har møtt men aldri møter igjen Folk som har betydning og folk som ikke har betydning, for ditt liv Folk som gjør en innsats og folk som aldri gjør noe Folk, plassert over hele verden, innvirkning på ditt og mitt liv, på en eller annen måte Ikke alle, men alltid noen – så har folk betydning en eller flere ganger gjennom livet Folk setter spor i større eller mindre grad Folk er folk, på godt og vondt Det er så forskjellig hva folk liker Folk har absolutt ikke samme smak, tilnærming eller utseende Ulikhetene blant folk er tydelig, for det meste Folk er klær og klær er folk
Mette Josteinsdatter Kvalsvik mars 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Folk (også folkeslag, folkegruppe eller etnisk gruppe) er en betegnelse på en gruppe mennesker som har visse kulturelle eller sosiale fellestrekk, en felles identitet, slik dette blir forstått av gruppens egne medlemmer. kopiert fra nettet
Klær skaper folk. Nakne mennesker har liten eller ingen innflytelse på samfunnet. Klær skaper ikke kvinnen, og mangel på klær skaper ikke skuespillere. Kle deg så kostbart som din pung kan tåle, men uten luksus – rikt, men ikke glorete, for ofte kunngjør drakten hvem man er. kopiert fra nettet
Har besøk av storesøs Laila – og vi koser oss i godt lag vi 🙂 Men tiden veit vi ikkje så mykje om eigentleg…. Mamma innlagt Volda sjukehus og venter på en muligens avlastningsplass Hun er sliten, flotte mammaen min Sånn er det
I dag tar vi turen utover mot mine heimtrakter – bygda der eg vokste opp Noko må ordnast og anna ikkje…. og vi ruslar på minnenes veg ei stund
Det er fint
G O L L E N E S E T F Y R
Ein selfie må til vettu!
Søstrene sisters – fornøgde med turen
Og dei fleste veit at eg ikkje har søstre – men er velsigna med heile TRE eldre brødre Klart alle burde ha ei syste?! Eg har altså adoptert tre som eg kallar systre – og Laila er ei av mine systre Takknemlig for det
Storesøs 🩷
Ka ser du? Eg ser to som kyssar Og eg ser ein som sit og ser tankefullt utover Eller det kan være eit barn med ransel på ryggen Fantasien altså 😀
Sau er eigentleg alrigthte dyr…
Og at det var ein fin tur var vi einige om – og at det var passe bevegelse denne dagen 😀
Tiden går og vi består: Det betyr at tiden vil vise hva som er sant og hva som ikke er sant i en situasjon, og at tiden avslører sannheten. Det betyr at tiden kan være både hjelpsom og til hinder avhengig av hvordan man bruker den, og derfor bør man være bevisst på hvordan man bruker tiden sin. kopiert fra nettet
Ett pust i gangen eller to pust i stua… eller tre pust ved døra Ett pust i gangen eller ett pust av gangen Det kan jo tolkes som om du står i gangen og tar ett pust da Ikke sant! Så morsomt med ord, kan du tenke Leke deg frem og tilbake med ett pust i gangen eller to av gangen Nå må du ta det med ro Ett pust av gangen og du setter i gang et helt tankesett, alt på en gang Nok med ett pust i gangen
Du kjenner fortvilelsen eter seg innpå Lenger og lenger, inn til beinet Så tynt og så skjørt og så kjent og ukjent Augene er uklare, og andletet litt ukjent, men så kjent allikevel Du vil halde rundt, men det er ikkje noko å halde i Redd for å knuse kvart eit bein Det ytre, som du ser kvar einaste dag Kva veit du om det indre
Den sorga og fortvilelsen som ligg der, i årane Augene som vil dette igjen av trøttheit Hendene som ikkje klarar meir Føtene som ikkje bærer Kva er innafor der Og det gjer så vondt i bringa Kom tilbake som du ein gong var Men du er der, bakom det ytre Litt annsleis, men du er der Du saknar den du var, som har vorte litt gløymd opp i alt
Om du ikkje spør får du ikkje noko svar Så då spør du, og får svar Makta rår ikkje lenger og motlausheita har vorte så stor Du vil gi opp sjølv om du ikkje vil Du vil være hjå dine og sjå framgangen Men det har vorte tyngre og hjarte vorte svakare
Kvil deg, og du ser alt du vil gjere noko med Kvil deg, og du sovnar stille Somnen tek meir og meir plass Kvifor være så trøytt allvegs Mennesket maktar ikkje stor meir
Bobilen har fått navnet Olga Først kalte vi den “rustolga” fordi det er noe rust under bilen, og det har vært noe reperasjoner på den som ikke kanskje var forventet… men det er ikke så fint med rustolga – sa da blei det OLGA da 😀
